@brittarnhild
Jeg rydder på strikkeloftet i dag, og dermed kom inspirasjonen til å lage en kort video/pod. Velkommen :-)
I am tidying my knitting loft ands was inspired to make a short video. Welcome :-)
:::::::::::::::::::::
Do not forget to subscribe to my YouTube channel: Britt-Arnhild on YouTube
And also follow me on instagram: @brittarnhildsstrikkedagbok
Or you can visit me in one of my other active blogs:
Britt-Arnhild´s House in the Woods
@brittarnhild
Jeg gjorde ferdig nisselua til Leander i deg. Jammen tok det tid. Nei, egentlig ikke så lang tid, jeg begynte på søndag og i dag er det tirsdag. Men både søndag og i går, mandag, strikket jeg virkelig masse. Såpass mye at huden på venstre pekefinger ble tørr og slitt og sprakk opp, sånn som den gjerne gjør når jeg strikker veldig mye. Ble ferdig med selve strikkingen i går kveld. Så har jeg hatt en lang dag på jobb i dag, og nå i ettermiddag har jeg laget dusk og festet tråder, og tatt bilder til strikkepodden.
Det er alltid litt rart når et strikkeprosjekt er ferdig. Hva skal jeg gjøre nå liksom....... Som om det er noe problem egentlig. Jeg har jo allerede masse ulike prosjekter på pinnene. Men likevel. Fingrene har liksom vent seg til det siste prosjektet, og strever litt med å innstille seg på noe nytt. Og det samme med hodet, hvor ble det av det jeg jobbet med nå nettopp? Er det ferdig? Allerede?
Fingrene strever forresten uansett nytt eller gammelt prosjekt. De har hovnet opp en del i det siste, jeg har nok vært litt for ivrig med strikkingen. Har jo bare strikket jo, hver gang jeg har satt meg ned. Ikke lest noe i det hele tatt. Nesten ikke blogget, i grunnen nesten bare her på strikkebloggen, de andre bloggene har gått for lut og kaldt vann.......hvor kommer forresten det uttrykket fra? . Jeg må prøve å roe ned litt. Ikke bare strikke og strikke og strikke, fortere og fortere og fortere. Det er jo så mye jeg gjerne vil lage........ så mye jeg gjerne vil dele, på pod og på instagram.......
.......men kanskje jeg rett og slett skal ta det litt rolig. Nyte maskene. Nyte det å bare sitte der med strikketøyet i fanget. Gjøre litt andre ting. Ajourføre strikkedagboken min, den analoge, hvor jeg skriver for hånd, med penn, og tegner mønster med fargeblyantene mine, og klipper litt og limer litt. Ta meg tid til å skrive ned mønsteret til nisseluen, sånn på ordentlig. Har et ruteark nå også med tegninger og skriblerier, og tall og pinnetykkelse. Men et ordentlig mønster, det hadde vært litt gøy i grunnen.
hvordan er det nå man lager dusk, husker jeg det fortsatt?
Har et nytt strikketøy på pinnene, som jeg startet på bussen til jobb i dag tidlig. Ikke noe fancy, men likevel veldig spesielt. Gleder meg til å vise det fram etter hvert. Men enn så lenge er det rett og slett saktestrikk mellom fingrene mine. De hovne, ganske vonde fingrene mine, som ikke kan la være å skape.......en maske, og en maske til, og en til.
ja, sånn må et være.......
Jeg skal ut og fly igjen i morgen. Dagstur til Oslo. Det nye prosjektet blir med, til flyturen. Men det blir både bok og et nytt blad som kom i posten i dag også. Og dagboka mi. Og strikkedagboka mi. Dessuten må jeg stå opp veldig tidlig, så jeg kommer sikkert til å sove på begge flyturene :-)
::::::::::::::::::::
Do not forget to subscribe to my YouTube channel: Britt-Arnhild on YouTube
And also follow me on instagram: @brittarnhildsstrikkedagbok
Or you can visit me in one of my other active blogs:
Britt-Arnhild´s House in the Woods
@brittarnhild
English text further down
Når barnebarnet på knapt tre år spør om bestemor kan strikke nisselue, legger bestemor vekk alt annen hun strikker på, setter seg ned ved tegneborder, tegner mønster, finner fram garn og strikkepinner og setter i gang.
På et gammelt broderimønster finner jeg små nisser. Egentlig en lenke med nisser og snømenn hånd i hånd, men jeg bruker bare nissene, speilvender den ene og får dermed en søt liten nissebord.
Luen er ikke helt ferdig enda, bare nesten, men så har jeg i dag laget en ny pod på YouTube hvor nisseluen inngår, så da måtte jeg bare blogge litt om den også :-)
When my grandson, almost three, asks if bestemor can knit a santa cap, bestemor puts away all her other projects, sit down to draw a pattern, find yarn and needles and start knitting. In an old embroidery pattern I find santas and snowmen hand in hand. I use just the santa, mirror two and two and have a row of dancing nisser. The cap is not quite finished yet, just almost, but since I made a new podpost on YouTube today, where the nisselue, santa can, is part of the pod, I could not help myself but make a nisselue blog post as well :-)
:::::::::::
Her er strikkepodden:
:::::::::::::::::::
Do not forget to subscribe to you YouTube channel: Britt-Arnhild on YouTube
And also follow me on instagram: @brittarnhildsstrikkedagbok
Or you can visit me in one of my other active blogs:
Britt-Arnhild´s House in the Woods
@brittarnhild
English text further down
Vi feirer farsdagen med å gå tur i den botaniske hagen på Ringve, og etter hvert lunsj i caféen der (vi hadde hele familien her på farsdagsmiddag i går, 4 generasjoner). Det er 11grader ute, ganske spesielt til å være midt i november, og jeg nyter det.
Jeg er ofte i den botaniske hagen, men nå er det en stund siden sist, og dermed første gang jeg ser du nye treskulpturene, dyr og fugler som har vært skjult inne i trestammene og som nå har funnet veien ut i lyset.
Det er trekunstneren Oliver Vogt som har leita fram alt det flotte inne i stammene, og gitt det nytt liv. Jeg får lyst til å invitere han hjem til hagen vår. Vi har noen store sembrafurer som skal felles. En av furuene, som står ganske rett utenfor stuevinduene, skal felles ganske langt oppe sånn at deler av stammen får stå igjen og være stativ for en fuglekasse med kamera som vi har. Tenkt å hatt et utskåret ekorn på toppen da :-)
Oliver Vogt bor i Rogaland, så det skal nok godt gjøres å få han til å komme til Akeleiehagen på Huseby (Trondheim) for å finne ekornet i sembrafurustammen. Men jeg kan jo la meg inspirere. Til å lage mønster til og strikke en ekorngenser til Leander 3 år for eksempel. Jeg har fått noen nøster brunt Daletta fra Dale, som jeg en stund nå har tenkt å bruke til en ny Leandergenser. Dagens vandring i den botaniske hagen ga meg den inspirasjonen jeg trenger.......tror jeg :-)
:::::::::::::::::
It is Father´s Day in Norway today, and Terje and I celebrate with a walk in the Botanical Gardens, and lunch in the garden café (we had the whole family over for dinner yesterday). The outside temperatures are 11 degrees Centigrade, exceptionally mild for mid-November, and I love it.
I visit the botanical gardens often, but now I have not been there in a while, and therefore the first time I enjoy the charming wood sculptures which have been craved there earlier this autumn. Animals and birds which have been hidden inside the tree trunks have now found their way into daylight.
It is the wood artist Oliver Vogt who has made the sculptures. I want to invite Vogt to our garden. We have some huge pine trees which need to be cut. One of them, which is right outside our livingroom windows, will be cut halfway up, we need it to hand a birdhouse with a camera which we have. I can easily imagine a squirrel on top of the trunk.
Oliver Vogt ,lives in Norway, but far away from our house, so I guess there will be no chance to have him come here and make a wooden squirrel. But I can let myself be filled with inspiration, like being inspired to make a squirrel sweater for our 3 years old grandson. Some time ago my mother gave me some light brown yarn which will be perfect.
Jeg får forresten masse inspirasjon nå om dagen. Jeg har oppdagen bloggen og podcasten til svenske Kammebornia.
Her er lenke til bloggen.
Og her er siste podcasten de har lagt ut, fra Trondheim :-)

Kos deg .
Do not forget to subscribe to you YouTube channel: Britt-Arnhild on YouTube
And also follow me on instagram: @brittarnhildsstrikkedagbok
Or you can visit me in one of my other active blogs:
@brittarnhild
English text further down
I Venezia ligger det en bitteliten garnbutikk. Jeg er så heldig at jeg besøker Venezia "rett som det er", i alle fall en gang i året, gjerne flere, og da hører det alltid med å stikke innom denne lille butikken. Lellabella heter den, ikke Lalibela som jeg sa på videoen i går. Lalibela er en eldgammel by nord i Etiopia, som jeg var så heldig å få besøke for noen år siden, det er nok derfor jeg blander sammen navnene. Men tilbake til den lille garnbutikken i Venezia. Der har de ikke noe garn fra Norge, men masse garn fra Italia. Og dermed masse garn som er ukjent for meg. Jeg tror det er derfor jeg har vært litt forsiktig med å handle der, men noen nøster har det blitt, blant annet to nøster katia som jeg kjøpte i fjor vår. 70% mohair, 30% silke. Helt nydelig å holde mellom fingrene, og dessuten massevis av lekre farger. Jeg har alltid en forkjærlighet for oransje, og det var nettopp oransjefargen som vistes best der nøstene lå i ei hylle, sammen med nøster i alle andre farger. Jeg kjøpte to nøster, og i vår, ett år senere, fant jeg ut at det var på tide å gjøre noe med dem. Et sjal var det sikkert nok garn til.
Jeg startet nede i spissen med bare et par masker, og legger opp nye masker på hver eneste omgang, for å få et trekantsjal. Har hatt strikketøyet liggende ute i drivhuset hele sommeren. Så for meg koselige strikkestunder der. Men det ble det lite av. Stort sett var det for varmt til å strikke, og om det ikke var for varmt var det alltid så mye annet å gjøre der inne.
Drivhuset er stengt for vinteren nå og Annasjalet har kommet inn. Dermed begynte jeg å strikke på det igjen forrige dagen, og fikk helt dilla. Dette blir jo så vakkert.
Etter jobb i dag tok jeg fly til Oslo, for å være med på den store Rettferdskonferansen i morgen. Flyet var forsinket så jeg fikk strikket masse både på flyplassen og etter hvert på flyet. Vet ikke om det er mulig å strikke på konferansen i morgen, men om det er det, er det ikke lenge til sjalet er ferdig.
Look how beautiful my Anna shawl is becoming
Somewhere in Venice there is a tiny little yarn shop. Lucky me, I visit Venice quite often, at least once a year, and every time I am there, I pay a visit to the yarn shop. The name of the shop is Lellabella, not Lalibela as I said in the video yesterday. Lalibela is an ancient town in Ethiopia. I was in Ethiopia a few years ago and went to Lalibela, I guess that is why I mix up the two names. But let us go back to the little shop in Venice. There is no yarn from Norway there, most of what they have is from Italy. And therefore most of it is unknown to me. I think that is the reason why I have not bought very much yarn there, but over the years I have of course ended up with a few skeins. Like two skeins og katia, 70% mohair, 30% silk, which I bought last spring. So soft to have in my hands, and with so many beautiful colours. I´ve always had a special love for orange, and it was the orange colour of the skein I saw first, among a million other colours. I bought two skeins, and this spring, a year later, I decided it was time do do something with them. A shawl would be the thing.
I started with two stitches only, increasing on every new row, to get the triangle shape. I have had the knitting in the greenhouse all summer, thinking that I could work on it from time to time. But most days it was way too hot to knit, and if some days were a little cooler, I always had too many other things to work on.
The greenhouse is closed for the winter now. I took the knitting with me into the house, and started to work on it again the other day. And fell in love with the fibres and the colours. Now it is almost done :-)
:::::::::::::::::::::
Do not forget to subscribe to you YouTube channel: Britt-Arnhild on YouTube
And also follow me on instagram: @brittarnhildsstrikkedagbok
Or you can visit me in one of my other active blogs:
Britt-Arnhild´s House in the Woods
@brittarnhild
English text further down
Fridag og nydelig vær. Det har vært mye regn i Trondheim i høst, så i dag måtte jeg benytte anledningen. Pakket sekken med kaffe, to brødskiver med brunost, to mandariner, og ikke minst, strikketøy, og drog opp i Bymarka for å gå favorittrunden min, rundt Kobberdammen.
Nydelig i marka. Lite fugler, det var såvidt is på vannet så alle endene og de andre som bruker å svømme der oppe har nok funnet seg annet sted å være for vinteren. Lite folk også. Noen pensjonister, et par joggere, og så meg da.......ikke enda pensjonist men med en fridag eller to i løpet av uka. Dermed var det ledig på favorittrasteplassen min, og jeg kunne sette meg ned i sola med både matpakke og strikketøy. Det er korte dager nå, de dagene jeg jobber er det mørkt når jeg går, og mørkt når jeg kommer hjem igjen. Så er det desto viktigere å nyte lyset når jeg kan.
Strikketøyet jeg hadde med er et sjal jeg begynte på i vår. Skulle egentlig ha det som et strikketøy i drivhuset, men der ble det jo etter hvert altfor varmt til at det nyttet å sette seg ned med strikketøy. Og nå er det altfor kaldt og fuktig der ute, så jeg har tatt det inn, og dermed var det det som lå for hånden da jeg pakket sekken. Garnet heter katia og er e silk-mohair som jeg har kjøpt i en liten garnbutikk i Venezia (har skrevet om den butikken her tidligere). 70% mohair og 30%silke, mykt og godt og blir helt nydelig. Og fargene passer i grunnen mye bedre på høsten enn om våren, så nå har jeg planer om å få strikket det ferdig.
::::::::::::::::::::::::
Out hiking with the #annascarf
A day off, lovely weather and a perfect day for hiking in the countryside. I packed my backpack with lunch, coffee and knitting and went for my favorite walk, around the lake Kobberdammen. I had a lovely morning, few birds unfortunately, and few people, which meant that my favourite place for having lunch was free for me. The days are short now, dark when I leave home in the morning to go to work, dark again when I arrive home, so when I can, I try to make the most of the light hours.
The knitting I brought with me is a shawl I started in the spring to work on in the greenhouse. I never knit much as it soon became too dark in there to work with wool. And as I look at it now, the colours are a lot more autumn than spring, so now I plan to finish it. I have bought the yarn in Venice, katia silk-mohair, 70%mohair, 30% silk, and a lovely texture.
:::::::::::::::::::

::::::::::::::::::::
There are always more pictures in my instagram account:
@brittarnhildsstrikkedagbok
Or you can visit me in one of my other active blogs:
Britt-Arnhild´s House in the Woods
@brittarnhild
English text further down
Våre to eldste barn, to gutter, er født i 1982 og 1984. Da eldstemann, Torgeir, var ett år, flyttet vi til Etnedal i Valdres, der Arne og Carlos nå bor. Vi bodde der i to år. Jeg var gravid da vi kom, Øystein ble etter hvert født og jeg var hjemme med to små gutter. Og en mann som hadde lange arbeidsdager som kommuneingeniør. Det var travelt nok med to aktive gutter, men ikke verre enn at jeg både gikk på vevkurs og blant annet vevde et stort, vakkert kristneteppe fra Valdres, og jeg strikket og strikket og strikket.
Jeg strikket både store og små plagg, og når jeg strikket til guttene likte jeg aller best å lage mine egne mønstre.
Det er Torgeir som poserer på de gamle bildene, i det nederste bildet i lillebrors lue, den har navnet Øystein strikket inn.
Jeg kom på disse gamle plaggene i dag da jeg hadde mitt ukentlige cappuccino og skriving før jobb-besøk på en av byens caféer . Måtte lete litt før jeg fant bildene, men fant de til slutt i et gammelt blogginnlegg på Britt-Arnhild´s House in the Woods.
Prøvde å tegne ut nønsteret i barnevesten jeg designet mens jeg satt på caféen, men det var lettere sagt enn gjort. Det ble liksom ikke riktig uansett hva jeg gjorde.
Men etter middag, og jeg fikk satt meg ned i fred og ro oppe på strikkeloftet mitt, fikk jeg festet mønsteret på papir. Planen er et dette skal bli pulsvarmere. I svart og hvitt, eller grått og hvitt. Må prøve meg litt fram.
In English:
Our two eldest kids, two sons, were born in 1982 and 1984. When the oldest one,Torgeir, was about 1, we moved further south in Norway, to Etnedal, the valley where Arne&Carlos live today. We stayed there for two years. I was pregnant when we arrived, after a while Øystein was born and I was a stay at home mum with two small children. And a husband with long working days in the municipality. The two boys made me busy enough, but I still had time left over, and needed to be creative. I learned weaving, and I knitted and knitted and knitted. A lot!
When I knitted for the boys I loved to make my own patterns. It is a three years old Torgeir you see in the pictures, and in all of them he wears knitwear designed and knitted by me.
I was reminded of these old photos today when I had my weekly cappuccino and writing morning downtown. I had to do some searching before I finally found the photos, in an old blog post on Britt-Arnhild´s House in the Woods. Some of you might remember the post, which I wrote in 2009. I tried to draw the pattern in my journal during my coffee time, but found it hard without a grid paper, so after dinner I sat down.......and made it :-)
Now I plan to use the pattern in a pair of wrist warmers.
:::::::::::::::::::::::
There are always more pictures in my instagram account:
@brittarnhildsstrikkedagbok
Or you can visit me in one of my other active blogs:
Britt-Arnhild´s House in the Woods
@brittarnhild
English text further down
Etter å ha skrevet om strikking her på maskerade på engelsk i snart to år, har jeg bestemt meg for å gjøre en liten forandring. Maskerade skal bli norsk. Ikke helt norsk forresten, jeg vet jeg har mange lesere som ikke forstår norsk, så jeg vil prøve å gi en engelsk oversettelse, eller et sammendrag, på slutten av hvert innlegg. Det kjennes riktig for meg å gjøre det på denne måten, av flere årsaker. For det første så er jo norsk morsmålet mitt, og hjertespråket. Så selv om jeg behersker engelsk godt, vil det alltid være lettere å uttrykke seg på norsk. Strikkebloggen maskerade ble startet nesten litt på impuls, det skriver jeg om i det aller første innlegget, på et lite hotellrom ved Gardermoen, i mars 2017. Det var en engelsk strikkeblogg som inspirerte meg, så derfor ble også maskerade på engelsk. Dessuten ønsker jeg å utvide tematikken på maskerade, fra å handle bare om strikking, til også å skrive litt mer om vær og vind og eventyr og reiser og tanker og følelser og hva det måtte være. Jeg har jo flere andre blogger til slikt, lenker til alle de aktive bloggene mine finner i høyre kolonne her, under "All my blogs", men nå når hagesesongen er over og novemberlyset fyller dagene, har jeg mye mer tid til strikking. Strikking gir rom for tanker og refleksjoner, og noen av dem vil jeg gjerne dele. En tredje grunn til at jeg går over til norsk er at jeg i august startet en egen strikkekonto på instagram, @brittarnhildsstrikkedagbok. Der bruker jeg kun norsk, og jeg vet at mange av følgerne mine der tar turen over hit innimellom.
Så her er jeg altså, med mine norske maskerade-masker.
I min forrige maskerade viste jeg fram #lillebrorjakke, nesten helt ferdig. Nå har det fått knapper, fløyelsbånd som dekker sårkantene og en liten merkelapp bak i nakken hvor det står "strikket med omtanke av bestemor." Så nå kan jeg erklære den helt ferdig :-) Det ble litt restegarn igjen, så jeg fant ut at jeg ville strikke et par nyfødtvotter. Men der bommet jeg litt. Av en eller annen grunn brukte jeg pinner nr 3 i steden for 2 1/2, noe som førte til at vottene ble altfor store. Så er jeg usikker på om jeg er fornøyd med at jeg kun brukte to farger i vottene, jeg har garn igjen av alle fire, men jeg klarer ikke å bestemme meg.......
Og så ble fellingen på innsiden av votten feil. Har fått en fin mørk kant på den ene siden, men blanding av lyse og mørke masker på andre siden. Så denne enslige votten vil nok få plass i strikkemønsterboken min under overskriften sånn kan det gjøres/sånn kan det ikke gjøres :-)
:::::::::::::::::::::::::
In English
After blogging about knitting here on maskerade for almost two years, it is time for me to transform the writing into Norwegian, my mother tongue. There are several reasons for that, but let us stick to the most obvious one - it is so much easier to use the language of my heart. But I will continue to translate all of my writings, or the most important parts, into English. You can of course also sue google translate.
The #lillebrorjakke, little brother cardigan, is completely done now, with buttons, a ribbon to hide the raw edges where I cut, and a little label which writes "knitted with love and care by grandma". I had some left over yarn and wanted to knit a pair of mittens, but they did not turn out as I had planned then to do. I used wrong size of the needles, I can´t decide wether I like the two colours choice instead of using all four, and if you look at the inner side of the mitten you can see that the upper right edge does not look right.
I might do another pair, or I might just leave it as it is.
:::::::::::::::::::::::::
Well, this is my first post in Norwegian. I do hope that those of you who do not understand it will still follow. I promise I will do my best with the English translation.
@brittarnhild
All this done in less that a week! Wow, I am quite proud of myself. It has been a busy week workwise, and I have also had other things on my agenda, but two of the days filled with work has also been days with quite a lot of driving in the diocese. I was not the driver, so I could knit, knit, knit for hours.
Not only in the car, I could even knit on the ferry one day. The ferry over the Trondheim Fjord, which takes about 25 minutes. The fjord was quite busy that day, as there is a UN-led military exercise in our area these days, vessels were sailing out the fjord and helicopters were filling the air. Not that I like the exercise pretty much, but it was a spectacular sight.
Here I am comparing the cardigan with another one I knitted for Leander before he was born. I used a ready made pattern for the first one, this new #lillebrorjakke, little brother cardigan, is my own design as you know.
I knitted the cardigan on circular needles. Then I could knit only, and do no purl. So much easier. I do have to cut the front opening when I knit this way, but still it is so much easier than doing one row knit, the next row purl.
Only the buttons left now, I plan to buy them today. And I have some exciting plans for what to do with the left over yarn :-)
@brittarnhild
I plan to do themes on my knitting account on instagram this winter, starting with wrist warmers in November. I use Norwegian, my mother tongue, on instagram. You should be able to translate with the help of google. The Norwegian word for wrist warmers is pulsvarmere, directly translated to pulse warmers. You see, Norwegian can be quite easy when you know English.......some times ;-)
For me the wrist warmer adventure actually started with socks. Long before the colourful, especially designed sock yarn came to Norway, I think it was the German company Regia which was first out, I discovered the Regia sock yarn through a friend in Germany, Gabi.
A Norwegian craft magazine, Norsk Husflid, heard about my socks and a great pair of shoes Gabi had given me, and wanted to make an article about me and my socks. I was busy working every day then, so the journalist came to see me in my office in the Archbishop´s Palace in Trondheim and took me out to make some great shots in the historical environments.
After the story was published in the magazine, I think it was in 2002, I got a little gift in the mail, a book about wrist warmers decorated with tiny little beads. I made my first pair, I started to use them, and I was hooked.
Now I have a wrist warmer collection. And the collection is growing :-)
As I already said, wrist warmers will be my special theme on instagram in November. you find my instagram account here:
Please visit and follow :-)
Recent Comments