@brittarnhild
English text further down
I Venezia ligger det en bitteliten garnbutikk. Jeg er så heldig at jeg besøker Venezia "rett som det er", i alle fall en gang i året, gjerne flere, og da hører det alltid med å stikke innom denne lille butikken. Lellabella heter den, ikke Lalibela som jeg sa på videoen i går. Lalibela er en eldgammel by nord i Etiopia, som jeg var så heldig å få besøke for noen år siden, det er nok derfor jeg blander sammen navnene. Men tilbake til den lille garnbutikken i Venezia. Der har de ikke noe garn fra Norge, men masse garn fra Italia. Og dermed masse garn som er ukjent for meg. Jeg tror det er derfor jeg har vært litt forsiktig med å handle der, men noen nøster har det blitt, blant annet to nøster katia som jeg kjøpte i fjor vår. 70% mohair, 30% silke. Helt nydelig å holde mellom fingrene, og dessuten massevis av lekre farger. Jeg har alltid en forkjærlighet for oransje, og det var nettopp oransjefargen som vistes best der nøstene lå i ei hylle, sammen med nøster i alle andre farger. Jeg kjøpte to nøster, og i vår, ett år senere, fant jeg ut at det var på tide å gjøre noe med dem. Et sjal var det sikkert nok garn til.
Jeg startet nede i spissen med bare et par masker, og legger opp nye masker på hver eneste omgang, for å få et trekantsjal. Har hatt strikketøyet liggende ute i drivhuset hele sommeren. Så for meg koselige strikkestunder der. Men det ble det lite av. Stort sett var det for varmt til å strikke, og om det ikke var for varmt var det alltid så mye annet å gjøre der inne.
Drivhuset er stengt for vinteren nå og Annasjalet har kommet inn. Dermed begynte jeg å strikke på det igjen forrige dagen, og fikk helt dilla. Dette blir jo så vakkert.
Etter jobb i dag tok jeg fly til Oslo, for å være med på den store Rettferdskonferansen i morgen. Flyet var forsinket så jeg fikk strikket masse både på flyplassen og etter hvert på flyet. Vet ikke om det er mulig å strikke på konferansen i morgen, men om det er det, er det ikke lenge til sjalet er ferdig.
Look how beautiful my Anna shawl is becoming
Somewhere in Venice there is a tiny little yarn shop. Lucky me, I visit Venice quite often, at least once a year, and every time I am there, I pay a visit to the yarn shop. The name of the shop is Lellabella, not Lalibela as I said in the video yesterday. Lalibela is an ancient town in Ethiopia. I was in Ethiopia a few years ago and went to Lalibela, I guess that is why I mix up the two names. But let us go back to the little shop in Venice. There is no yarn from Norway there, most of what they have is from Italy. And therefore most of it is unknown to me. I think that is the reason why I have not bought very much yarn there, but over the years I have of course ended up with a few skeins. Like two skeins og katia, 70% mohair, 30% silk, which I bought last spring. So soft to have in my hands, and with so many beautiful colours. I´ve always had a special love for orange, and it was the orange colour of the skein I saw first, among a million other colours. I bought two skeins, and this spring, a year later, I decided it was time do do something with them. A shawl would be the thing.
I started with two stitches only, increasing on every new row, to get the triangle shape. I have had the knitting in the greenhouse all summer, thinking that I could work on it from time to time. But most days it was way too hot to knit, and if some days were a little cooler, I always had too many other things to work on.
The greenhouse is closed for the winter now. I took the knitting with me into the house, and started to work on it again the other day. And fell in love with the fibres and the colours. Now it is almost done :-)
:::::::::::::::::::::
Do not forget to subscribe to you YouTube channel: Britt-Arnhild on YouTube
And also follow me on instagram: @brittarnhildsstrikkedagbok
Or you can visit me in one of my other active blogs:
Britt-Arnhild´s House in the Woods
Comments
You can follow this conversation by subscribing to the comment feed for this post.