Det har blitt mer tid på kjøkkenet enn i godstolen med strikkepinnene i dag. Men en kalendervott nr 16 har jeg strikket, så jeg har da ikke helt gitt opp å klare 22 enda....... Og dagens Britt Arnhilds Advent er riktig en sånn MÅ SE film, i alle fall MÅ HØRE.......
Klarer ikke helt å legge vekk disse kalendervottene, så nå er vott nummer 15 såvidt på pinnene. Jeg er reumatiker og plages ekstra når det er kaldt, noe det så absolutt er ute nå. Kroppen blir vond og fingrene stive. Og stive, hovne artrosefingre er jammen ikke det beste når jeg skal strikke såpass smått som disse vottene. Jeg strikker på strømpepinner nr 2 1/2. 6 masker på hver pinne på vrangborden, for så å øke til 8 masker på hver pinne. Strever meg gjennom oppleggingen, det har blitt det mest krevende med strikking for meg, og grunnen er nok at de stive, hovne fingrene har mistet gripetaket. Nei, det hørtes dramatisk ut, jeg kan da fortsatt både gripe og holde, men får ikke lukket hånden helt og det gjør opplegging av masker krevende. Men nå er det 24 masker på strømepinnene, vrangborden er snart ferdig og selve mønsteret går jo egentlig ganske fort, for det er jo ikke SÅ mange omganger.
Jeg er alene hjemme i dag. Terje er på julemiddag med jobben. Varmet opp rester til middag, har fyrt opp i peisen og skal snart lage meg ei mugge te og varme opp en lussekatt. Så livet er da slett ikke så verst :-)
Det ble en liten stopp i vottestrikkingen i går, eller, kanskje ikke stopp, men en god pause. Og et nytt prosjekt på pinnene. Jeg har lagt ut et par bilder både på instagram og på facebook. Men her i bloggen er det hemmelig litt enda :-)
I dagens Britt Arnhilds advent leser jeg del IV av Mariaevangeliet. Maria er hos Elisabeth nå. Hun får høre at både Elisabeth og moren Anna har hatt englebesøk før de ble gravid, og hun får bud fra Josef:
I går kveld satt jeg og så på Vår tid er nå på NRK mens jeg strikket på vott nummer 14. Det ville seg ikke. Det ble bare feil. Jeg fikk det rett og slett ikke til og måtte rekke opp gang etter gang. Mon tro om det er på tide med et nytt strikketøy nå. Har garn liggende klart til både det ene og det andre og det tredje og det fjerde. Men så var det disse kalendervottene da. Hvis jeg skal få ferdig 24 stykker før julaften må jeg nok bare stå på.......
Får se hva jeg gjør i kveld, når det etter hvert blir tid til å sette seg ned med strikketøy. Enn så lenge er det i alle fall tid for episode 11 av Britt Arnhilds advent:
Jeg gikk rundt i stua i går og leita etter et sted å henge kalendervottene, og plutselig var det ingen tvil - pianoet så klart. Men hvordan henge de opp? Vel, Terje visste råd som alltid. Han løftet på lokket og fant ut at treet der inne var mykt nok til at det gikk an å sette fast tegnestifter :-) Så nå henger de der, godt synlig, og pynter opp og hjelper oss å telle ned til jul.
Hver vott skal ha litt mer plass enn her på bildene, jeg har dytta de sammen for å få med alle. Så kan jeg, neste år, når forhåpentligvis alle 24 vottene er ferdige, henge opp alle med innsiden, altså den siden av votten som ikke har tall, ut, og så snur jeg en vott pr dag fram til julaften. Lurt, ikke sant :-)
Ferdig med vott nummer 12 nå, og halvveis på 13, så her haster det.......
I dagens episode av Britt Arnhilds advent bruker jeg både norsk og engelsk. Har fått spørsmål fra flere av mine engelske følgere om jeg ikke kan bruke engelsk, så da prøver jeg meg på dette. Å blogge hver dag i adventstiden er noe jeg har gjort helt siden 2003, faktisk helt siden et par år før jeg i det hele tatt visste at det fantes blogger. Dette forteller jeg om i dagens episode, og så leser jeg to av adventsbrevene mine fra advent 2003.
Det er 9. desember, det er 2. søndag i advent og kalendervott nummer 9 er på plass i adventskransen.
Og så har jeg vært ute med hellkigfrans-frø. Vet du ikke hva det er, sier du? I dagens adventsvlogg leser jeg fortellingen om bestefar, Lars Erik og helligfrans-frøene, så du kan jo lytte på den :-)
8. desember er avmerket på mange primstaver med ei krone, og refererer til den dagen Maria ble født, "uten synd". I følge legenden var Marias foreldre, Anna og Joakim, barnløse, noe det var forbundet stor skam med. Så fikk de begge, etter mange år som gift, bud fra en engel om at Anna skulle bli med barn. Fortsatt etter legenden skjedde Annas unnfangelse ikke gjennom et samleie, men kun gjennom et kyss, altså "den ubesmittede unnfangelse". Jeg ble veldig fascinert av historien om Anna og Joakim etter et besøk i Chora-kirken i Istanbul i 2013. Der ble historien gjenfortalt gjennom noen fantastiske mosaikker i taket av kirken. Da jeg kom hjem fra Istanbul skrev jeg Mariaevangeliet.
I del II, som jeg leste på adventsvloggen 6. desember, lar jeg Anna tenke tilbake på den dagen hun ble gravid. I dag leser jeg del III av Mariaevangeliet, og da er det Josef vi blir bedre kjent med.
Her kan du lese om den gang jeg besøkte Chora-kirken, og her er lenke til del en og del to av Mariaevangeliet.
Jeg holder enda tritt med desemberdager og adventsvotter, såvidt. Jeg har strikket ferdig den tiende votten og er såvidt i gang med nummer elleve, og vet ikke helt om jeg skal kjøre på for fullt eller innse like så godt først som sist at "slaget er tapt", det blir ikke 24 votter i år. Men så gjør det jo egentlig ikke så veldig mye, dette er jo noe jeg gjør fordi det er gøy, og blir det ikke 24 votter i år kan det kanskje bli det neste år.
Både Maria og Josef har forresten kommet fram nå. Jeg heklet dem i fjor og hadde egentlig planer om å hekle en ny, litt stødigere julekrybbe i år, men det rekker jeg i alle fall ikke. Har altfor mye annet på pinnene og på planleggingsblokka akkurat nå. Og så er jo egentlig figurene fra i fjor bra nok og vel så det.
En av de tingene jeg har rukket i dag er å lage årets julekrans til småfuglene. Og det ble det adventsvlogg av:
Noen dager må man bare gjøre "det viktigste" først, som å strikke ferdig strømpebukse til barnebarnet kvelden før han fyller tre år sånn at han kan stille i barnehagen på treårs dagen med splitter ny strømpebukse strikket av bestemor :-) Det var nemlig det jeg gjorde i går, og det tok noen timer.
Terje og jeg var og spiste kveldsmat hos mor og far i går. En vakker kveld, som alle adventkvelder, alle kvelder, skulle være. En kveld å gjemme i hjertet, akkurat som Maria gjorde med kjære minner en gang for 2000 år siden. En kveld med et vakkert dekket adventsbord, med nydelig mat og god prat. Og en kveld med musikk. Som alltid når vi er hos mor og far er mor villig til å spille litt for oss når vi ber om det. Og jeg ikke bare gjemte den vakre julesalmen av Sibelius og Topelius i mitt hjerte, jeg filmet den også:
All texts and photos by Britt-Arnhild Wigum Lindland
maskerade
maskerade
The first step is always the most exciting.
I am sitting in a small hotel room, somewhere in Norway. I am knitting, and all of a sudden I knew it was time to start a knitting blog.
Maskerade, masquerade, playing with words as maske is the Norwegian word for a knitted stich, rad is a row. Knitted stich in a row - maskerade.
Recent Comments