maskerade

Se så fint Løvlisjalet ble

@brittarnhild

Sist vinter fikk jeg en dag koselig besøk av Brit vie/Brit Strikkenerd. Vi strikket og pratet og spiste frukt, og jeg fikk gaver. Flotte strikkegaver. Blant annet ei hespe herlig grønt garn farget av NinaPetrina, og mønster til løvlisjalet av Strikkelisa. Jeg kjøpte et hespe naturhvitt for å ha som kontrast, og startet friskt på skjerfet. Kom et stykke avgårde før det sa bom stopp og prosjektet ble liggende i en strikkepose, langt nede i uferdige prosjekt-kurva mi.

Og der ble det liggende til vi skulle på hytta forrige helg. Værmeldingen var så som så, Terje skulle bruke helga til å snekre. Da visste jeg at det ville bli masse strikketid, så jeg pakket med meg mange ulike prosjekter. På bilturen utover fikk jeg invitasjon fra Merete i Strikk på Landet til å bli med i gruppa "sjaldilla" på Facebook, og dermed fikk jeg den inspirasjonen jeg trengte for å gjøre ferdig løvlisjalet.

Jeg er veldig godt fornøyd med resultatet, ikke minst etter vasking og blokking, men hvor mye jeg kommer til å bruke det er jeg litt usikker på. Jeg vet ikke helt, litt for romantisk til min stil kanskje? Men flott på mannekengdukken er det :-)

 

::::::::::::::::::::::::

Du finner mønsteret på ravelry her: løvlisjal

 

Litt justering på Leanders finkofte

@brittarnhild

Det er allerede over et år siden Leanders finkofte (det navnet har den fått nylig) ble ferdig. Jeg har skrevet om det flere ganger her på maskerade, blant annet her.  Den var for stor da den ble ferdig, så det er først nå i høst at Leander har begynt å bruke den. Stor stas for bestemor å se så fin gutt i sånn staselig kofte. Den er litt stor enda, men det som ble utfordrende da han startet å bruke den var at jeg har klipt av for mye rundt halsen sånn at halsåpningen rett og slett er blitt for stor. Ikke henger den pent, og jeg så fort at når Leander har jakken på seg blir han gående å stadig heise den opp på skuldrene.

Noe måtte gjøres, og i dag har jeg endelig fått gjort det. Løsningen ble to løse ribbestrikkede små stykker, litt avrundet trekant i formen.

Så har jeg sydd fast disse stykkene på innsiden av vrangborden.

En på hver side. Veldig enkelt, og forhåpentligvis virkningsfullt.

Her vises det kanskje litt bedre? Kofta har i alle fall blitt mye mer passformet nå. Har ikke fått prøvd den på Leander enda, og har derfor ikke festet trådene, bare forsøkt å skjule de så godt som mulig da jeg tok dette bildet :-)

Det er søndag, regnvær og ingen avtaler her hos oss i dag. En perfekt strikke- og lage mat fra hagen-dag. Har akkurat laget ferdig en jordsjokksuppe som vi skal ha til forrett. Har tatt bilder, og skal skrive om den en annen dag, i bloggen "Dagens lille grønne".

 

Sjal og mannekengdukke på hagevandring :-)

@brittarnhild

Jeg strikker egentlig ikke så mange sjal, har aldri gjort det, og bruker sjelden ullsjal, jeg er varm nok i nakken som det er med det tykke håret mitt. Men noen sjal blir det jo likevel da, ikke minst etter at jeg i februar startet denne regnbuestrikken min. Det store regnbuesjalet ble til da, har kalt det #engelskkonfektsjal. Strikket først et annet , som du kan se her, og så kom dette på pinnene. Fortsatt bare restegarn, i regnbuens farger, rillestrikk, det vil si bare rette masker fram og tilbake, to pinner svart, to pinner i en av regnbuens farger. Øker i starten og slutten av hver omgang, samt på hver side av en midtmaske på alle rettomgangene, strikker og stikker og strikker og strikker enda litt til, og vipps så har du dette sjalet.

Det lille sjalet, en sky, en drøm av et sjal, er ikke et regnbuesjal, men har mange av regnbuens farger. Det er mitt Air of Venezia-sjal, og hvorfor det heter det skal jeg fortelle deg i morgen (eller i neste blogg-innlegg, som jeg håper kommer i morgen)

Enn så lenge får du kose deg med noen flere bilder, av sjal, i hagen.......

 

Da kommer minnene av seg selv

@brittarnhild

Det bor ei gammel dukke hos oss. Til daglig har den plass på gjesterommet i kjelleren. Der sitter den tålmodig oppe på ei hylle, tenker tilbake på livet den har levd, lurer på hva som venter framover. Den hadde en gang i tiden ei rød hette av filt, og husker godt da den møtte ulven i skogen, på vei til bestemor med ei kurv med mat. Men det er lenge, lenge siden. Nå bærer hun tydelig preg av at hun ikke er ung lenger. Den røde hetta er borte, hårfestet har trukket seg bakover og kjolen er falmet. Da jeg gikk ned i kjelleren i dag for å hente den, ville hun først ikke være med, men så hørte hun at hun skulle få komme ut i hagen en tur, og da kom MonaLisa-smilet såvidt fram.

Det er høst nå, så selv om himmelen var blå og sola lyste ned på Akeleiehagen, var mosen på den store steinen midt i hagen kald og rå. Da var det godt å ha et sjal å sitte på. Et ullsjal, heklet for lenge, lenge siden av en bestemor til et av hennes mange barnebarn. Heklet med kjærlighet i hver maske, og helt sikker en bønn heklet inn både her og der også.

Den gamle dukka ble min for snart 40 år siden. jeg fikk den av en nabo som den gang, i 1980, var en gammel dame. Som lita jente gikk hun på arbeidsstue i Trondheim (et sted hvor jenter lærte søm, strikking og hekling, gutter lærte å snekre). Ikke stort mer enn 5 år, i 1905, laget hun denne dukken på arbeidsstuen, og så hadde hun tatt vare på den gjennom et langt liv.  Heldige meg som fikk arve den.

Sjalet var det bestemor som heklet til meg da jeg var ei lita jente, det må være heklet tidlig på 60-tallet. Himmelblått ullgarn, brukt og elsket i årevis. Enda i dag, nesten 60 år seinere, hender det at jeg legger sjalet over skuldrene, lar fingrene stryke over maskene, kjærtegner ulla, puster inn lukten og lurer på om jeg enda så vidt kan kjenne duften av hennes 4711. Det lukter i alle fall bestemor, og med lukt kommer minner. Gode minner.

Heldige meg som har både ei 100+ år gammel dukke, et 50+ år gammelt sjal og et hjerte fullt av gode minner.

 

De små, enkle favorittsjalene, og en skog full av kantareller

@brittarnhild

I skogen rundt hytta vokser det gull, i form av gule kantareller. Vi plukket med oss ei kurv da vi var på hytta for en måned siden, og nå hadde det jammen vokst opp nye. Alt regnet som har kommet i det siste har da vært godt for noe :-)

Jeg gikk ut rett etter frokost. Det var fortsatt litt kjølig da, så jeg tok på meg både sjal og pulsvarmere. men så kom sola opp, og med den varmen.

Og da oppdaget jeg hvor fint sjalet ble sammen med kantarellene. Fram med fotoapparat.

Det er disse små enkle sjalene jeg bruker mest. De gir litt varme rundt hals og øvre del av skuldrene, men blir ikke klumpete. Legger opp bare noen få masker, sju kanskje.......og legger ut masker på hver omgang. I starten og slutten av alle omgangene, både på nettside og vrangside, og på hver side av en midtmaske på rettsiden. Dette sjalet er strikket i 100g arietta (tror jeg det er jeg har brukt) Slett ikke stort, men perfekt for meg.

Akkurat nok kantareller ble det til kveldens middag, risotto, oppskrift fra retreatstedet Santa Maria a Ferrano i Toscana, hvor jeg til våren arrangerer strikkeretreat i samarbeid med Sofia Kammeborn.

 

Det beste hyttesjalet

@brittarnhild

Det er ofte iskaldt inne i hytta når vi ankommer fredag kveld. Hytta er ikke så stor så det tar egentlig ikke så veldig lang tid å varme den opp, særlig ikke nå når vi har lagt inn strøm. Men i veldig mange år var det kun den gamle jøtulovnen som ga varme. Da var det godt å kunne legge et tykt og godt sjal over skuldrene. Gabi i Tyskland, som i mange år var en kjær strikke- og lytte til opera-venn, skjønte behovet for et hyttesjal, og en dag, for mange år siden, kom dette sjalet i posten.

Lett og luftig, og samtidig varmt og godt.

Da jeg var ute og filmet skymningssjalet i går fant jeg ut at #gabishyttesjal også fortjente litt oppmerksomhet. Ble ikke film, men både ett og to og tre bilder.

Det patentstrikkede sjalet er strikket i mohairgarn. Det klør litt, særlig i nesen, så jeg klarer ikke bruke det lenge om gangen, men varme gir det og vakkert er det :-)

 

Et nytt skymningssjal er ferdig

@brittarnhild

Da vi var I Lofoten I sommer kjøpte jeg garn til sjalet Skymning av Sofia Kammeborn. Har strikket det en gang før, i grønt og blåt på hvor bunn, denne gang ble det to ulike beige-farger samt en lys plommerød. Det var Marit på Gammelbutikken på Kystad som solgte finull, og da jeg så disse fargene sammen visste jeg med en gang at de kom til å bli perfekte i et sjal.

Ble ferdig for noen dager siden, blokket det på baksiden av et lappeteppet og tok det med ut på hytta for å ta bilder av det, og vise det fram i en ny blogg-episode. Hadde egentlig sett for meg at det ville bli flotte bilder med sjalet liggende på et teppe av røsslyng, men det nærmer seg slutten av september, og røsslyngen har forlengst sett sine beste dager. I alle fall her rundt hytta. Så ble jeg bergtatt at det vakre lyset i dag tidlig, etter flere dager med tungt, vått og svært vindfullt vær. Måtte ut og filme og met ett hang skymningssjalet på klessnora med vakker utsikt i bakgrunnen og ble foreviget både på bilder og video.

 

:::::::::::::::::::::::::

Dagens (ukas) vlogg-episode finner du her:

 

 

Sjaldilla

@brittarnhild

Det er hyttehelg. Det regner og det blåser og inne sitter jeg og koser meg med å strikke sjal. Strikker nye annet også, reiseveska jeg hadde med utover innehold nok mer strikking enn klær og toalettsaker, men akkurat nå er det sjalstrikk som gjelder. Jeg er egentlig ikke noen stor sjalstrikker, men da vi satt i bilen på vei utover hit i går kveld tikket det inn en forespørsel på mobilen, en invitasjon til å bli med i facebookgruppa "Sjaldilla" som Merete Bratsberg Aae akkurat hadde opprettet. Klart jeg svarte ja til en sånn invitasjon, og da vi seint i går kveld endelig hadde fått installert oss og fått litt varme i både hytte og kropper, var det sjalstrikk jeg tok fram.

Som sagt så er jeg egentlig ikke noen sjalstrikker, det er i alle fall det jeg har trodd. Men da jeg fikk lagt utover de ulike strikkeposene mine i ei av køyesengene, oppdaget jeg at jeg hadde tatt med både ett og to og tre sjalprosjekt, så noen sjal strikker jeg da :-) Og noen sjal har jeg allerede strikket. Dermed ble det fristende å la koftestrikk ligge så lenge, og heller ta fram ett av sjalene. Et løvlisjal av Strikkelisa (Elisabeth Steenks). Jeg fikk mønsteret og det grønne garnet av Brit Vie (Brit Strikkenerd) da hun var på besøk hos meg en kveld forrige vinteren, og kjøpte det hvite garnet da Loopidesign hadde popup-åpning av butikken sin like etterpå. Startet på sjalet da, og så har det blitt liggende.......til nå.

Designen er enkel, rillestrikk og øking av masker sånn som jeg bruker å gjøre på sjal jeg strikker, i starten og slutten av hver eneste pinne, og dessuten øking av to masker midt på hver rettomgang. Eneste forskjell er at det er en del masker mellom de to maskene jeg øker midt på, så sjalet får en litt annen form. Og så skal det være en kant med bladmønster rundt sjalet til slutt, noe jeg ikke har strikket før.

Som sagt så har jeg mange forskjellige strikkeprosjekt med meg, så løvlisjalet får nok ikke hovedprioritet i helga, men godt å være i gang med det igjen. Nå skal det ikke lenger legges i bunnen av kurva med underveis-prosjekter, nå skal det strikkes på.......innimellom.

 

:::::::::::::::::::::::::::::

Mønster til løvlisjalet finner du på Ravelry: løvlisjal

 her er gruppen Sjaldilla på facebook (gruppa er oppført som lukket, så du må be om medlemskap)

og her er Loopi design og garn

 

 

 

Med strikkebøker og regnbuestrikk

@brittarnhild

Det har blitt høst, sånn skikkelig våt, tung høst hvor lyset nesten ikke kommer gjennom. Jeg bruker å skryte av at høsten her i Trondheim er den beste tiden, med sol, milde dager og vakre høstfarger. Vi kommer sikkert dit i år også, men akkurat nå er det bare regn, regn regn.......og perfekt for innetid med bøker og strikking. Jeg har en etterlengtet fridag, har ikke satt på planen at jeg skal lage ny episode på strikke-vloggen, det blir forhåpentligvis på hytta i helga, jeg er hjemme alene og har all verdens med egentid :-) Til både strikking og bøker. Så nå sitter jeg her oppe på loftstua mi og kjenner på den gode følelsen av å ha tid, mens regnet trommer på taket og to flaggspett krangler med skjærene ute i fuglerestauranten rett utenfor vinduet.

Jeg har kjøpte ganske mange nye strikkebøker det siste halve året, særlig etter at jeg begynte å se på Fruity Knitting på YouTube. Har fått mange veldig gode strikkeboktips der, men også mange andre steder, og når det gjelder bøker har jeg få grenser. Kan jo bli litt mange av dem etter hvert, men du verden hvilken glede de gir meg.

Den travle tida i hagen er over for i år, i alle fall har den en pause til det kommer en eventuell Indian Summer, så da fant jeg ut at tiden er inne for å ta fram noen av de nye, fortsatt uleste strikkebøkene. Og også de gamle, både leste og uleste. Høst og vinter med strikkebøker og regnbuestrikk, oj, oj, oj så mye jeg har å glede meg til framover :-)

Først ute er ei bok jeg kjøpte på Foyles i London i desember i fjor, Knitting Around the World, A multistranded history of a time-honored tradition, av Lela Nargi. Har ikke fått lest så mye i den enda, og kan derfor ikke si noe særlig om den, men det kan jo komme etter hvert. Ser at boka har et eget kapittel om Scandinavia og Iceland, og de to norske designerne som presenteres er Annemor Sundbø og Solveig Hisdal.

Regnbuestrikken ligger framme på arbeidsbordet oppe på loftstua, så da får det bli "lese i strikkebok-strikketøyet" :-)

 

Sol i Stockholm-kofte

@brittarnhild

Så er det allerede to måneder siden jeg startet planlegging av #solistockholm-kofta mi. Inspirert av en palettbladplante jeg "stjal" avlegger fra i en airb&b-leilighet vi bodde sist vi var i Stockholm, kombinert med flere Stockholmsbesøk med varme, gode soldager. Jeg hadde ideen så klar i hodet den gang, skulle bare strikke en prøvelapp eller to først, for å se om det jeg hadde i hodet og delvis på papiret stemte med virkeligheten. Det gjorde det selvsagt ikke, så enkelt skal det jo ikke være, og dermed har ideen ligget til modning.......

.......helt til i kveld. Etter ei intens, travel og aldeles fantastisk koselig helg med våre to barnebarn på besøk, hadde jeg behov for å gjøre noe helt annet. Satt lenge i godstolen og strikket, på lopapeysa #riddari til Marta, hvor jeg akkurat har begynt på mønsteret på brystet. Men det var liksom ikke nok. Så havnet jeg etter hvert oppe på loftstua mi, eller strikkestudioet som jeg liker å kalle det når jeg skal være sånn litt fin opp det :-) Det har vært alt for varmt til å oppholde seg der noe særlig de siste månedene, men denne helga har høsten kommet for fullt, og da er det det beste stedet å være. Og med en gang jeg kom opp dit visste jeg at det var nettopp #solistockholmkofte jeg skulle jobbe med (måtte bare betale ei regning først)

I løpet av de to månedene som har gått siden jeg startet på den første prøvelappen, har jeg funnet ut at jeg vil ha med litt grønt i jakka, men ikke mye, bare som en antydning liksom. Det er jo også litt grønt på palettbladene, men det er det røde som dominerer. Har kjøpt fire nøster grønn finull i ulike nyanser, og startet i kveld på en ny prøvelapp. Bladet er forresten forandret også, jeg ble slett ikke fornøyd med første forsøk.

Så nå er jeg i gang med ny prøvelapp. Skal på hytta til helga, så kanskje får jeg jobbet videre med ideene mine da.