Husker du sneglene jeg skrev om i et innlegg her for noen uker siden? Jeg hadde såvidt begynt å lage små sneglehistorier da, og siden den gang har mye skjedd. Blant annet har sneglene fått sin egen blogg, hvor jeg legger ut sneglehistoriene.
Før vi drog på ferie pakket meg med meg en stor pose restegarn i regnbuens farger, for å strikke flere snegler, og i går kveld, her på hotellet vi bor på i Volda, fant jeg endelig fram posen. Planen er å strikke hele snellefamilien til hvert av barnebarna, og hvis jeg klarer det skal de få hver sin bok også, med sneglehistorier.
Å strikke disse sneglene er enkelt. Samtidig gir de meg en fantastisk mulighet til å være kreativ, til å leke, til å ha det gøy, og til å utfordre meg selv til å skape nye historier.
I dette innlegget beskriver jeg hvordan jeg lager sneglene. Kanskje du har lyst til å lage noen du også?
Hvis du lager og legger ut bilde på instagram, tag gjerne bildet med #sneglestrikkisneglefart
Sein lunsj i Nordfjordeid i dag, på vei mellom Florø og Volda. Fant en veldig sjarmerende cafe/restaurant, som jeg planlegger å skrive nærmere om i en annen av bloggene mine (Caffe Avec), og etterpå gikk vi en tur i den vakre Eidsgata. Det tok ikke mange skrittene før jeg oppdaget en garnbutikk, En Rød Tråd, med mye spennende i vinduet. Klart jeg måtte inn dit.
Heldigvis hadde hun som drev butikken kommet og åpnet, og så ikke ut til å ha noen planer om å stenge riktig enda.
Jeg hadde egentlig planer om å bare titte, og her inne var det mye å titte på. Så oppdaget jeg med ett ei hylle med lettlopi, garnet som det er nesten umulig å få tak i for tiden, visstnok pga problemer med maskinene på fabrikken på Island. Jeg skal strikke neste størrelse tambur lopapeysa til eldste barnebarnet og er på jakt etter nok gar i samme innfargingsparti til bunnfargen. Aller helst ville jeg ha ti nøster med samme fargeparti, og dermed var jakten i gang - både jeg, Terje og innhaversken snudde og vendte på nøster og sorterte i bunker etter hvert som vi fant nøster med samme nummer. Det så lenge mørkt ut og jeg hadde vel egentlig gitt opp da innehaversken med ett fant en pose under disken med ti nøster grått i akkurat den fargen jeg villa ha. Stor glede, og ut fra butikken med 500gr mer garn enn jeg hadde da jeg kom inn.
Nei da, jeg hadde absolutt ingen planer om å kjøpe garn på denne ferieturen, og nå har jeg allerede kjøpt flere steder....... men jeg nekter å si at jeg har gått på en garnsmell, for meg er dette ren fryd, #garnfryd :-)
:::::::::::::::::::::::
Mens vi venter på ny episode på Britt Arnhilds verden:
Jeg har rett og slett hatt noen måneder hvor jeg har strikket lite, veldig lite. Mye mindre enn jeg kan huske å ha strikket noen gang nesten. Det har vært rart. Det har vært godt. Det har vært som det skulle være, jeg trengte ei pause rett og slett. Og nå kjenner jeg både kraften i fingre og hender, og strikkelysten vende tilbake for fullt. En god følelse.
Så er det jo ikke sånn at jeg ikke har strikket noen ting da. Litt småting har det blitt, mange planer har lagt seg i kø, og jeg har opplevd både det ene og det andre strikkerelaterte som jeg gleder meg til å blogge om.
Vi er på ferie for øyeblikket, og bilde over tok jeg for et par dager siden, da vi overnattet på Revsnes hotell ved Byglandsfjorden. Da satt vi litt ute i hagen før middag, og strikketøyet fikk være med. Jeg strikker på et par sokker, av et "Mona Lisa goes PopArt"-sokkeflak. Ja, du leste riktig, Mona Lisa goes PopArt, hahaha. Jeg har såvidt snakket om dette prosjektet i Britt Arnhilds verden på YouTube, nå er begge sokkene ferdig og i neste episode, som kommer om et par uker håper jeg, skal jeg fortelle om hele prosessen.
Her er forresten den ferskeste Britt Arnhild på YouTube-episoden:
De der sneglene har jammen tatt over hele strikkeuniverset mitt de.......nesten. Og jeg fryder meg.
17.juni kom den aller første SneglestrikkiSneglefart-historien, og siden da har det kommet en ny historie hver dag. Og jeg fryder meg. Sneglene er med meg rundt nesten over alt. Og jeg fryder meg.
Når jeg legger meg om kvelden aner jeg ikke hva neste dag vil bringe. Så våkner jeg, går inn i dagen, møter en eller flere av sneglene og historien er der. Og jeg fryder meg.
Fram til nå har jeg lagt ut de daglige historiene på @brittarnhildsstrikkedagbok på instagram, både som en oppdatering og diverse bilder i "storyen". Men for noen dager siden fant jeg ut at sneglene fortjener sin egen blogg; "sneglestrikk i sneglefart" Nå er bloggen ferdig, og de daglige små opplevelsene til Rød, Oranja, Gul, Grønn, Blå og Lilla blir lagt ut der. Indigo er forresten på pinnene, så snart er regnbuen komplett.
Sneglene er kjempeenkle å lage. I forrige innlegg her på "maskerade" la jeg ut en grundig beskrivelse.
Og sneglene trenger selvsagt ikke bare være i regnbuefargene. Se på disse to engelsk lakris-sneglene. Så søte at jeg får lyst til å spise de :-)
I den ferskeste epiosoden av Britt Arnhilds verdien på YouTube, laget jeg en liten film med de sneglehistoriene som fantes på det tidspunktet (over ei uke siden, så mye har skjedd i snegleverdenen etter det) Her finner du episoden:
Jeg legger ut lenke til alle nyoppdateringer på bloggene mine og på YouTube-kanalen på hjemmesiden min, Britt Arnhilds verden. Den siden er enkel å finne, rett og slett:
Det startet med et bilde jeg så på facebook; Bente, ei av de som ser på YouTube-videoene mine, hadde lagt ut et bilde at et bånd hun hadde strikket av restegarn. På bildet hadde hun rullet sammen båndet, og ved første øyekast kunne det lett se ut som en snegle. Det var i alle fall det jeg så.
Jeg fant fram garn og begynte å strikke bånd jeg også. Først to lange bånd til å skjule sårkantene i den lilla jakken min (det har jeg allerede blogget om), men tanken på snegler ville ikke forlate meg. Jeg strikket videre, 13 masker, fram og tilbake, denne gang i de minste av de minste restegarnsnøstene. Jeg rullet remsen sammen, jeg så igjen en snegle og begynte å se for meg hvordan en strikket snegle kunne lages.
En varm, tørr, solrik dag, uten en eneste snegl i hagen, satte jeg meg ned med maleskrin, pensel og papir. En snegle, to snegler, tre, fire.......mens tankene vandret. Ja, sånn kunne den bli. En remse til sneglehus. En remse til kropp.
De to remsene måtte kunne formes, og kroppen måtte ha følehorn. Blomstertråd ble løsningen. Blomstertråd som jeg tråklet inn i sneglekroppen, fra bakparten, fram langs begge sidene og helt opp til hodet, hvor de to endene på blomstertråden ble formet til to følehorn.
Dette var gøy, dette ville jeg gjøre mer av, og snart hadde jeg en liten familie.
Disse siste bildene tok jeg for et par dager siden. Etter det har jeg strikket en gul litt mindre snegl, og jeg er nesten ferdig med en blå. Kommer forresten ikke til å gi meg med det, disse sneglene skal det bli mange av.
Kanskje du også har lyst til å prøve? Det er faktisk veldig enkelt. To lange remser, den ene strikker jeg i ulike rester, den andre i kun en farge, men her kan du gjøre akkurat som du vil. Den med flere farger ruller jeg sammen, til et "sneglehus", på den andre bretter jeg ned hodet. Så trer jeg inn blomstertråden sånn som jeg har beskrevet det lenger opp, jeg syr fast sneglehuset til kroppen, former blomstertråden slik jeg vil ha den.......og dermed er en snegle født.
Hvis du strikker snegler og har lyst til å dele bilder ev den/de på instagram, bruk gjerne hashtaggen #sneglestrikkisneglefart.
Jeg snakker om sneglene (og masse andre ting) i den helt ferske episoden på YouTube, "Sommerens farsott", og utfordrer der til å bli med på sneglestrikk.......i sneglefart.
Vi har tre frukttrær i hagen, et plommetre, et søtkirsebærtre og et epletre. De to første er avblomstret, men epletreet står enda i full flor.......det gjorde i alle fall det i går da jeg bestemte at dagens minivott skulle være inspirert av epleblomstrinoen. Med den varmen vi har for tiden skjer det stadig forandringer i hagen, så i løpet av dagen i dag har store mengder kronblad snødd ned fra epletreet. Men heldigvis, jeg fikk ferdig votten og fikk tatt bilde før alle blomstene var forsvunnet.
:::::::::::::::::::
Sofia Kammeborn lanserte mønster til disse vottene, #softsnowmittens, i vanlig størrelse, for ikke lenge siden, og mønsteret til minivottene kom i forrige uke. Du finner mønsteret på ravelry, og bilder av ferdige minivotter på facebooksiden Kammebornia Knitalong.
::::::::::::::::::::::::
Hver tirsdag legger jeg ut en ny episode av Britt Arnhilds verden. Her er den ferskeste:
Det er så utrolig mye jeg skulle ha skrevet om her, men så er det dette gode været da, sol og varme fra morgen til kveld, ja, gjennom natta med. Og i hagen er det 1001 ting å gjøre, minst. Jeg får strikket bittelita innimellom, med tid til å sette seg ned for å blogge er det verre med.
Men nå har jeg akkurat kommet inn etter at sola gikk ned, Terje ser friidrett på NRK, jeg sitter med strikketøyet i fanget, et prosjekt jeg skal skrive om en annen dag, og så fant jeg ut at det var tid og rom til et blogginnlegg :-) Jeg har nemlig strikket en liten minivott i dag, som jeg har lyst til å fortelle dere om. Da jeg stod opp i dag tidlig hadde jeg ingen anelse om at jeg skulle ende opp med å strikke en vott, men så slo jeg på instagram og leste Sofia Kammeborn sin oppdatering, Hun startet en pilegrimsvandring i dag, i Sverige et sted, på vei til Trondheim, hun har akkurat gitt ut et vottemøster og et minivottmønster, og skrev at hun hadde planer om å strikke en minivott hvert dag gjennom vandringen sin, som en slags dagbok. Dette tigget meg, og plutselig hadde jeg kjøpt mønster, funnet frem restegarn og var i ferd med å strikke.
Votten ble ganske fort ferdig, og her er det jeg skrev på instagram da jeg la ut dette bildet der:
Det føles litt rart å strikke votter i sommervarmen, men når @kammebornia inviterer til samstrikk ble jeg fristet til å være med. Sofia er på pilegrimsvandring, og strikker en #softsnowmittens hver dag, som en liten dagbok. Jeg vandrer rundt i @akeleiehagen min, og lar vottene bli som en liten minihagedagbok. Her er første vott, fotografert i en liten steinsamling jeg har ute i hagen, små steiner, samlet på reiser rundt om i verden. #minimittenknitalong #minivotterhagedagbok
I morgen er en ny dag, jeg har allerede funnet fram garn til en ny vott og gleder meg til å strikke, og til å vise dere.
Det er altfor varmt til å strikke store ullplagg nå, så da Sofia Kammeborn i dag tidlig lanserte en uhøytidelig samstrikk på noen søte små "mini mittens" fant jeg ut at det var midt i blinken å hive seg med på. Sofia er for tiden på pilegrimsvandring, langs leden fra Jämtland mot Nidaros. To uker i denne omgang, og enn så lenge bare på svensk side. Hun skrev på sin instagramkonto i dag at hun har planer om å strikke en liten vott hver dag i løpet av den to uker lange vandringen, og inviterte alle som ville til å delta.
Jeg holder meg stort sett i hagen for tiden, i fantastisk sommervær i en by som for tiden har svært strenge smittevernrestriksjoner, så det å strikke små pilegrimsvotter er ikke så veldig aktuelt, men hagen er jo på det aller flotteste akkurat nå, så da jeg hadde strikket denne første votten nå, på dag 1 av samstrikken og skulle finne et passende sted å ta bilde av den, kom jeg på ideen om å strikke disse vottene, en pr dag, inspirert av det som akkurat nå blomstrer i hagen. Denne ideen kom etter at denne votten var ferdig, så i dag har jeg rett og slett lagt den på en liten steinsamling jeg har, med steiner som jeg har samlet fra reiser rundt om i verden.
Og ide til votten for i morgen har jeg klar. Har funnet fram litt restegarn også :-)
Sofia lanserte mønster til disse vottene, #softsnowmittens, i vanlig størrelse, for ikke lenge siden, og mønsteret til minivottene kom i forrige uke. Du finner mønsteret på ravelry, og bilder av ferdige minivotter på facebooksiden Kammebornia Knitalong.
På instagram tagger jeg minihagevottene mine med #minivotterhagedagbok
:::::::::::::::::::
Hver tirsdag legger jeg ut en ny episode av Britt Arnhilds verden. Her er den ferskeste:
13 masker, fram og tilbake, bare rette masker. Rillestrikk, eller rettstrikk.......jeg har alltid kalt det rillestrikk og kommer nok til å fortsette med det. Gamle damer, vet du :-)
Disse 13 maskene, som har blitt et bånd, skal dekke sårkanten på ei jakke jeg strikket i vinter. Jakken er helt tradisjonell, strikket på rundpinne, nedenfra og opp, med raglanfelling, og så klippet opp til slutt. Oppklippingen gir en sårkant, og det er den jeg nå dekker med dette 13 maskers båndet.
Ei facebookvenninne, Bente, strikker også slike bånd, og et bilde hun la ut på Facebook denne uka ga meg en ide, mange ideer.
De to båndene som skal dekke sårkantene på den lilla jakka er ferdige og påsydd. Og jeg er i gang med å strikke flere bånd. Jeg har nemlig en plan. Noe jeg tror kan bli veldig artig å jobbe med. Hva det blir? Vel, følg med i neste episode av Britt Arnhilds verden, så kanskje jeg røper noe :-)
Midt inne i en lang periode med strålende forsommervær kjenner jeg på hvor godt det er å leve. Står opp om morgenen til blå himmel, sol og masse, masse som skjer i hagen. Legger meg om kvelden og vet at neste dag blir like fin, og neste, og den etter der igjen. Nei, ikke like fin forresten, men enda finere. Det skjer jo så mye spennende ute i hagen nå, gresset gror, de første fugleungene gjør seg kjent, nye blomster dukker opp i staudebedet hver dag og jeg høster salat, urter og spiselige blomster hver dag. Carpe Diem. Grip dagen.
Det er ingen tvil om at det er hagen som opptar de fleste av mine våkne timer disse dagene og ukene, og dermed blir det selvsagt mindre tid til strikking. Litt får jeg da strikket likevel, særlig om kveldene, hvor vi for tiden følger familien Durrells og deres Corfu-eventyr. Og så skjer jo selvsagt det som alltid skjer når jeg strikker lite (og når jeg strikker mye også forresten) det bare bobler over av nye ideer.
Jeg prøver å skrive ned ideene etter hvert som de dukker opp, jeg legger opp til noen av dem, sånn #oppleggsfryd du vet, og jeg legger inn litt ekstra strikketid sånn litt dann og vann.......men jeg kan jo ikke la det gå utover hagetiden.......så hva da?
Nye episoder i Britt Arnhilds verden skal det jo også legges inn tid til, haha. Her er ukas episode:
All texts and photos by Britt-Arnhild Wigum Lindland
maskerade
maskerade
The first step is always the most exciting.
I am sitting in a small hotel room, somewhere in Norway. I am knitting, and all of a sudden I knew it was time to start a knitting blog.
Maskerade, masquerade, playing with words as maske is the Norwegian word for a knitted stich, rad is a row. Knitted stich in a row - maskerade.
Recent Comments