maskerade

Honningbier i drivhuset

@brittarnhild

Hva passer vel bedre enn å strikke halvvanter med honningbier mens jeg sitter i drivhuset og nyter våren. Jeg har jobbet med disse en stund, men om det går fort eller sakte spiller egentlig ingen rolle, det viktigste er å kose seg med selve prosessen. 

Med en gang jeg så et bilde at visse halvvantene #honetbeemitts på instagram visste jeg at disse ville jeg strikke. De er designet av Nina Pommerenke, og mønsteret er å få kjøpt på ravelry.

Vantene strikkes kun med to farger om gangen, og så må det broderes på litt gult på biene helt til slutt, med maskesting. Maskesting er enkelt, du sut bare rett over masken som ligger der, passer på å få riktig stramming på tråden, og "that´s it". Egentlig rart at vi ikke bruker maskesting oftere, jeg har a alle fall planer om å begynne å bruke det mer i dagbokstrikkingen min. Den eneste ulempen er at hvis du broderer mye vil strikketøyet, naturlig nok, føles litt tykkere der du har brodert på en ny farge. Det kan bli litt klumpete i en genser, men på halvvantene går det fint, og i dagbokstrikken er det ikke noe problem i det hele tatt.

Mine halvvanter er ferdige. Har dessverre ikke noe ferdigbilde, men i den ferskere episoden min på YouTube viser jeg dem fram:

 

 

En maske om gangen.......blir til en maskerade

@brittarnhild

Jeg har alltid et eget strikketøy liggende ute i drivhuset. Først i år var det et par sokker til Torgeir, så var det HoneyBeeMitts som ble ferdig forrige dagen (skal lage et eget innlegg om de etter hvert), og nå er det et par restegarnspulsvarmere. Det blir veldig fort varmt i drivhuset. Det skal bare noen solgløtt til, så blir det sommertemperaturer. Dermed har det ikke gjort så mye at våren var kald og våt lenge i Trøndelag. Jeg hadde jo sommer her inne. Men nå, når vårvarme har kommet, og soldagene har kommet som perler på en snor.......nesten, blir det fort for varmt her inne. Så det blir helst etter frokost eller på kvelden at temperaturen tillater strikking.

Denne halsen, eller cowl som det here på engelsk, er et mønster designet av Janette Budget fra Shetland. Hun hadde med garnpakker da hun var i Trøndelag på et strikketreff på Bårdshaug på et par år siden. Jeg falt både for mønsteret og for fargene. Men selve halsen er litt for lav etter sånn som jeg ønsker, så den har stort sett blitt brukt til dekorasjon, og det er den jo flott til.

En maske om gangen.......blir til en maskerade :-)

 

Et dagboksblad med påskeliljer

@brittarnhild

I april besøkte vi den lille øya Gossen/Aukra, vest for Molde.  Målet var påskeliljemarkene nedenfor kirka på øya

Tidlig på 1700-tallet besøkte presten Alexander Borch det hellige land. Der ble han så fascinert av noen vakre gule blomster han så. Borch tok med seg noen av plantene med rot (les løk) og plantet dem utenfor kirka si, Aukra kirke på Gossen. Etter hvert angret han på tyveriet og bad Gud om et tegn på tilgivelse. Da han neste dag kikket ut på markene nedenfor kirka var de gule av vakre påskeliljer. I dag, 300 år seinere, har liljene spredd seg over flere mål, og er et utrolig syn når de står i full blomst.

 

Besøket gjorde inntrykk, og da jeg skulle velge tema til dagboksblad for april 2022 var det lett å bestemme seg for påskeliljene.

Jeg er ferdig med mønsteret nå og har såvidt startet strikkingen.
Denne gang bruker jeg ikke restegarn, som jeg oftest gjør i dagbokstrikkingen min,  men delvis gammelt garn fra garnsamlingen min, delvis nyinnkjøpt garn. Det gule garnet for eksempel, kjøpte jeg i Stockholm for et par uker siden, på den lille butikken Fingerborg som ligger på Søder. Gult er en farge jeg har lite av i samlingen min, så den gule hespen "solglimt" kjøpte jeg nettopp med tanke på påskeliljene jeg visste jeg ville strikke.

 

Det lyse garnet jeg bruker i bunnen er snart 30 år gammelt, rest etter en genser jeg strikket til eldstedatteren. Silke-Tweed 52% silke og 48% lamull og herlig mykt og godt samtidig som det er stødig, og passer dermed veldig godt som garn i bunnen av dagboksbladet. Det blå og det grønne garnet er Rohrspatz Wollmeise, fra en pakke med 12 ulike 25gr nøster jeg kjøpte på Garnbutikken Fortuna i vinter, også den innkjøpt for å ha ulike farger til dagboksbladene mine.

 

 

Vi er på hytta nå, og her har jeg verken garnvinde eller hespetre, så da ble det gammelmåten når jeg skulle nøste opp silketweed-garnet, to stoler rygg mot rykk, nøste for hånd :-) Fungerer utmerket. Har ikke nøstet opp det gule enda, spørs om jeg må fri til de to armene til min bedre halvdel.

 

 

I dette dagboksbladet bruker jeg kun enkle teknikker, opplegg, felling, rillestrikk, glattstrikk, flerfargestrikk. Disse dagboksbladene er forresten en fin måte å prøve seg på ulike teknikker; intarsia, brodere maskesting, ulike fletter, josefknute og flere andre. Er vel egentlig bare fantasien som setter grenser. Til høsten skal jeg ned til Frankrike og undervise i kreativ dagbokstrikk, og da kommer jeg til å gå gjennom en hel masse ulike teknikker. Og gjennom den uka retreatet varer skal vi sammen utforske hva naturen og omgivelsene våre kan gi oss av inspirasjon til strikkingen vår. Vi skal ut i naturen og samle inntrykk, vi skal jobbe med rutepapir, blyant og fargestifter, vi skal inspirere hverandre og skape spennende strikking.

 

Kanskje dette retreatet er noe for deg?
Du kan lese mer her:
Velkommen til strikkeretreat i Dordogne, "de 1001 slotters land"

 

 

I denne episoden i Britt Arnhilds verden på YouTube, fra slutten av april 2021, snakker jeg mer om kreativ dagbokstrikk:

 

 

Påskeliljene i mønsteret mitt er inspirert av Ostera Mitts av Nina Pommerenke.

 

 

Ser ut til at det kan bli et par georginesokker

@brittarnhild

Å skape av restegarn er noe av det beste jeg vet (innen strikking). Jeg har strikket i rundt 60 år, og kaster sjelden garn, så det har blitt mye restegarn opp gjennom årene. Har vært veldig flink til å bruke av det, men det tar liksom aldri slutt.......og det liker jeg veldig godt. Jeg kan jo boltre meg i spennende farger så ofte jeg vil.

For noen måneder siden prøvde jeg å samle sammen det jeg har av sokkegarnrester, ikke raggsokkgarn, men garn av det mer eksklusive slaget, mye av det er håndfarger og innkjøpt gjennom mange år, til sokker og gensere og topper og diverse annet. Det ble litt av en samling skal jeg si deg. Selvstripete/mønstrete sokkegarn har jo vært i vinden lenge, men hvorfor kjøpe noe som er ferdigstripet av andre når jeg kan bruke av restene mine til å leke meg og skape fargerike sokker selv.......tenkte jeg, og startet på mitt første sokkepar av denne restegarnsamlingen.  Så tok det jammen ikke lang tid før jeg ble "hekta" og nå klarer jeg nesten ikke å strikke ferdig et par sokker raskt nok, jeg vil jo så gjerne lage nye fargekombinasjoner, strikke flere par.

Forleden dag fant jeg fram små nøster i grønt og turkis, og et helt lyst nøste med turkise spetter, og tenkte at dette må da bli nydelige sommersokker. Planen var å holde meg til grønt, turkis og hvitt, men jeg skjønte ganske raskt at jeg kom til å få for lite av det hvite garnet og lurte litt på hvordan jeg skulle løse det. La ned strikketøyet for å tenke litt, oppdaget hvor fint strikkingen og boka jeg hold på å lese passet sammen, og med ett visste jeg hvordan jeg skulle løse utfordringen med for lite hvitt garn!

Jeg kunne legge til rødt og rosa og få et gar georginesokker/dahliasocks.

Vi er på hytta noen dager, Terje jobber fra morgen til kveld med å legge nytt tak (vi har en liten vannlekkasje) og det betyr masse strikketid for meg. Så innimellom å være kokk og kaffekoker og oppvasker (her på hytta henter vi vann i brønnen og vasker opp i en plastbalje) har sokkene fått vokse. Kom endelig til første rosa stripe på den ene sokken nå i kveld og er strålende fornøyd. Dette blir rett og slett et par lekser sokker og små nøster med restegarn blir til noe nyttig og klimavennlig.

 

:::::::::::::::::::::::

Her er forresten den ferskeste episoden min i Britt-Arnhilds verden på YouTube:

 

 

Dagboksblad med påskeliljer

@brittarnhild

Jeg hadde en gang, nei, det er ikke helt sant, jeg HAR et mål om å strikke et dagboksblad i måneden. Ligger nok dessverre langt etter skjema i forhold til det, men etter et langt liv fullt av boblende planer og ideer har jeg lært meg at det aldri er for sent å gjøre noe med dem. Kanskje blir resultatet litt annerledes enn jeg opprinnelig har tenkt, kanskje får jeg ikke gjort så mye som jeg planlegger, eller (ganske urealistisk) kanskje får jeg gjort enda mer. Om jeg det siste året langt fra har klart å strikke et dagboksblad i måneden så betyr jo det slett ikke at jeg ikke kan strikke et dagboksblad for april 2022. Egentlig er det en perfekt timing for akkurat det.Det er første mai i dag, april er akkurat overstått, en måned smekkfull av opplevelser og høydepunkt og blant alle disse har jeg valgt påskeliljen til å fylle dagboksbladet mitt.

Andre påskedag var vi på Gossen/Aukra og fikk oppleve de utrolig fantastiske påskeliljemarkene der. Jeg tok masse film som jeg har delt i Britt Arnhilds verden på YouTube. Men det har vært mange flere påskeliljer gjennom april også. Massevis i hyttehagen, ganske mange her hjemme i hagen og enda mange flere i Stockholm hvor vi har vært noen dager for å besøke eldste sønnen vår.

Jeg er ikke ferdig med mønsteret enda. Har sittet og lekt meg med rutepapir og fargeblyanter i kveld og er snart i mål, men har planer om å fortsette i morgen. Denne gangen har jeg forresten gjort noe nytt. Jeg har tatt utgangspunkt i et mønster jeg har kjøpt på Ravelry, Ostara mitts av Nina Pommerenke. På de vantene har hun lagt inn en bord med påskeliljer nederst på vanten. Da jeg så den syntes jeg den var så fin, så jeg fant ut at det var vel verdt å spandere SEK 60.00 på mønsteret.

 

Hvis du ikke allerede har sett filmen fra påskmeliljemarkene finner du den her:

 

 

Klimabamsen trenger et navn

@britarnhild

Klimabamsen trenger et navn. Det har kommen inn mange gode forslag på podcasten, men jeg tar gjerne imot flere :-)

 

Et nytt #horisontsjalpåenmåte

@brittarnhild

 

Strikking har, helt siden jeg som lita jente lærte å strikke av mor, bestemor og mormor, vært en viktig del av livet mitt. Litt mindre strikking i noen perioder, men stort sett veldig mye strikking alltid. For øyeblikket er det noen betennelser og artroser som setter begrensninger, så mye strikking har blitt til nesten ikke noe strikking i det hele tatt, men jeg krysser fingre for at det er forbigående. Det jeg liker aller mest er å lage mine egne mønster, som sjalet du ser på bildene. Det er inspirert av et dansk mønster som heter horisontsjal, men har min egen vri, så jeg har kalt det #horisontsjalpåenmåte.

        

        

Et #horisontsjalpåenmåte er enkelt å lage. Jeg starter med sju masker, strikker rett fram og tilbake, tar alltid første maske løst av med tråden bak arbeidet og øker en maske i andre maske på rettsiden av sjalet, i både andre og nest siste maske på vrangsiden. Begge sidene ser akkurat likedan ut, så jeg må bare bestemme meg hva som er rettsiden og så setter jeg en markør der som hjelper meg å huske. Fortsetter å strikke til sjalet er så langt som jeg vil ha det.

Så langt har alle de sjalene jeg har strikket vært "ensfargede", vel noen har to eller flere farger i tråden (strikket med dobbel eller mer  tråd), men jeg har ikke laget striper eller andre fargeskifter. I stedet har jeg dekorert noen av sjalene på annen måte, heklet små blomster, eller som her, sydd på massevis av vakre små perler som jeg har kjøpt i Venezia.

Dette sjalet ble ferdig strikket for flere uker siden, og siden det er blå uke i min regnbuekalender denne uka, og jeg skal spille inn blå episode på YouTube-kanalen min i morgen, har jeg nå i kveld sydd på perler. Vet ikke om resultatet ble helt sånn som jeg hadde sett for meg, men.......sånn ble det og sånn blir det.

 

En maske her og en maske der

@brittarnhild

Jeg strikker ikke mye, men det er utrolig hva en maske her og en maske der utgjør. Sakte men sikkert vokser det fram noe vakkert. Det er gul uke og jeg er i gang med et par "gule" pulsvarmere, Honey Bee Mitt av Nina Pommerenke. Jeg falt pladask for disse humlene, eller er det honningbier, første gang jeg så mønsteret, og så fort det ble lagt ut på Ravelry var jeg der og kjøpte mønsteret. Bruker garn fra lageret mitt, og skulle gjerne hatt en litt annen oransjefarget, men kanskje blitt det ikke så galt likevel.......

 

:::::::::::::::::::::

I 2016 la jeg ut dette innlegget i gul uke på bloggen min Blåklokkeveien:

Dersom du er fast leser av Blåklokkeveien, eller har boka mi "40 dager - fra karneval til oppstandelse" (som ble gitt ut på IKO -forlaget i 2007) kjenner du til regnbuekalenderen, hvor hver fasteuke har sin egen regnbuefarge. Det er tredje fasteuke og vi har kommet til gulfargen. Jeg tenner et gult lys i regnbuekalenderen, og min Matseddel for fastetiden er preget av gult. Så viser det seg at dette vil gulspurven også være med på.

Vi bor i et hus med en ganske stor hage, i alle fall etter dagens mål, og i Akeleiehagen, som vi kaller hagen vår, mater jeg fuglene hele året. Og så har jeg ei lita notatbok hvor jeg noterer hvilke fugler vi får besøk av i fuglerestauranten.  Det har vært ganske stille der ute nå et par vintermåneder, med kjøttmeis, blåmeis og svartmeis og av og til en grønnfink eller to som eneste gjester, men nå ser det ut til at flere sorter kommer tilbake, en etter en. Først ute var grønnsisik og gråsisk. Så kom gråspurvene for noen dager siden, og i går kom den første gulspurven. Jeg noterer i den lille boka, og nysgjerrig som jeg er blar jeg tilbake til i fjor. Stor er forbauselsen når jeg ser at både gråspurv og gulspurv kom på akkurat samme tid i fjor. Gulspurven til og med på nøyaktig samme dato, gråspurven en dag tidligere.

Jeg koser meg innimellom med å skrive små legender inspirert av naturen rundt meg. For noen år siden skrev jeg om den gang gulspurven lærte å telle til syv. Og hva passer vel bedre enn denne som Lectio Divina i dag på en onsdag i gul uke.

Ha en velsignet dag.

Legenden om da gulspurven lærte å telle til sju.

Da Gud begynte å bli lei av at alle kom til ham med sine klager, bestemte han seg for å ta seg en tur rundt på jorden for å se med sine egen øyne om det virkelig stod så dårlig til med det han hadde skapt.

Han vandret lenge og lengere enn langt. Til bygd og by, ned i daler, opp på fjell. Østenfor sol og vestenfor måne.

Altfor mye snø sa rådyret, jeg må ned til bygda for å finne noe å spise.
Ingen fugler som bygger rede mellom grenene mine, sa grantreet
Ingen mygg som danser på vannflata, sa fisken, vi finner ikke mat
Ingen meitemark som gjør jorda porøs sa bonden, kornet vil ikke gro
Ikke noe regn som væter jorden og gir røttene våre å drikke, sa solbærbuskene
Ingen sol som gir meg farge, sa jordbæret
Ingen varme, sa kvinnen, leddene mine verker i det kalde, våte været

Samme hvilken vei Gud gikk, samme hvem han spurte, overalt lød klageropene.

Gud ble mer og mer sliten, sola forsvant bak skyen, det begynte å mørkne og det ble kaldt, han var sulten og tørst men kunne ikke finne hverken mat eller drikke. Tilslutt kom han til en stein hvor han kunne hvile rygg og nakke, og han satte seg ned i håp om å få sove. «Kanskje kan jeg drømme som Jakob» sa Gud til seg selv, «kanskje kan jeg i drømmen få vandre opp himmelstigen og slippe vekk fra all jordens klage»
Men Gud fikk ikke sove. Noen kvitret så lystelig……..tui,tui,tui,tui,tui,tui, tui, tui, tui. Lød det, tui,tui,tui,tui,tui,. Gud ble irritert, han ville sove. Han ville drømme om noe vakkert, om glede og skjønnhet. Men fuglen fortsatte, tui, tui, tui, tui, tui, tui, tui, tui, tui

Gud satte seg opp. På en grein rett over han satt en liten gulspurv. «Hvorfor synger du så lystelig?» spurte Gud. «Alle andre på jorden ser bare dens feil og mangler. Hvilken grunn har du til å synge?»
«Skulle ikke jeg synge?» svarte gulspurven, «tui, tui, tui, tui, tui……. Her er jo så mye glede. Solen varmer meg om dagen, månen lyser for meg om natten, kona mi ligger på sju små egg som snart skal bli verdens vakreste gulspurvunger, morgenduggen gir meg drikke, insekter og meitemark gir mat nok til både meg og hun som ligger på eggene, vinden svaler…………… skulle ikke jeg synge? Hva annet kan jeg gjøre når hjertet mitt er så fylt av glede og takknemlighet at det nesten sprenger brystet mitt. Skylle ikke jeg synge? Tui, tui, tui, tui, tui»

Gud satte seg opp. Med ett så han lyset, med ett så han skjønnheten. Med ett så han at det han hadde skapt var godt.

«Kjære lille gulspurv Du har åpnet øynene mine. Måtte sangen din bli til velsignelse for hele verden. Sju ganger sju velsignelser. Nei sytti ganger sju!»

Gulspurven kjente en varme bre seg i den lille kroppen sin. Den flakset med vingene og fløy til værs: «Tui, tui, tui, rui, tui, tui, tuuuuuuuuu. Tui, tui, tui, tui, tui, tui, tuuuuuuuuuu. En, to, tre, fire, fem, seks, sjuuuuuuuuuu»

 

Innspillingsdag og Gjertrudsmesse

@brittarnhild

 

Godt å våkne i dag tidlig og vite at det var innspillingsdag. Planen var å lage en engelsk episode, har så langt bare laget norske episoder i fastetiden. Men da den var spilt inn kjente jeg at jeg var så godt i gang, og dermed ble det en norsk episode også, for gul uke.

Som jeg snakker om i episoden er jeg i tenkeboksen i forhold til denne YouTube-kanalen min. Da jeg startet, for snart 4 år siden (på engelsk) var det egentlig mest hverdag jeg var opptatt av å filme, hage, natur, hytteliv, reising mm. Så kom strikking mer og mer inn da jeg begynte å se på noen strikkepodcaster, og etter hvert ble det mye strikking. Jeg har kost meg veldig med det, og ikke angret, men som jeg også snakker om i dagens episode - fingrene mine er ganske mye plaget av artrose for tiden, noe som fører til mindre strikking. Og når jeg dessuten begynte å oppleve at strikking ble stress fordi jeg hele tiden følte at jeg måtte lage "nok" for å ha noe å vide fram i neste episode, ble det ikke helt greit lenger.

Så nå strikker jeg mindre, ganske mye mindre egentlig, samtidig som jeg så gjerne vil fortsette med disse YouTube-videoene, så dermed er jeg i denne tenkeboksen da. Tror nok helt sikkert at jeg kommer til å fortsette, og har noen planer, men hvor veien til slutt går vet jeg ikke helt enda.

 

 

Vet du forresten at det er Gjertrudsmesse i dag?
Her er et innlegg jeg skrev på en av bloggene mine i 2014:

 

Gjertrudsmesse

Gjertrud som har gitt navnet sitt til denne dagen, er Gertrude av Nivelles. Hun er skytshelgen for spinnerskene, og derfor er tegnet på primstaven ofte ei rokkesnelle. Gertrude tok seg av de syke, fattige og hjemløse, og er derfor også de hjemløses skytshelgen.

Legenden om Gjertrudsfuglen knyttes gjerne til denne dagen, en fortelling om hvordan det gikk med en som ikke tok seg særlig godt av de hjemløse

Gjertrudsfuglen

 
(nå er egentlig gjertrudsfuglen ev svartspett, og ikke en flaggspett, men svartspetten har jeg dessverre ikke noe  bilde av)

Det var en gang at Vårherre og St.Peter var ute på tur og kom til en liten stue i skogen. De gikk inn og hilste på kona som stod og bakte lefser. Både Vårherre og St.Peter var sultne etter turen og spurte om å få noe å spise. Kona svarte at det skulle det alltids bli en råd med - og tok et lite emne av deigen, som hun kjevlet utover. Mens hun kjevlet ble lefsa like stor som de andre lefsene hun hadde bakt. Da sa kona at den ble nok for stor til å gis bort. Så tok hun et enda mindre emne og kjevlet ut. Da hun oppdaget at den også ble like stor, fikk de det samme svaret; hun ville ikke gi dem en så stor lefse. Kona tok et bittelite emne og kjevlet det ut, men akkurat det samme skjedde, leiven ble stor og rant utover hele takke. Da sa kona til Vårherre og St.Peter at hun ikke ville gi dem noe mat, fordi lefsene ble altfor store til å kunne gis bort. Vårherre ble sint på kona som var så gjerrig, og sa: "Siden du ikke kan gi oss noe å spise, så skal du som straff bli forvandlet til en fugl som må lete etter maten mellom barken og veden på trærne. Du får heller ikke annet å drikke enn det vannet du får tak i når det regner!" Straks Vårherre hadde sagt det, ble kona forvandlet til en fugl. Hun flakset opp gjennom pipa og ble svart over det hele, unntatt en rød flekk øverst på hodet hvor hun fortsatt hadde den røde bakehetten sin. Gjertrudsfuglen pikker i trestammer for å finne mat mellom barken og veden, og får vann å drikke kun når det regner.

Et gammelt værtegn:
Det er ofte storm og uvær denne dagen. Er det derimot godt vær og du hører skrikene fra gjertrudsfuglen, vil det garantert bli dårlig vær.

 

Ei kurv med sitroner

@brittarnhild

Rød uke fikk sin røde kurv, oransje uke fikk sin oransje kurv, litt på overtid, og så blir det ingen gul kurv for gul uke. Med det blir gult likevel, nemlig gule sitroner på den oransje kurven. Hadde først heklet noen røde blomster og var i ferd med å sy de på, så falt blikket mitt på boka som lå foran meg på bordet ute i drivhuset, The Land Where Lemons Grow, og dermed bare måtte jeg legge vekk det røde og heller hekle noen gule sitroner. Ganske kult, ikke sant :-)

:::::::::::::::::::::::::::::

Jeg fortsetter å både strikke og hekle mindre, og innser at fingrene mine trenger en eller annen form for behandling. Har bestilt legetime i dag, men må vente ganske lenge på den. Så klarer jeg jo ikke å ikke være kreativ da, så dermed blir det mer skriving. Jeg har i mange år hatt en egen dagboksblogg, som har vært omtrent sovende i det siste, men i dag åpnet jeg den igjen, og her er hva jeg skrev:

 

He/she was a diarist

 

I dag kom jeg over setningen igjen, he (eller var det she) was a diarist.......

Det er noe med det ordet som treffer meg, a diarist, en dagbokskriver. Tenk å ha det som tittel da. Nå har jeg googlet ordet og funnet ut at det ikke holder å skrive dagbok for å være en diarist, en må også få dagboken publisert. Men å skrive dagbok holder lenge for meg.

Jeg har skrevet dagbok i snart 60 år. Fikk min aller første, rosa med svart inskripsjon og en liten hengelås med nøkkel, til jul i 1964, da jeg var 6 1/2 år, et halvt år før jeg begynte på skolen. Måtte skrive et innlegg allerede første kvelden, på julaften. Skrev først 1965, men har strøket over det og forandret til 64. Har sjekket kalenderen og ser at julaften i 1964 kom på en torsdag, og det er jo nettopp mine tre første ord, JULEN PÅ TORSDAG, så jeg vet at 1964 må være riktig.

Et av de siste innleggene i danne dagboka er fra nyttårsaften tre år senere, hvor jeg blant annet skriver et jeg holder på og dikter en ny bok, det er min første bok jeg dikter.

Husker ingen ting om denne boken, men at jeg alltid har likt å skrive er det ingen tvil om. Ei bok har det faktisk blitt også, og flere jeg har begynt på. Men først og fremst har jeg vært a a diarist hele mitt liv. Noen ganger intenst og lange avsnitt hver dag, andre ganger veldig sporadisk.

Har tatt vare på de fleste av dagbøkene, men har absolutt ingen planer om å gi de ut, så noen diarist er jeg vel egentlig ikke. Eller vent nå litt, denne bloggen er jo også en form for dagbok, jeg har iallefall kalt den Britt Arnhilds dagboksblader, og i og med at bloggen er offentlig og dermed ligger "åpen" på nettet, er den jo på en måte publisert. At den er godt skjult og sikkert ikke har mer enn en håndfull lesere er helt som det skal være, og tar jo ikke tittelen diarist vekk fra meg.

Så ja, jeg er en diarist og fryder meg over den tittelen.