@brittarnhild
Det kan ikke være lenge igjen nå før lillebror kommer. Utrolig hvor lange sånne ventedager er helt på slutten av et svangerskap. Og jeg er jo ikke gravid engang, jeg er jo "bare" bestemor.
It can't be long now before little brother arrives. Unbelievable how long waiting days like these are, at the end of a pregnancy. And I am not even pregnant, "only" the bestemor
Jeg husker da jeg var på slutten av svangerskapet mitt med Marta, vår fjerde og siste. Jeg strikket da også, men enda mer sydde jeg patchwork og quilting. Håndsøm var min greie den gang, og det var ikke få sting som ble sydd. Satt i godstolen i stua på Moltmyra, hvor vi bodde den gang, og sydde og sydde. Hadde utsikt ut til vinterhagen og veien som gikk forbi huset, og naboene fulgte nok med, "sitter hun der enda mon tro?". Så en dag satt jeg der ikke lenger, for da var jeg på sykehuset og ønsket den vakre attpåklatten vår velkommen til verden.
I remember the very last part of my pregnancy with Marta, our forth and last. I knitted then as well, but even more I was sewing, patchwork and quilting. Hand sewing was my thing then, and many, many were the stitches I did. Sitting in my favourite armchair at Moltmyra, where we lived then, sewing, sewing. Viewing the winter garden and the pathway passing our house, and I am sure the neighbours followed closely, "is she still there?" Then one day I was not, I had left for the hospital to welcome our beautiful last one to the world.
Det er selvsagt annerledes å være bestemor. Nå er det jo ikke jeg som går rundt med den store magen og venter i spenning og gruglede på forestående fødsel og som skal bli MAMMA!
Men vente, det gjør jeg likevel. Sitter i godstolen gjør jeg også, rett som det er, og kikker ut på en annen vinterhage. Quiltingen er byttet ut med strikketøy, og mens det for snart 24 år siden var bønn og forventning i hvert sting, er det nå bønn og forventning i hver maske.
It is of course different to be bestemor. I am not the one walking around with the huge bunny, waiting in anxiety for the coming birth.
I still wait though. Still sitting in my favourite armchair from time to time, looking out to see another winter garden. Instead of quitting I have my knitting, and while it is almost 24 years since there were prayers and expectation in every stitch, it is now prayers and expectations in ev every knit, every purl.
Som jeg skrev på instagram forrige dagen:
En ny liten babyjakke er i ferd med å ta form. Jeg legger en liten bønn inn i hver maske og lar hjertet nynne en velsignelse mens jeg strikker. Å være bestemor er størst av alt!
As I wrote on instagram the other day:
A new little baby cardigan is being created. I put a little prayer into every single stitch and let my heart sing a blessing while I knit. To be a bestemor is the best there is!
::::::::::::::::::::::
En ny podcast er ute,
en podcast med både strikking, fugler og lesing:
Lucky grand kids. My favorite is the little striped sweater.
Thank for writing in both Norwegian and English. I've been leaning a little Norwegian on Duolingo and this is good practice
Posted by: mardelle | 01/29/2019 at 05:22 AM