maskerade

Tre par sokker

@brittarnhild

Det er sokkestrikking som gjelder i Britt Arnhilds verden for tiden. Ikke minst har jeg strikket mye på diverse venterom den siste uka, og det ser ut til å fortsette neste uke også. Min far, som fyller 89 om en måned, fikk ganske akutt redusert helse i romjula. Mor, som fyller 92 om to måneder har også noen utfordringer, dog på et helt annet plan enn hva far har. Vi er fire søsken, og fire svigerbarn som alle stiller opp, men vi er plassert litt rundt omkring i Norge/verden og fordeler de oppgavene vi kan ta ut fra det. Dermed er det mitt (og Terje sitt) ansvar nå de to første ukene av 2022 å følge til diverse legetimer og undersøkelser og jeg vet ikke hva.

Noen ganger kan det bli ganske lang venting og da er det jammen godt å ha et (sokke)strikketøy i veska. Uro jeg måtte ha blir mye lettere, tiden blir aldri lang når den telles i masker i stedet for sekunder, og jammen blir det diverse koselige samtaler med andre ventende rundt omkring også.

Tre par sokker har jeg strikket ferdig åtte dager inn i det nye året, og med ett har jeg ingen sokker på pinnene. Hjelp, det må jeg snarest gjøre noe med. Har heldigvis planer for både ett og to og flere par, må bare nøste opp litt garn først.......

 

Helligetrekongers-aften

@brittarnhild

I dag er det helligetrekongers-aften, Twelfth Night som den gjerne kalles på engelsk, kvelden før trettende dag jul, og endelig er det tid for de tre vise menn å ankomme stallen og krybba for å gi Jesusbarnet gavene sine, gull, røkelse og myrra. Jeg heklet ei julekrybbe for noen år siden, og da ble de tre vise menn seende sånn ut.

Jeg hadde egentlig planer om å strikke ei krybbe til denne jula, men så begynte jeg å hekle en engel i stedet, engelen ble Efiriel, det ble flere engler og jammen ble det en hel historie, "Efiriel og den evige sangen", i 24 deler, en del for hver dag i adventstiden. Hele historien har jeg lest inn i YouTube-episoden jeg la ut på julaften (se lenger nede i dette innlegget)

Tanken ble så å hekle mange engler gjennom adventstiden, en hel hærskare, som skulle synge den evige sangen på julenatta. Kom ikke helt i mål med det heller, men hva passer vel bedre enn å hekle en engel eller to, eller kanskje enda flere, nå på helligetrekongersaften?

Jeg har spekulert litt på hvor mange engler det er i en hel hærskare, men så kom jeg på det. 16 stykker så klart. Det er jo bare å se på sjakkbrettet det, hvert "lag" er en hel hær, 8 bondekrigere, 6 offiserer, en konge og ei dronning, altså 16 stykker. En hel hærskare. 

Jeg samler på julekrybber, startet med det høsten 1998 da jeg kjøpte ei helt spesiell krybbe, bestående av ei kokosnøtt og en masse små, håndmalte leirfigurer, på Haiti. Så har det tatt litt av etter det. Er ikke helt sikker på hvor mange krybber jeg nå har, men har bestemt meg for å telle dem. Og da teller jeg skikkelig altså. Blogginnlegg med bilder og tekst om hver enkelt krybbe. Et blogginnlegg pr dag, startet 1.januar i år og så får jeg se hvor langt jeg kommer da, og om jeg klarer å fortsette helt fram til jeg går tom for krybber.......

Julekrybbebloggen finner du her.

For noen år siden fikk jeg ei utrolig morsom julekrybbe av ei venninne, hvor hver enkelt figur er ei badeand. Her er de tre vise menn.

Er du nysgjerrig på historien om Erielle og den evige sangen?
Her er den:

 

 

Opp og ned eller ned og opp.

@brittarnhild

Før frokost er beste tiden min på dagen, til å lese, til å strikke, til å drikke glovarm te av ingefær, sitron og honning, til å våkne. Blir som oftest lesing, men i dag tidlig var jeg så ivrig etter å strikke på disse sokkene, #haukelifjellvegensokker, så jeg raste avgårde på dem. En omgang og en til og enda en, og arbeidet vokste sakte men sikkert. "Om jeg bare får strikket ferdig hælen nå på morran så tror jeg jammen jeg blir ferdig med sokken i dag" mumlet jeg til meg selv da jeg delte arbeidet for å strikke hælflappen. En omgang og en til og enda en.......men vent nå litt da, dette er vel ikke riktig, eller hva? Og riktig var det slett ikke, jeg hadde startet å strikke hælen på siden av sokken.

Nå kunne jeg helt sikkert bare fortsatt og passet på å få til et usynlig skille mellom de to fargene når jeg skal feste trådene, da spiller det ingen rolle hvor jeg legger hælen. Jeg kunne også dratt ut pinnene og rekket opp (eller ned?) de omgangene jeg hadde strikket feil. Men jeg valgte "den smale vei", å strikke meg tilbake. Det tar tid, men akkurat i dag trengte jeg nettopp den tiden. Til å samle tanker, rydde litt i dem, bønnesnakke litt med Gud, se meg rundt i stua og kjenne, virkelig kjenne på hvor godt livet er.......tross alt.

 

Dobbelt ferdig :-)

@brittarnhild

Husker du disse fargerike, morsomme sokkene som jeg blogget om i romjula? De ble ferdige i går og ble dermed årets første ferdige prosjekt. Jeg strikket de egentlig ferdig for flere dager siden, men det er alltid så gøy å lage liste over ferdige prosjekt i det nye året, så jeg ventet med å feste trådene. Det fikk jeg gjort mens vi så Dagsrevyen i går kveld, og dermed dag 1 = et ferdig prosjekt.

Jeg gjorde det samme i dag også, venta med å gjøre helt ferdig til det nye året kom sånn at dag 2 = to ferdige prosjekt, hahaha. Dette #horisontsjalpåenmåte var romjulsprosjektet mitt. Det ble strikket ferdig i løpet av romjula, men jeg ventet både med å feste de to trådene samt hekle tre små blomster til å pynte litt opp på det.

Blomstene ble heklet og sydd fast og tråder ble festet mens Terje lagde middag i dag, og jeg kjenner på en god tilfredstillelse med to ferdig prosjekt to dager inn i det nye året.

Nå kommer jeg selvsagt ikke til å fortsette sånn i mange dager, men det pusher meg til å gjøre ferdig litt, og det inspirerer meg veldig kjennet jeg. Gøy er det også selvsagt.......

.......og jada, jeg er godt i gang med flere ting som kan bli ferdig de nærmeste dagene.

 

Nyttårsforsetter og alt det der.......

@brittarnhild

Nyttårsforsetter? Bare tull, eller?

Jeg elsker nyttårsforsetter, og elsker første nyttårsdag som er den store dagen for nettopp alle disse forsettene. Jeg gleder meg i ukesvis, tror nesten det er en av dagene i året jeg gleder meg aller mest til. Går og tenker og legger planer, men lager ingen skriftlige lister for dagen er der. Men da, DA.......ja, da kommer listene, som perler på en snor.

Sånn er det i år også. Det har allerede blitt sein ettermiddag, nesten kveld, så jeg er litt seinere ute enn jeg pleier å være, men jeg sitter opp i atelieret mitt, med dagboka mi, og fryder meg over det nye året og alle fargene jeg skal fargelegge det med, alle ordene jeg skal skrive på de blanke sidene.

Strikking, nye og gamle strikkeprosjekter, har i mange år vært en viktig del av disse nyttårsforsettlistene mine. Sånn i år også, vel, jeg trodde i alle fall det helt til jeg satte meg ned etter middag for å se første del av årets nyttårskonsert fra Wien, med strikketøy i fanget. Nå skulle det virkelig strikkes på denne #haukelifjellvegenkofte som jeg startet på tidlig i høst men som har ligget i dvale lenge nå. Startet friskt mens musikken fylte stua, men det tok ikke lang tid før fingere og håndledd sa tydelig ifra om at dette ville de ikke være med på. Strikke, jo da, men sakte, ei maske om gangen, gjerne med pauser innimellom, lange pauser. 

Jeg vet at det kommer en dag da artroser og stive, smertefulle ledd kan sette en stopper for strikkingen min. Men det er da virkelig ikke min plan at den dagen skal komme på lenge enda. Det er jo så mye jeg har lyst til å strikke, så mange ideer jeg vil gjøre noe med, så mye kreativt jeg ser for meg.

Neida, jeg gir meg ikke enda, men noe strikkemaraton blir det nok ikke framover. Jeg får nyte prosjektene jeg har, kose meg sakte framover, gjøre ferdig, starte på nye ting, planlegge, drømme, gjøre ferdig litt til.......sakte, i det tempoet som passer min kropp. Heldigvis er jeg en prosess-strikker, så dette skal nok gå bra, veldig bra. Og små prosjekt er bedre enn store. Haukelifjellvegenkofta har heldigvis ikke noen hast. En dag blir den ferdig, om ikke i år så kanskje neste år.

Og så er det forresten mye mer enn strikking på nyttårsforsettlistene mine.

Sjakkspillet i dag er et jeg kjøpte i Hong Kong en gang vi besøkte et vennepar som bodde der et år.

 

På årets siste dag

@brittarnhild

Ser du selfien i sjakkbrettet :-)
Jeg har egentlig et svært godt øye for fotomotiv, men denne så jeg ikke får etter at bildet var tatt og jeg skulle flytte det over fra mobilen til Mac´en. Ikke akkurat så veldig klar selfie heller da, men fingre og giftering vises i hvert fall.

Tenk, vi har kommet til årets aller siste dag. På samme dag i fjor var vi ganske så sikre på at vi var på vei ut av pandemien. I år ar vi vel ikke sikre på noen ting knyttet til corona og delta og omikrom og hva som måtte ligge på lur der framme et sted. I fjor valgte Terje og jeg å "rømme byen", dra til hytta og feire nytt år i tosomhet. I år har vi valgt å avlyse det tradisjonelle venneselskapet på nyttårsaften nok en gang, men vi holder oss hjemme og skal lage et gourmetmåltid til bare oss to. Forberede maten sammen. Spise sammen. Nyte tosomheten resten av kvelden og gå inn i det nye året hånd i hånd. Høres ganske romantisk ut, gjør det ikke?

Jeg gleder meg allerede til i morgen. Den første dagen i et nytt år er min favorittdag over alle. Da ser jeg meg tilbake og jeg legger planer for året som ligger foran og bare venter på å bli fargelagt. Så skriver jeg lister, over leseplaner, turplaner, hageplaner, blogg-planer, YouTube-planer, strikkeplaner og litt av hvert annet. Starter som regel ny dagbok, men akkurat nå er det så mye igjen av den jeg startet 1.januar i år, så den får holde et år til. Nyttårskonserten er selvsagt en del av årets første dag, like så en lang tur.......må jo starte friskt og håpe at fortsettelsen blir like bra.

Men i dag er det den aller siste dagen av 2021, og jeg har funnet fram drivhusteppet mitt og strikker noen omganger på det. Teppet strikkes av massevis av rester i blått og grønt, jeg har nok lagt opp altfor mange masker, så det blir kjempedigert, men det kan jo være godt å pakke seg inn i på kalde vår- og høstdager i drivhuset. Hver måned strikker jeg inn en hullrad i teppet, bare for forandringens skyld, og så har jeg nå i desember strikket inn både ei stripe fiolett for advent og ei stripe rød for jul. Har ellers ikke fått strikket så mye på teppet i desember, det har vært så mye annet å gjøre for fingrene, men kom januar så er jeg der igjen.

 

Dagens sjakkspill har jeg kjøpt i Venezia. Men jeg er ikke millionær, så brikkene er nok litt mer sånn "made in China"

 

Sjakken er ferdig, men slett ikke strikkingen :-)

@brittarnhild

SjakkVM er over for denne gang. Jammen er lynsjakk spennende, selv om Magnus Carlsen ikke helt gjorde det så bra som vi håpet. 

Jeg har funnet fram et sjakkspill jeg kjøpte i Krakow en gang, og et par sokker jeg startet på for mange uker siden, men som bare har blitt liggende. Kjenner du igjen mønsteret? Ja, det er enda et prosjekt i haukelifjellvegea-serien. Et par pulsvarmere er allerede ferdig, ei kofte er underveis.

 

Sjakk-strikken fortsetter den

@brittarnhild

Jeg vet jo at det ikke varer evig, men akkurat nå nyter jeg disse herlige romjulsdagene. Sein frokost, lang tur på formiddagen, VM i sjakk og masse strikking med litt middagslaging og spising underveis. Og så gjerne en film eller en episode eller to fra en serie på kvelden, med masse igjen strikking så klart. Litt tid til bøker blir det også innimellom,

Prosjektstrikker som jeg er, stresser jeg veldig sjelden med at det jeg strikker på død og liv skal bli ferdig. Unntaket var adventstiden da jeg knapt rakk annet enn å strikke og montere snegler. Men nå er det romjul, det er ingen ting som haster og jeg kan ta fram akkurat det strikketøyet jeg har lyst til å jobbe med. Og bytte til et annet når jeg har lyst til det.

Dermed ble det disse sokkene i dag. Garnet er sokkegarn i fargen Fot Næpp fra Ulltøsene. Fot Næpp er Oppdal-dialekt så vidt jeg har skjønt, og betyr noe sånt som å pakke føttene godt inn i dyna. Jeg kjøpte garnet for et år siden, og fant ut at det var det perfekte garn og prosjekt å ta med da vi reiste til Sverige i midten av desember. Nøstet opp garnet kvelden før vi drog, pakket garn og strømpepinner 2,5 i en strikkepose og la det i sekken, tok den opp på flyturen og bestemte meg for å strikke yndlilgssokkene mine, #vintervannsokker Ble ferdig med første sokken mens vi var i Stockholm (på besøk hos eldste sønnen vår, som bor der) og er nå i gang med sokk nummer to.

Dagens sjakkspill husker jeg dessverre ikke hvor jeg har kjøpt, men er det ikke fint? Med en skuff på hver side til å ha brikkene i.

Jeg bruker ofte å sette fram sjakkspillene jeg har samlet gjennom mange år på ei lav bokhylle som står oppe på broen mellom soverommene på den ene siden og atelieret mitt på den andre siden, oppe på loftet. De siste årene har de vært pakket vekk, men når julekrybbene etter hvert ryddes vekk tror jeg sannelig det er tid for sjakkspillene å få komme fram igjen.

 

Så morsomme sokker å strikke

@brittarnhild

Det blir alltid litt restegarn når man strikker sokker. Jeg hadde en liten opprydding her for noen uker siden, og samlet alle restene jeg hadde av selvsbripende garn, nøstet det opp til runde baller og så med en gang at dette kunne bli verdens morsomste sokker.

Startet såvidt på et par i slutten av november, la de vekk i adventstiden, men har tatt de fram igjen nå. Og dermed får de være med i #brittarnhildstrikkogsjakk - serien som jeg kjører på instagram (og her i bloggen) akkurat nå, midt i Sjakk-VM.

Jeg strikker helt enkle, såkalte vanillasocks, akkurat sånn som jeg har strikket sokker i veldig mange år, og når jeg i skrivende stund er nesten ferdig med første paret, kan jeg nesten ikke se at garnnøstene har minket. Så her blir det flere fargerike restegarnsokker.

Dagens sjakkspill kjøpte jeg i Laos for snart 20 år siden.

 

Romjulsdrøm

@brittarnhild

Intense, flotte dager med barn, barnebarn og gamle foreldre. Og julegaver og mye god mat og masse prat og spill, koselig tv-titting og noen turer innimellom. Dager jeg ikke kan tenke meg å være foruten.

Og så er det samtidig fantastisk godt når roen senker seg i huset. Vi spiser restemat, nyter julepynten, ser på sjakk.......

.......og har endelig tid og overskudd til å strikke igjen.

I adventstiden fikk jeg mer enn nok å gjøre med å strikke ferdig alle sneglene ( skal skrive et egen blogginnlegg om det senere) og det var jammen ikke langt unna at jeg fikk strikkingen opp i halsen. Orker jeg ei maske til??? Men nå er strikkegleden på plass igjen, romjul og koronarestriksjoner gir god strikketid.

Hvis du følger meg på YouTube-kanalen Britt Arnhilds verden, vet du at vi var noen dager i Stockholm i desember og besøkte vår eldste sønn. Der var jeg innom garnbutikken Fingerborg og i tillegg til at jeg kjøpte garn til et par nye sokker, kjøpte jeg også Fingerborg Fancy75% ull/25%silke samt Fingerborg Fluff75% superkit mohair/25% Mullbärsilke Lace. Disse to bruker jeg nå i et nytt horisontsjal, et #horisontsjalpåenmåte Det er tredje gang jeg strikker dette sjalet, inspirert av et #horisontsjal som var så populært for et par år siden. Jeg har ikke noen oppskrift, har bare sett på bilder og fant ut hvordan jeg fikk til den fine skråstrikkingen. Fasongen passer utmerket til et varmt sjal under vinterjakka mi, og denne fargen falt jeg helt for hos Catrin på Fingerborg.

Jeg har alltid stor glede av å ta kreative bilder av strikkingen min, og til ære for VM i sjakk har jeg nå funnet fram samlingen min med sjakkspill og bruker dem i fotografiene. Først ute er dette som jeg kjøpte i Mexico for mange år siden, med glade, fargerike brikker.

 

:::::::::::::::::::::::::::::::::::::::

Fikk du forresten med deg siste episode i Advent i Britt Arnhilds verden på YouTube? 
Hele historien om Erielle og den evige sangen.
Her er den: