maskerade

Det kjennes faktisk godt

@brittarnhild

Jeg klarer ikke helt å legge vekk den tankerekken jeg såvidt nevnte i gårsdagens innlegg; hvor mye garn trenger jeg egentlig.......og skal jeg i det hele tatt kjøpe mer garn? Som jeg skrev i går;  jeg kommer helt sikkert til å klare meg i mange år framover med det garnet jeg har.

Vi er tilbake i byen nå, etter ei lita uke på hytta. Nå skal vi for første gang riktig kjenne på at vi er pensjonister begge to, og noe av det som står øverst på lista til oss begge er å rydde. Vi hadde med oss fire unger da vi flytta inn i dette huset for 20 år siden. Nå har de flytta ut en etter en, frigjort rom etter rom, og likevel er det så utrolig fullt over alt. Jeg er en samler og kommer nok alltid til å være en samler, har absolutt ikke noe ønske om å bli minimalist på mine gamle dager, men det får da være måte på alt. Å være samler betyr også at jeg må ha orden på samlingene mine, sånn er det i hvert fall i mitt hode, og nå føler jeg at garn og uferdige prosjekt er i ferd med å vokse meg over hode, jeg mister oversikten, jeg kjenner stresset komme krypende. Så kan jeg selvsagt rydde vekk mye av både garn og ufoer, putte i poser og kasser, sette vekk. Men nei, det er ikke det jeg vil. Jeg vil ha orden. Jeg vil fortsatt ha en samling, men det må være ordning og reda!

Jo mer jeg tenker på alt garnet mitt, jo mer lyst får jeg til å sette en stopper for å la samlingen vokse, la det jeg har være nok, utfordre meg selv til faktisk å lage noe av alle de små og store nøstene som ligger rundt omkring. Neida, enda er jeg ikke manisk. Enda har jeg en åpning for at det går an å kjøpe garn.......en gang.......langt der fremme. Men altså, jo mer jeg tenker på det, jo mer kjenner jeg at skuldrene senker seg, jo mer kjenner jeg kreativiteten begynner å blomstre. Det kjennes faktisk godt. Veldig godt.

Jeg har plukket fram et nytt prosjekt etter at #horisontsjalpåenmåte ble ferdig i går kveld. Jeg har plukket fram flere nye prosjekt. Ingen av dem trenger nytt garn, her er det bare å strikke i vei. Og samtidig ser jeg på den store glassbollen med runde, fargerike nøster som står framme på kamfertrekista - mon tro hva jeg kan lage av de? Jeg ser på plastkassene med regnbuegarn, sortert etter de sju regnbuefargene, som står stablet borte i kroken - mon tro hva som venter på å bli noe her? Jeg ser på den håndflettede kurva jeg en gang kjøpte i Eritrea og som nå er fylt med umake restegarnsnøster, jeg ser på den store plastboksen med finullgarn, jeg tenker på eskene og kurvene og posene som står i et skap nede i blomsterrommet i kjelleren, jeg må bort å kjenne litt på det vakre håndfargede garnet.......hm, skrev jeg virkelig i går at min GMI <1?

Jeg er fortsatt sikker på at den er det, men veldig mye av det jeg har er restegarn, og jeg har det litt rundt omkring, så jeg har aldri veid det....... Nå skal det ryddes og sorteres, men aller mest - skapes vakre ting!

 

:::::::::::::::::::.

Jeg lager både norske og engelske videoer på YouTube. Ei godt stund har de engelske vært en slags kortversjon av de norske, men nå har jeg begynt å lage helt egne. Sånn som den aller ferskeste, som jeg spilte inn fra terrassen på hytta for noen dager siden:

 

 

::::::::::::::::

Bildene som illustrerer dagens innlegg er av et skjerf og en brosje som jeg strikket for flere år siden.

 

Hvor mye garn trenger jeg egentlig.

@brittarnhild

horisontsjalpåenmåte

 

Jeg ble akkurat ferdig med et sjal, det lilla du ser til høyre på bildet. Det til venstre er likedan, og det strikket jeg i fjor. Horisontsjal på en måte har jeg kalt sjalene.Begge sjalene er strikket med flere tråder, noen ganger er det vanskelig å få med begge trådene i hver maske, det ble noen felter på det eldste sjalet hvor dette ble veldig synlig og dermed hekler jeg blomster og sydde på. Det gjorde virkelig susen!

Det er noen sånne felter på det nye sjalet også, men de er mye mindre synlig, så jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg skal haken blomster her også. Eller sy på noen knapper, eller noen perler, eller brodere noen blomster.......kanskje kombinere perler og broderi. Den som lever får se, hahaha.

Jeg har brukt tre ulike typer garn i det lilla sjalet. Lilla lamell som jeg har fått av Merete fra Hansgarden, lilla Tilia fra Filcolana og det grå fra Manus del Uruguay. De to lilla var restegarn, det grå noe jeg kjøpte i Fause for to år siden, så alt kom fra garnsamlingen min.

Jeg har langt fra verdens største garnsamling.
Bente, ei facebookvenninne av meg, la ut følgende i ferden sin for en stund siden:

Har du lurt på hva GMIen din er? Nå har jeg lært, og min er <1.

GMI står ikke bare for Glucose Management Indicator, men er formelen for en garnmasseindeks du finner ved å ta antall kilo garn du har delt på antall kilo du. Hvis garnlageret veier mer enn deg er din GMI >1 og hvis den veier mindre er GMIen under 1.

 

Jeg veier mye, så jeg kan godt ha litt av en samling og likevel ha en GMI <1, men om jeg hadde vært en lettvekter hadde nok resultatet vært det samme. Likevel kjenner jeg mer og mer på at jeg har så utrolig mye garn. Jeg satt og tenkte på det i dag, og i går, og dagen før, mens jeg strikket, og strikket og strikket på dette sjalet. Og kom til at jeg trenger da slett ikke kjøpe ei eneste hespe garn til, og likevel skal jeg klare meg i mange år framover. Det handler litt om at jeg strikker mindre enn det jeg gjorde i mine "glansdager", fingre og håndledd vil liksom ikke være med på kjøret lenger. Enda mer handler det om at jeg har lyst til å la det gå litt sport i å få brukt mest mulig av det jeg har.

 

Neida, jeg kommer ikke til å gi meg selv fullstendig innkjøpsstopp.......men det hadde jo vært veldig gøy da å se hvor lenge jeg klarer meg, hvor mye jeg kan lage, uten å kjøpe noe mer. Det trigger jo kreativiteten også det, gjør det ikke?

 

 

Nå er jeg forresten litt "!heldig" da, jeg sitter her med to ganske store prosjekt som jeg akkurat har kjøpt garn til.
Men mer om det siden.

 

::::::::::::::::::::

 

Her er den ferskeste norske episoden på Britt Arnhilds verden på YouTube.
Nyt den, ikke minst starten hvor jeg forteller om mor og far sin nydelige tradisjon med sangen "Hver dag er en sjelden gave."

 

På det gamle fruktfatet

@brittarnhild

Det blå fruktfatet, og seks matchende småfat er arvegods fra Terjes foreldre. Ikke noe verdifullt fat, såvidt jeg vet, men du verden så vakkert. Det har stått litt bortgjemt inne i et skap i mange år, men i dag fikk jeg lyst til å ta det ut. Og da det først kom ut i dagslys fikk det bli med meg opp i atelieret mitt, på leting etter garnrester i fatets farger, noe som slett ikke var vanskelig å finne.

På instagramkontoen min @brittarnhildsstrikkedagbok legger jeg for tiden ut en serie med bilder (prøver å gjøre det daglig) som jeg har kalt "momentum i et strikkeliv", og i dag ble det ett av fruktfatbildene.

 

Når roen senker seg etter en travel periode, vi har hatt to små barnebarn hos oss i helga, kjenner jeg kreativiteten begynner å boble. Jeg setter meg ned med et strikketøy, men blir ikke sittende lenge før nye ideer kommer. Det gamle fruktfatet inne i skapet, som vi arvet etter mine svigerforeldre, de fargene i det fatet, teksturen, fuglen som spiser vindruer, de høstfargene bladen, mon tro om jeg kan bruke det til noe?
.
Jeg leker med farger, skaper vakre mønstre inne hodet, koser meg, glemmer tid og rom, skuldre senker seg, smerter forsvinner.
.
Kanskje blir restegarnet og ideene til noe. Kanskje ikke.

 

::::::::::::::::::::::

Ferskeste episode i Britt Arnhilds verden:

 

 

 

Klarer ikke helt å gi slipp

@brittarnhild

Er det egentlig noen som leser blogginnlegg lenger?
Alt går så fort nå, og er så lett tilgjengelig.

Facebook, instagram, twitter, snapchat, YouTube, pinterest.
Hvis jeg vil kan jeg sitte hele dagen og bla på mobilen min, bilder og videoer strømmer på, jeg tar imot og tror at jeg blir inspirert. Tar skjermbilder, lagrer noen sider, tenker at den videoen må jeg se resten av.......en annen dag.......for nå må jeg videre, se mer, høre mer.......

Jeg har tenkt lenge på hva jeg skal gjøre med bloggene mine. Jeg har jo så mange, knyttet til ulike tema. Noen har ligget i dvale lenge, andre våkner sånn innimellom. Skal jeg rett og slett stenge dem? Slutte å blogge? Heller gjøre noe annet?

 

Men så er det jo det fine med det skrevne ord da, kombinert med bilder. Det gir en helt annen ro. Jeg må stoppe opp, sette meg ned, lete etter ordene, tenke meg om, reflektere. Og når ordene kommer skal de formes til setninger, til avsnitt, til noe som gir mening. For meg selv, og forhåpentligvis for de som leser også.

Jeg er fortsatt i tenkeboksen.
Jeg har fortsatt lyst til å blogge.
Ja, også om ingen leser det jeg skriver.
Dette er jo tross alt en dagbok,
en strikkedagbok.

Og et av de ferskeste prosjektene mine er disse pulsvarmerne.
Forteller litt om hvor jeg fant inspirasjon i den nyeste episoden av Britt Arnhilds verden på YouTube, men tror jammen jeg skal skrive et eget innlegg om det her også.......etter hvert.

 

Her er forresten den ferskeste episoden:

 

 

Ingrids sommerkjole, 30 år etter

@brittarnhild

#ingridssommerkjole

Sommeren 1990 strikket jeg en sommerkjole til eldstedatter Ingrid Elise. Hadde ikke noe mønster, men hadde jo den lille nydelige sommerbrune jenta som jeg kunne prøve kjolen på underveis.

Nå har jeg strikket en ny utgave av den gamle kjolen. Fant noe gammelt bomullsgarn, sikkert omtrent 30 år det også, i kjelleren i omtrent samme farge som den gamle kjolen, bare litt lysere. Fant fram gråpapir, tegnet av kjolen på det, telte masker, målte og har skrevet ned mønsteret på gråpapiret.

I går ble kjolen ferdig, etter litt om og men. Vi er på hytta denne uka, jeg har ikke noe stort utvalg av strikkepinner her ute så jeg prøvde først å strikke halskanten med samme pinnetykkelsa som jeg har brukt på selve kjolen. det gikk ikke så bra, den ble slamsete og ikke sånn som jeg villa ha den. Fant noen strømpepinner i ei krukke jeg har her ute. De var av det korte slaget så jeg måtte bruke sju pinner for å ikke få for mange masker på hver pinne. Sju pinner i samme tykkelse hadde jeg ikke, så det ble fem av en sort, to som var et halvt nummer tynnere. Men det gikk bra, jeg kan stå inne for både halskant og de to kantene rundt ermene :-) Fikk lyst til å hekle en liten blomst til å pynte den nye kjolen med, kjolen som ikke lenger er Ingrid sommerkjole, men blir Vida sin, Vida som fyller ett år i neste uke. Sommeren er vel snart over, men kjolen kan fint brukes utover høsten sammen med en strømpebukse og en body.

:::::::::::::::

Da har jeg kopiert tre gamle kjoler, Skrukjlets Blåkjole, og Vidas julekjole, begge de to siste fra da jeg var baby. Jeg har tatt vare på enda en kjole jeg hadde for over 60 år siden. Den er heklet, i lyseblått bomullsgarn. Kanskje skal jeg se om jeg får til å kopiere den også en dag :-)

Her finner du et innlegg om Vidas julekjole.

Og her er Skrukjlets blåkjole

 

::::::::::::

 

 

 

 

 

"Dette vil jeg skrive om, og boka skal hete 50 Shades of Green"

@brittarnhild

"Dette vil jeg skrive om, og boka skal hete 50 Shades of Green." Regntiden var nettopp over da vi kjørte fra den lille flyplassen og opp til Lalibela, byen med de mange kirkene som er bygd ned i fjellet, nord i Ethiopia. Landskapet var frodig og bestod av flere nyanser grønt enn jeg på forhånd kunne ha forestilt meg, og det var en av mine medreisende som i pur glede over alt dette grønne delte drømmen sin med oss. 

Vi hadde vært på reise en god stund, hadde tematikken matsikkerhet som overskrift på reisen vår, men samtidig latt oss berøre dypt av både omskjæring av jenter og de alvorlige skadene i underlivet mange unge fødende fikk (fistula). Jeg hadde før reisen lest Abraham Verghese sin bok Alene sammen, som blant annet tar opp nettopp dette, men jeg hadde også ganske nylig bladd meg gjennom bokserien 50 Shades of Grey. Den første boken anbefaler jeg på den sterkeste, den andre.......vel, hva skal jeg si om den? Det skremte meg at unge kvinner over den vestlige verden slukte serien, kvinneundertrykkende som den var, og er.

Men 50 Shades of Grey, med all sin skremmende platthet, overfladiskhet, seksualitet og kvinneundertrykkelse gir ordspillet 50 Shades of Green mening. Kvinner i Ethiopia undertrykkes, men vi kan ikke gi opp håpet om at omskjæring, fistula, undertrykkelse en dag ikke finnes mer. 50 Shades of Green!

Det er mange år siden denne reisen til Ethiopia, men grønt har aldri blitt det samme for meg etter de sterke inntrykkene, på godt og vondt, som møtte oss der. I sommer kjørte vi over Haukelifjell. Det var veiarbeid i tunnelene så vi måtte kjøre i kolonne over selve fjellet, langs den gamle, smale veien. Vente lenge underveis måtte vi også. Sola skinte, det var markblomster langs veikanten og så langt øyet kunne se var det grønt i alle nyanser, grå og hvite mosekledde steiner og ble himmel. To timer i kø betydde med ett ingen ting, her var jo så vakkert. Jeg måtte ut av bilen med kameraet mitt flere ganger og bare knipse og knipse.

Noen dager senere kom vi til hytta, og ble møtte av grønt, grønt og mer grønt. Jeg filmet og knipset og tegnet og begynte å drømme garn og mønster.

50 shades of green i Ethiopia
50 shades of green over Haukelifjell
50 shades of green i eventyrskogen bak hytta

.......og med ett er et mønster blitt til, i form av et par pulsvarmere.
Mon tro om jeg skal våge å kalle mønsteret #fiftyshadesofgreenstrikk

 

:::::::::::::::::::

Grønn inspirasjon og disse pulsvarmerne er tema i den ferskeste episoden på Britt Arnhilds verden på YouTube, og mer blir det i neste episode:

 

 

Sneglene opplever stadig nye eventyr

@brittarnhild

Husker du sneglene jeg skrev om i et innlegg her for noen uker siden? Jeg hadde såvidt begynt å lage små sneglehistorier da, og siden den gang har mye skjedd. Blant annet har sneglene fått sin egen blogg, hvor jeg legger ut sneglehistoriene.

Du finner bloggen her:
sneglestrikk i sneglefart

Før vi drog på ferie pakket meg med meg en stor pose restegarn i regnbuens farger, for å strikke flere snegler, og i går kveld, her på hotellet vi bor på i Volda, fant jeg endelig fram posen. Planen er å strikke hele snellefamilien til hvert av barnebarna, og hvis jeg klarer det skal de få hver sin bok også, med sneglehistorier.

Å strikke disse sneglene er enkelt. Samtidig gir de meg en fantastisk mulighet til å være kreativ, til å leke, til å ha det gøy, og til å utfordre meg selv til å skape nye historier.

I dette innlegget beskriver jeg hvordan jeg lager sneglene.
Kanskje du har lyst til å lage noen du også?

Hvis du lager og legger ut bilde på instagram, tag gjerne bildet med #sneglestrikkisneglefart

 

 

En rød tråd i Nordfjordeid, og problemer med lopi-garn

@brittarnhild

Sein lunsj i Nordfjordeid i dag, på vei mellom Florø og Volda. Fant en veldig sjarmerende cafe/restaurant, som jeg planlegger å skrive nærmere om i en annen av bloggene mine (Caffe Avec), og etterpå gikk vi en tur i den vakre Eidsgata. Det tok ikke mange skrittene før jeg oppdaget en garnbutikk, En Rød Tråd, med mye spennende i vinduet. Klart jeg måtte inn dit.

Heldigvis hadde hun som drev butikken kommet og åpnet, og så ikke ut til å ha noen planer om å stenge riktig enda. 

Jeg hadde egentlig planer om å bare titte, og her inne var det mye å titte på.
Så oppdaget jeg med ett ei hylle med lettlopi, garnet som det er nesten umulig å få tak i for tiden, visstnok pga problemer med maskinene på fabrikken på Island. Jeg skal strikke neste størrelse tambur lopapeysa til eldste barnebarnet og er på jakt etter nok gar i samme innfargingsparti til bunnfargen. Aller helst ville jeg ha ti nøster med samme fargeparti, og dermed var jakten i gang - både jeg, Terje og innhaversken snudde og vendte på nøster og sorterte i bunker etter hvert som vi fant nøster med samme nummer. Det så lenge mørkt ut og jeg hadde vel egentlig gitt opp da innehaversken med ett fant en pose under disken med ti nøster grått i akkurat den fargen jeg villa ha. Stor glede, og ut fra butikken med 500gr mer garn enn jeg hadde da jeg kom inn.

Nei da, jeg hadde absolutt ingen planer om å kjøpe garn på denne ferieturen, og nå har jeg allerede kjøpt flere steder....... men jeg nekter å si at jeg har gått på en garnsmell, for meg er dette ren fryd, #garnfryd :-)

 

:::::::::::::::::::::::

Mens vi venter på ny episode på Britt Arnhilds verden:

 

 

 

Nå tror jeg nesten strikkepausen er over

@brittarnhild

Jeg har rett og slett hatt noen måneder hvor jeg har strikket lite, veldig lite. Mye mindre enn jeg kan huske å ha strikket noen gang nesten. Det har vært rart. Det har vært godt. Det har vært som det skulle være, jeg trengte ei pause rett og slett. Og nå kjenner jeg både kraften i fingre og hender, og strikkelysten vende tilbake for fullt. En god følelse.

Så er det jo ikke sånn at jeg ikke har strikket noen ting da. Litt småting har det blitt, mange planer har lagt seg i kø, og jeg har opplevd både det ene og det andre strikkerelaterte som jeg gleder meg til å blogge om.

Vi er på ferie for øyeblikket, og bilde over tok jeg for et par dager siden, da vi overnattet på Revsnes hotell ved Byglandsfjorden. Da satt vi litt ute i hagen før middag, og strikketøyet fikk være med. Jeg strikker på et par sokker, av et "Mona Lisa goes PopArt"-sokkeflak. Ja, du leste riktig, Mona Lisa goes PopArt, hahaha. Jeg har såvidt snakket om dette prosjektet i Britt Arnhilds verden på YouTube, nå er begge sokkene ferdig og i neste episode, som kommer om et par uker håper jeg, skal jeg fortelle om hele prosessen.

 

Her er forresten den ferskeste Britt Arnhild på YouTube-episoden:

 

 

Aktiv sneglesommer

@brittarnhild

De der sneglene har jammen tatt over hele strikkeuniverset mitt de.......nesten. Og jeg fryder meg.

17.juni kom den aller første SneglestrikkiSneglefart-historien, og siden da har det kommet en ny historie hver dag. Og jeg fryder meg. Sneglene er med meg rundt nesten over alt. Og jeg fryder meg.

Når jeg legger meg om kvelden aner jeg ikke hva neste dag vil bringe. Så våkner jeg, går inn i dagen, møter en eller flere av sneglene og historien er der. Og jeg fryder meg.

Fram til nå har jeg lagt ut de daglige historiene på @brittarnhildsstrikkedagbok på instagram, både som en oppdatering og diverse bilder i "storyen". Men for noen dager siden fant jeg ut at sneglene fortjener sin egen blogg; "sneglestrikk i sneglefart" Nå er bloggen ferdig, og de daglige små opplevelsene til Rød, Oranja, Gul, Grønn, Blå og Lilla blir lagt ut der. Indigo er forresten på pinnene, så snart er regnbuen komplett.

Lenke til bloggen finner du her 

 

Sneglene er kjempeenkle å lage. I forrige innlegg her på "maskerade" la jeg ut en grundig beskrivelse.

Og sneglene trenger selvsagt ikke bare være i regnbuefargene. Se på disse to engelsk lakris-sneglene. Så søte at jeg får lyst til å spise de :-)

 

I den ferskeste epiosoden av Britt Arnhilds verdien på YouTube, laget jeg en liten film med de sneglehistoriene som fantes på det tidspunktet (over ei uke siden, så mye har skjedd i snegleverdenen etter det) Her finner du episoden:

Jeg legger ut lenke til alle nyoppdateringer på bloggene mine og på YouTube-kanalen på hjemmesiden min, Britt Arnhilds verden. Den siden er enkel å finne, rett og slett:

brittarnhild.no