maskerade

52 uker med restegarn, uke 2. Tid for snøklokker

@brittarnhild

Vi er såvidt inne i andre uke av dette hårete prosjektet mitt med 52 restegarnsprosjekt på 52 uker, og jeg er ferdig med andre prosjekt. Det ble god tid til å strikke i gråværet på hytta i helga, og broderi på strikk er jo bare en lek når jeg har ei spennende lydbok på øret. Du kjenner kanskje igjen disse pulsvarmerne? Jeg har strikket to par tidligere, et par til meg selv og et par som jeg har gitt bort. Og dette paret skal også gis bort, til ei god venninne som snart har bursdag. Garnet husker jeg dessverre ikke hva heter, det er ulike tråder, lin, bomull og silke mener jeg det ene er, det andre mohair og silke fra ito-yarn.com. Jeg kjøpte det i en liten butikk i Gamla Stan i Stockholm i fjor sommer, og har brukt det i flere små prosjekter allerede. 

Mønsteret på snøklokken har jeg opprinnelig funnet i ei bok av Dee Hardwicke, og så har jeg moderert det litt og også speilvendt det for at det skal passe passe til mine pulsvarmere.

:::::::::::::::::::::.

Oppdatering på tidligere ukers prosjekt.
Uke 1. Alle disse smårestene

Heklingen jeg startet i uke en, med små bestemorruter av de minste nøstene med restegarn, har jeg tenkt å fortsette med gjennom alle de 52 ukene, og kanskje enda lenger enn det og. Hver rute er 4x4cm, og om jeg strikker minst en rute pr dag kan det da faktisk bli et ganske stort teppe til slutt, og små rester som lett blir kastet, blir til noe vakkert og nyttig.

 

 

Fars flora

@brittarnhild

12. februar, tre dager før han ville fylt 92 år, død far. Han hadde da bodd på sykehjem i tre år. Døden kom ikke som en overraskelse, på mange måter var vi lettet da han "endelig fikk komme hjem", og samtidig er det selvsagt både en sorg, et savn og et vemod.

Far var veldig glad i både blomster og fugler, noe jeg har vært så heldig å arve etter han. Da jeg skulle skrive minnetalen til begravelsen tok jeg blant annet kontakt med alle barnebarna hans og spurte om du kunne dele minner med meg som jeg kunne bruke i talen. Et av barnebarna skrev blant annet: «En søndag da jeg var ganske lita ble jeg med mormor og morfar på tur til Estenstadhytta. Vi plukket blomster og telte hvor mange ulike vi fant, det ble nesten 50, og morfar kunne navnet på alle.»

Far skrev dikt hele livet og for mange år siden ga han diktene sine til meg og spurte om jeg kunne hjelpe han å gi de ut i ei bok. Det kunne jeg selvsagt, og boka kom ut, med fars dikt og mine fotografier. Her er et av diktene:

 

Skapelse

Jeg går langs en sti
en sommerdag,
og ånder inn luften
i gode drag.
Med fryd kan jeg føle
mine hjerteslag.

Naturen omkring meg
byr opp til fest,
og lille meg
er den ønskede gjest.
Det er vel det
som gleder meg mest.

Jeg ser meg omkring:
Ser en blomstereng,
en tiriltungetue
og en soleieseng.
Her er hvite og røde
kløver i fleng.

Så kvitrer en lerke,
en bokfink, en stær:
De har alle toner
som er meg så kjær.
Jeg føler at sommerens
glede er nær.

Så stanser jeg opp
med en undring så stor.
Hvordan ble dette skapt?
Hvem fyller vår jord?
Det må være en Gud: Og jeg tror.

Jeg har lenge lekt med tanken om å strikke et teppe bestående av små ruter og så la hver rute få sin egen broderte villblomst, og etter hvert som fars dødsfall nærmet seg, og jeg satt ved sengen hans og strikket på de små rutene, fant jeg ut at det rett og slett måtte bli et minneteppe, og at det skulle få navnet "fars flora"

     

Jeg har en liten tanke om å brodere blomstene etter hvert som de dukker opp i naturen. Da vi kom til hytta i går ble jeg møtt av ei lita tue skinnende gule leirfivel, jeg plukket en bukett, og i dag er første rute ferdig brodert.

Hvor stort teppet skal bli og hvor lang tid jeg kommer til å bruke, det vet jeg ikke. Og det betyr ikke så mye heller. Her er det selve prosessen som gjelder.

 

52 uker men restegarn, uke 1. Alle disse smårestene

@brittarnhild

Se der, mindre enn et døgn siden jeg fikk ideen om 52 uker med restegarn, og jeg er allerede godt i gang. Som jeg skrev i går så fant jeg fort veien til garnsamlingen min og plukket fram noe til et strikkeprosjekt. Begynte å strikke, og kjente at ideene boblet, så det ble ikke mange omganger før jeg igjen var oppe i atelieret og rotet i garn. Denne gang fant jeg fram noen av de aller minste nøstene. Jeg samler på alt, om det så bare er et par meter garn, jag kan jo alltids bruke det i broderi på strikk. Men det kan brukes til mer også, se bare her. Med mormors gamle heklenål str 1,75 er jeg nå i gang med å hekle bitte små bestemorsruter. Og jeg lar dette bli første prosjektet av de 52 som ligger foran meg. Har ingen planer om å bli ferdig med det første, nei, dette første prosjektet skal få følge meg gjennom alle de 52 ukene (og hvem vet, kanskje enda lenger også)

Vi er på hytta nå, kom hit i formiddag og skal være noen dager. Og mens Terje er ute og saker ved, sitter jeg inne og hekler bittesmå ruter, og fryder meg over å ha kommet i gang med "52 uker med restegarn". Aner ikke om jeg klarer 52 uker, men det gjør ikke så mye. Akkurat nå er det utrolig gøy og inspirerende, jeg har massevis av planer for de kommende ukene, og kanskje vil jeg etter hvert få ideer fra dere også? Ja, for jeg håper jo at flere blir med på dette. Tenk om vi blir en stor gjeng? Det hadde vært gøy det.

De små rutene er enkle å hekle. 
Jeg legger opp 7 kjedemaske og fester de sammen i en ring (1.omgang)
Så hekler jeg 12 halvstaver i ringen og fester de sammen (2.omgang)
Og deretter "9 halvstaver, 2 luftmasker" x 4 og fester sammen (3.omgang)

Jeg har aldri skrevet et heklemønster før, så dette er helt sikkert ikke riktig måte å skrive det på, men jeg håper du forstår det likevel.

 

52 uker med restegarn

@brittarnhild

 

Vi er i fastetiden, jeg skriver en daglig fastetidsblogg og reflekterer mye rundt forbrukersamfunnet vårt, og hvilke grep kan jeg gjøre for å komme mer bort fra bruk og kast, for å bedre ta vare på denne vakre jorda vår som vi har kun en eneste en av. I mange år har jeg jobbet mye med restegarn i fastetiden. I år hadde jeg egentlig ikke tenkt å gjøre det, men så datt likevel ideen ned i meg - jeg har mye restegarn, det er så mye fint det går an å lage av de små og litt større garnrestene jeg/vi har, og det utfordrer kreativiteten min veldig å leke med garn og farger som egentlig bare er til overs. Hva med å utfordre meg selv (og kanskje også deg) til 52 uker med restegarn!

 

Jeg har avsluttet et par store prosjekt den siste uka, som jeg har jobbet lenge med, og jeg er i full gang med et minneteppe til ære for min kjære pappa som døde 12.februar (skal nok skrive mer om det teppet her etter hvert). Tanken var å stort sett holde meg til det teppet, men det klarer jeg jo selvsagt ikke, så for et par dager siden startet jeg på et par sokker, i går startet jeg på et skjerf. Og i dag fikk jeg altså denne ideen som jeg bare måtte starte på med en eneste gang - 52 uker med restegarn!

Ett nytt restegarnsprosjekt hver uke i et helt år. De fleste nye, men jeg kommer også til å putte inn restegarnsprosjekt jeg allerede er ferdig med. Og når ideen først var på plass gikk turen rett opp i atelieret for å lete etter ide til første prosjekt. Fant det ganske fort, fant fram garn og pinner, la opp og har såvidt begynt å strikke - på det som skal bli "52 uker med restegarn, uke 1"

Dette innlegget er bare en slags innledning, et varsel om at de 52 ukene/52 prosjektene kommer, men planen er å komme med det første restegarnsprosjektet i løpet av uke. Så følg med!

Og vil du være med så heng på!

 

Kristtorn-pulsvarmere

@brittarnhild

Da er adventstiden i gang, du har kanskje allerede sitt min første adventsepisode på Britt Arnhilds verden på YouTube, og vil vite mer om disse pulsvarmere, med påbroderte kristtorn.

Kristtorn er et eviggrønt tre, som vokser flere steder sør og vest i Norge, men dessverre ikke her i Trøndelag hvor jeg bor. Navnet kunne jo tilsi at det var en plante vi forbant med påsken, inntoget til Jerusalem og tornekransen Jesus måtte bære. Det finnes en legende som forteller at bærene opprinnelige var hvite, men ble farget røde av Kristi blod. Men så har den altså blitt en juleplate her hos oss. Mon tro om det har med fargene å gjøre, rødt og grønt hører liksom jula til. I følge tradisjonen skal det bringe lykke å henge en kvist kristtorn over inngangsdøra i jula.

Selve pulsvarmerne er veldig enkle. Det røde garnet jeg har brukt er Inca fra Rauma. Jeg har lagt opp 56 masker på pinne 2 1/2 og rett og slett strikket glattstrikk rett opp til den lengden jeg vil ha.

Så er det tid for broderingen.
Jeg har brukt restegarn. Bestemte meg for hvor på pulsvarmeren jeg ønsket å plassere bladene, og startet broderingen, med maskesting, eller duplicate stitch som det heter på engelsk. Jeg startet øverst med den lysegrønne fargen og jobbet meg nedover. Så broderte jeg blomstene, og til slutt bladene, ett om gangen.

Her er mønsteret på broderiet. 
Jeg håper du finner utav det, og fortell meg gjerne om du planlegger å strikke disse.

Lykke til, og god advent.

 

:::::::::::::::::

Hvis du ikke allerede har sett den første adventsepisoden finner du den her:

 

 

Jag kan icke räkna dem alla

@brittarnhild

Jeg har kalt de sorgblomster, disse små, sorte rutene hvor jeg broderer inn blomster og insekter. Navnet kom av situasjonen jeg var i da jeg startet prosjektet. Far, som er 91 år og dement, slet med nok en lungebetennelse, mor, som er 94 år, falt å brakk lårhalsen først en gang, så ble hun sendt hjem altfor tidlig, falt igjen og fikk et nytt brudd. Det var krevende dager, både fysisk og psykisk, og det å brodere disse blomstene var god mental støtte.

     

Nå går det bedre med både mor og far, og i morgen skal mor endelig få komme til sykehjemmet og besøke far. Hun har ikke møtt han siden før hun falt første gang, men nå låner vi rullestol på rehabiliteringen hvor hun befinner seg for øyeblikket, vi har bestilt maxitaxi hvor det er plass til rullestolen og vi har avtalt med pleierne på fars avdeling at han må være klar til vi kommer (og forhåpentligvis sitte oppe)

     

Jag kan icke räkna dem alla
De prov på Guds godhet jag rönt
Likt morgonens droppar de falla
Och glimma likt dessa så skönt
Jag kan icke räkna dem alla
De prov på Guds godhet jag rönt

 

Likt stjärnornas tallösa skara
De hava ej namn eller tal
Men stråla likt dessa så klara
Jämväl i den mörkaste dal
Likt stjärnornas tallösa skara
De hava ej namn eller tal

 

Jag kan icke räkna dem alla
Men ack må jag tacka dess mer
Guds kärleks bevis må jag kalla
De under av nåd han beter
Jag kan icke räkna dem alla
Men ack må jag tacka dess mer

Lina Sandell

Blomstene er ikke sorgblomster lenger, men velsignelser.
Jeg har begge mine foreldre i live, midt i krevende hverdager får de godt stell, er trygge og har det godt, og i morgen skal de møtes igjen.......om enn for en kort stund.

 

Jeg brodere ganske fritt på disse rutene, det skal bli ni i alt, det er det jeg har sort opprekksgarn til. På en av rutene er en sommerfugl strikket inn, på de åtte andre blir det broderi. Ruten jeg jobber med i dag får ikke blomster men en honningbie. Mønsteret har jeg "lånt" fra ei gammel broderibok jeg har, "English Garden Embroidery" av Stafford Whiteaker.

Du kan se flere bilder av blomsterrutene mine på instagramkontoen min @brittarnhildskreativeverden under hashtaggen #sorgblomsterstrikk

 

Et teppe til Elmer elefant

@brittarnhild

Neste uke skal vi på bilferie, og jeg har behov for et enkelt hådarbeide som jeg kan strikke/hekle på mens vi kjører. Helst flere prosjekt egentlig, men i alle fall ett! Jeg har mange uferdige arbeider liggende, men ikke akkurat noen som egner seg i bilen, så jeg har vridd hjernen noen dager. Men så kom endelig ideen. Hva med et Elmer elefant-teppe. Jeg har kun strikket av restegarn/garn fra skattekista i 1 1/2 år nå, men det er fortsatt masse å ta av, og Elmer er jo så fantastisk glad og fargerik, så i et Elmer elefant-teppe får jeg brukt massevis av farger.

Det var lett å finne fram garn, og så altfor lett å starte med å hekle de første rutene. Verre var det å stanse da jeg først var i gang. Dette skal jo være et bilhekleprosjekt som skal holde gjennom ganske mange mil i bil, jeg kan jo ikke hekle for mye allerede nå.

Men det er egentlig ingen fare. Teppet skal jo ha en viss størrelse, så det trengs mange lapper. Og dessuten har jeg flere planer til andre enkle bilkjøringsprosjekt, så jeg skal helt sikkert ikke bli sittende med hendene i fanget.......

.......og om så skulle skje, mot formodning, kan jeg jo spørre Terje om jeg kan få kjøre, så kan han sitte med hendene i fanget!

 

:::::::::::::::

Teppet er ganske enkelt. Rett og slett ensfargede bestemorsruter som jeg skal sy sammen til slutt.

 

En biltur over Haukelifjell

@brittarnhild

Sommeren for tre år siden kjørte vi over Haukelifjell. Tunnelene var stengt så vi måtte kjøre den gamle veien, heldigvis, for her var det mye flott natur å oppleve. Den gamle veien er smal, kun plass til en bil i bredden, så vi ble stadig stoppet så motgående trafikk kunne passere. Terje er utdannet veiingeniør og kunne fortelle meg om de tre generasjonene med veier vi så, første generasjon rester av en kjerrevei oppe i fjellsiden, lagt opp av steiner, andre generasjon den vi kjørte på, og tredje generasjon gjennom tunnelene. Fascinerende, syntes jeg, men enda mer fascinerende var det å se på landskapet. Steinene, alle grønnfargene, skiftningene i landskapet. Når vi stoppet for motgående biler var jeg stadig ute meg kameraet og tok massevis av bilder.

Da vi noen dager senere kom til hytta satte jeg meg rett ned og designer "haukelifjellvegen"-mønsteret. Strikket først pulsvarmere. Så sokker. Og da høsten kom startet jeg på "haukelifjellvegen-kofta".

Nå, nesten tre år seinere, er den ferdig.

Og i dag fikk jeg endelig tatt bilder.

Østenfor sol, et restegarnsteppe

@brittarnhild

Østenfor sol, et restegarnsteppe

Det startet i fastetiden 2022, altså for litt over to år siden. Da hadde jeg mange år på rad jobbet med ulike regnbueprosjekt av restegarn i fastetiden. Jeg vred hjernen med å prøve å finne på et nytt prosjekt for året, og endte opp med, ikke sju, men kun tre av regnbuens farger, rødt, oransje og fiolett.

I bakhodet hadde jeg en reportasje fra et britisk interiørmagasin for mange, mange år siden, en leilighet i London innredet m ed orientalske tepper, skinnpuffer og vakre farger i nettopp oransje, rødt og fiolett.

Jeg fant fram det jeg hadde av restegarn i de rette fargenyansene, og satte i gang.

Jeg heklet hjemme, jeg heklet i drivhuset.......

....... jeg heklet på pizzarestaurant i Stockholm,

jeg heklet på Capri,

og i Venezia,

og lappene ble flere og flere.

Innimellom har det fått hvile lenge, så har det vokst med en lapp eller ti før det har fått hvile igjen.
I påska tok jeg det med på hytta og begynte å sy

det sammen,

Og i går, etter noen timers arbeid, ble det rett og slett ferdig.
Jeg er strålende fornøyd.

 

Livsgledestrikk, med inspirasjon fra hagen

@brittarnhild

Jeg vet egentlig ikke helt når det begynte, men det er mange år siden, veldig mange. Jeg har i alle fall tatt vare på en uferdig genser fra 80-tallet en gang, og et vognteppe jeg strikket til Marta på 90-tallet. Så tok det seg opp under pandemien, blant annet i forbindelse meg et digitalt kurs jeg deltok på med skotske Deborah Grey, i regi av Iceland Knit Fest. Riktig fart ble det da jeg skulle forberede meg til å undervise på strikkeretreat i Dordogne i Frankrike, på Les Trois Fontaines, høsten 2022, og derfra har det bare gått en vei, nemlig opp og fram :-)

Jeg snakker altså om kreativ strikking, broderi på strikk, inspirert av hage og natur.

Med leddsmerter og betennelser i hendene får jeg ikke strikket så mange store plagg lenger. Men små pulsvarmere og andre mindre ting går fint. Så har jeg i tillegg, som helt sikkert de fleste strikkede kjenner seg igjen i, mengder av restegarn, både smått og stort, liggende rundt forbi. I januar i fjor ga jeg meg selv en utfordring om å rydde opp i dette restegarner, NB- "rydding" i denne sammenhengen betyr "strikke opp", eventuelt "hekle opp". Du kan tro jeg har laget mye fint i løpet av disse 17 månedene, kun ved å bruke restegarn. Men har det minket på restegarnlageret? Vel, det føles ikke akkurat sånn. Jeg har arvet andres restegarn underveis, og jeg har jo så masse selv.......

Men vent nå litt. Det er ikke restegarn som er tema for dette innlegget, ikke egentlig. Men alt det fine jeg kan lage når jeg har alt dette garnet helt gratis tilgjengelig. Disse pulsvarmere for eksempel. Helt enkle, strikket på fire pinner, rett opp. Og så er det den enkle broderingen som gjør hele forskjellen. Grønne blomsterstilker av maskesting, selve blomstene av sting jeg ikke aner navnet på (jeg MÅ lære mer om brodering, det har jeg på planen), og støvbærere av franske knuter.

Inspirasjonen til blomstene skulle egentlig være zinnia, som jeg hvert år dyrker i hagen. Men da jeg i dag tidlig satt og broderte blomstene lå det ferskeste eksemplaret av Norsk Hagetidend foran meg, og så hvor godt blomstene passer til potentillaene på framsiden av bladet?