@brittarnhild
Skriving er like viktig for meg som strikking, minst. En dag i uka drar jeg tidlig til byen, ei god stund før jeg skal starte på jobb. Vandrer først litt rundt i denne vakre byen min, gågater, handlegater, langs elva, smug og veiter, før jeg til slutt ender opp på en café, nå for tiden Café Caramel, med utsikt rett ut til Stiftsgårdsparken. Da er det cappuccino og skrivetid. Har mange ulike skriveprosjekt, og ingen konkrete planer om utgivelser, bare koser meg jeg.......enn så lenge. Ei jeg gjerne skriver om er Anne Blåklokke, eller Anna, bare Anna som hun gjerne kaller seg selv. Ei lita jente som vokser opp på ei lita øy utenfor norskekysten, sammen med mamma Helga og moster Ane. Akkurat nå er mamma Helga bortreist, og Anna bor hos moster Ane, mammas tante egentlig, noen uker. En dag er det misjonsforening hos moster Ane, og Anna får være med, i alle fall i starten.......
Alle misjonsdamene har med seg håndarbeid når de møtes til misjonsforening, og siden Anna skal få være med i starten har Anna strikkekurven sin klar. Kanskje får hun være oppe en liten stund etter maten og strikke litt. Mamma reiste rett etter bursdagen til Anna, og i bursdagsgave fikk hun ei ny dukke. Mamma fortalte at dukken egentlig heter Anne, det stod det nemlig på esken hun var pakket inn i, Annedukke stod det, men siden Anne og Anna er så likt kan hun godt kalle dukket noe annet. Anna visste med en gang hva det skulle være, Beate. Beate er det fineste navnet hun vet om, og denne dukken er så fin at hun kan ikke hete noe annet enn det aller fineste navnet. Mamma hadde strikket en nydelig rosa kjole med hvitt hullmønster som hun hadde pakket inn i en egen pakke, og så var det enda en pakke, med garn og strikkepinner. ”Moster Ane har lovet å lære deg å strikke mens du bor hos henne.” sa hun.
De har ikke hatt tid til å øve så veldig på strikkingen enda, men moster Ane har lagt opp noen masker med grønt garn og så har de sammen strikket noen omganger. Det skal bli ei trøye til Beate har Anna bestemt. Moster Ane syntes hun burde strikke et skjerf til Beate først, for å trene på strikking, som hun sa. Men Anna ville ikke det. Beate trengte en trøye før hun trengte skjerf, mente hun, så da ble det det.
Det er jammen ikke lett å strikke masker, holde den ene pinnen i venstre hånd, det er trollet som har røvet prinsessen og stengt henne inne i hula, masken over pinnen er hula mens tråden over pekefingeren, det er prinsessen. Prinsen som skal redde prinsessen er strikkepinnen hun holder i høyrehånden. Inn gjennom hula, den ytterste masken, ja, se der er prinsessen, strikkepinnen bak prinsessemasken, og så dra det ut gjennom hula og vipps så er prinsessen reddet av prinsen og sitter fast over på hans side. Og så er det et nytt troll og en ny hule og en ny prinsesse og en ny prins. Fingrene blir klamme mens hun strever, og maskene så stramme at det er nesten umulig å få dem over på prinsen sin pinne.
De er ferdige med å spise smørbrødene nå. De vil vente litt med kaffen og kaken, og Anna får lov til å sitte oppe sammen med dem, med strikketøyet sitt. Sånn ja, prinsen inn i hula, fange prinsessen, ta henne med seg hjem. En maske, to masker, tre masker, det er gøy å se at arbeidet hennes vokser. ”Neimen, få se, har du lært å strikke du da lille venn?” Fru Zakariassen sitter ved siden av Anna, og nå bøyer hun seg mot henne og ser på strikketøyet hennes. ”Hva er det du strikker da? ”En trøye til den nye dukken min. Jeg fikk en dukke av mamma til bursdagen min, den heter egentlig Anne men Anne er nesten likedan som Anna så mamma sa at jeg kunne gi henne et annet navn og nå heter hun Beate” Anna blir ivrig og mister en maske, så fru Zakariassen må hjelpe henne å plukke den opp. ”En trøye. Så fin den blir, og så flink du er.” ”Jeg er ikke så veldig flink, men moster Ane lærer meg. Men det tar så lang tid, jeg kommer aldri til å bli ferdig med denne trøya altså…….” Anna sukker, bøyer seg over strikketøyet og ser ikke at fru Zakariassen smiler og blunker til de andre damene.
Da Anna våkner neste morgen sitter Beate på stolen ved siden av sengen hennes. Hun har på seg en grønn trøye og en rød truse. ”Tenk, fru Zakariassen la vekk broderiet sitt og strikket ferdig trøyen din” smiler moster Ane, ”og så rakk hun jammen å strikke en truse også.” Anna klemmer Beate inn til seg og hvisker til henne ”Snille, snille fru Zakariassen. Fine, fine dukken min.”
Det er flere Anna-historier i bloggen min Blåklokkeveien, under kategorien Anna, bare Anna.
:::::::::::::::::::::
Do not forget to subscribe to my YouTube channel: Britt-Arnhild on YouTube
And also follow me on instagram: @brittarnhildsstrikkedagbok
Or you can visit me in one of my other active blogs:
Comments