maskerade

Med inspirasjon fra den flittige beveren

@brittarnhild

Jeg har vært på tur i dag, på tur i den fantastisk vakre Bymarka i Trondheim. Jeg har vært på tur mange ganger i uka de siste to månedene, på jakt etter alle de ulike vannene i Bymarka, og disse turene, jeg har snart funnet 30 vann, dammer og tjern nå, gir meg ufattelig mye skjønnhet og glede. Høsten, som gjerne kan være en litt trist tid, på vei mot mørke og kulde, har i år vært et fargesprakende fyrverkeri for meg. Det er på hell med høstfargene nå, mange av løvtrærne har mistet mesteparten av bladene sine, men fortsatt kan jeg komme over fargeklatter som nesten tar pusten fra meg. Som det du ser på bildet over, tatt på formiddagen i dag rett opp forbi Byåsen Butikksenter, ved Stokkedammen.

Ikke langt unna, på vestsiden av Theisendammen, har beverfamilien som bor der det travelt med å fylle opp matlageret sitt som skal holde gjennom vinteren. Flere trær var gnagd over, et vakkert fargeskue det også for fotografen.

Vel hjemme igjen var det tid for å ta fram strikketøyet, ei jakke jeg strikker til meg selv med dobbelt garn, en tråd lamull og en tråd Tilia fra danske Filkolana.

Lamullgarnet jeg har er i to ulike nyanser av oransje, så jeg lager striper.......

og med flittige herr og fru bever i tankene fikk jakken navn, #beverdamjakke :-)

 

#blåbærtursokker, nytt mønster

@brittarnhild

"båbæ" var det første ordet jeg lærte å si. Jeg hadde fylt ett år i april, det var blitt sommer, mor og far tok meg med på blåbærtur og mens de ivrig plukket spannene sine fulle, ble jeg plassert midt i blåbærtua hvor jeg kunne forsyne meg på egen hånd av de søte, saftige bærene. Blå fingre, blå rundt munnen, o salighet, ikke så rart det første ordet kom da, båbæ, båbæ....... Jeg har fortsatt å plukke blåbær, i bøtter og spann. Noe blir til saft, noe til frysetøy, hele bær sukres såvidt og fryses, så blir de til desserter, hopping på yoghurt, i smooties og paier gjennom vinteren. Båbæ! Yes! Vi er heldige og har blåbærskogen oppe i bakken nesten rett bak huset. Her jeg sitter på strikkeloftet mitt og skrive,r ser jeg rett opp i den, og minner fra koselige turer dukker opp.

Så kom det garn i postkassen forleden dag, fra Stulen Strikk, i en farge han hadde kalt "blåbærtur", en farge akkurat maken til den fingeren får etter en tur i blåbærskogen. Garnet var nok til et par sokker, og litt til, og ideen om et par #blåbærtursokker dukket opp. I restegarnet mitt fant jeg rødt og grønt garn til litt blåbærlyng, og blåbærblått til blåbær. Og dermed var det bare å sette i gang.

På mine sokker har jeg lagt opp 64 masker på pinne 2 1/2, jeg har strikket en picotkant overs, forsterket hæl og sidefelling i tåen. Det finnes en uendelig mengde med sokkemonster rundt omkring, så jeg lager ikke en detaljert beskrivelse på det her, men utfordrer deg heller til å bruke ditt favorittmønster til en enkel sokk. Ta kontakt om du trenger tips så kanskje jeg kan hjelpe.

Etter belegget, picotkanten og noen omganger blåbærtur-garn kommer blåbærlyngen. Ni omganger i alt, tre omganger med grønn lyng, tre med rød og så tre med grønn igjen. Så noen omganger med blåbærtur-garn igjen før det kommer to rekker med blåbær.

Her har jeg brukt slipstitch, som jeg ikke aner hva heter på norsk, og heller ikke aner hvordan jeg skal tegne opp. Men et forsøk har jeg da gjort. Det er veldig enkelt å strikke egentlig. Først en omgang blått, så to omganger i blåbærtur-fargen mens annenhver maske løftes av pinnen som om du skulle strikke den vrang, men uten å strikke den, altså et slipstitch. Så kommer to omganger i bunnfarge før det igjen er en omgang blått. De to neste omgangene strikkes i bunnfarge med slipstitch på annenhver maske, men nå passer jeg på at de blå maskene jeg drar med meg to omganger opp kommer over de jeg strikket i bunnfarge forrige gang. Skjønner? Vel, det skal komme godt fram på tegningen :-) og kanskje litt på bildet under.

 

For moro skyld har jeg strikket en hæl grønn og en rød, en tå grønn og en rød. Og som du ser på bildet har jeg lagt inn to rader med slipstitch rett før tåa.

 

Tja, ikke akkurat et tradisjonelt nedskrevet sokkemonster dette, men jeg håper det kan inspirere deg til å strikke dine egne blåbærtursokker. Om du legger ut bilde på instagram er det fint om du bruker hashtaggen #blåbærtursokker

 

Lykke til!

Vidas julekjole. Se så fin den ble :-)

@brittarnhild

Det er fortsatt to uker igjen til jul, men Vidas julekjole er ferdig, klar til bruk.

Jeg har jo allerede fortalt dere historien om den nydelige, gule kjolen med hvite angorakanter som mor strikket til meg da jeg var baby, i 1958, og videre om da jeg viste fram den gamle kjolen på YouTube-kanalen min og sa at jeg ville forsøke å telle meg fram til hvordan den var strikket og lage en likedan en til vårt første jentebarnebarn, som ble født i august. Og om dere har lest det blogginnlegget og/eller sett den siste YouTube-episoden min, vet dere også at en av seerne tok kontakt med meg for å fortelle at hun hadde mønsteret, fra Familiens Strikkebok i 1955. 

Jorun sendte meg et bilde hun hadde tatt av kjolen slik den var avbildet i det gamle mønsterheftet, og selv om jeg sikkert hadde klart å telle meg fram til mønsteret på egen hånd, var dette til stor hjelp.

 

 

bilder fra mine forberedelser

 

Kjolen er nydelig og tidløs, ja, jeg vil nesten si at den har potensiale til å bli like populær i dag som den sikkert var den gang den kom for over 60 år siden. Jeg er i gang med kjole nummer to, som skal bli gave til ei lita grandniese som snart blir født.

Her er første blogginnlegget jeg skrev om kjolen, 

 

og her er videoen hvor jeg snakker om Vidas julekjole:

 

Vottedagen

@brittarnhild

14.oktober, den dagen primstaven snus fra sommerside til vinterside, og aller første symbol på vintersiden er en vott. Dermed er 14.okotber, første vinterdag, blitt vottedagen.

Jeg har vært på tur til tre av Bymarka sine vann, nydt det flotte "vinter"været og hadde selvsagt et par votter med. For å fotografere, trengte ikke bruke vottene :-)

 

Forberedelser til Vidas julekjole

@brittarnhild

 

Over 60 år har den blitt nå, den vakre lysegule kjolen som mor strikket til meg da jeg var baby. Det finnes flere bilder av meg i kjolen, blant annet en collage med 6 bilder tatt hos fotograf. Alle bildene er i svart/hvitt, men heldigvis finnes kjolen også, så jeg vet hvor fin gul farge den har, med tynne hvite striper i angora.

Det er ikke mye av klærne jeg hadde som baby og lita jente som ble tatt vare på, det meste gikk i arv til små kusiner og døtre av venner. Men heldigvis er det noen unntak. Den første speiderdrakten min har jeg fortsatt, likeså den første hverdagsbunaden. Og så er det denne kjolen da, samt to kjoler til i samme størrelse.

Kjolen begynner å bli slitt, under ermene virker det som om garnet morkner, og den har blitt hard og litt filtet etter utallige vask, så jeg har lenge hatt som mål å strikke en ny. Det må da la seg gjøre å lese mønsteret ut av den gamle kjolen. Har jeg tenkt.

I sommer ble vårt tredje barnebarn født. Den første jenta etter to gutter, og det var på tide å ta fram kjolen og se nærmere på mønsteret. På YouTube-kanalen min vider jeg fram kjolen og forteller at jeg har tenkt å strikke den, og ikke lenge etter at episoden er lagt ut får jeg en interessant kommentar, Jorun, som ser på kanalen min, kunne fortelle at hun kjente igjen kjolen, og ikke bare det, hun har mønsteret også, det stod nemlig på trykk i Familiens Strikkebok i 1955.

Jorun sender meg et bilde av mønsteret, jeg kjøper garn og endelig, i går fikk jeg satt meg ned og forberedt strikkingen. En forberedelse som er aller best når jeg først kan tegne og skrive litt.

Jeg er godt i gang nå, etter noen strikketimer både i går og i dag, og jammen er jeg glad jeg hadde bildet fra Jorun. Mønsteret er kort, ganske ulikt sånn som strikkemønster skrives i dag, men beskrivelsen er god, ikke minst i forhold til økningene på bærestykket. Kjolen jeg strikker er rød med hvite striper, og har fått navnet Vidas julekjole.

Når kjolen er ferdig tror jeg jammen jeg skal ta kontakt med Familien og fortelle historien om Vidas julekjole :-)

 

Godt forberedt, og så ble det blinkskudd :-)

@brittarnhild

En såmann gikk ut for å så sitt såkorn. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og himmelens fugler åt det opp

 

 

Jeg har strikket enda et par med #såmannpulsvarmere, fortsatt i restegarn, denne gang i et lyst håndfarget samt et rødt som også er håndfarget. En fryd å strikke. Mønster er enkelt og gir en spennende struktur, garnet var nydelig å strikke med, og så går det jo så fort :-)
Ble ferdig med pulsvarmerne i går kveld, festet tråder i dag tidlig mens jeg satt og kikket ut på fuglebrettet og alle fuglene som koste seg med solsikkefrø. Og dermed kom ideen. Dette måtte det jo kunne bli noen bra bilder av! Einer med modne, blå bær fant jeg rett ved hytta, jeg danderte einer, solsikkefrø og pulsvarmere, og så var det bare å vente.

MASSE bra bilder ble det :-)
Får du lyst til å strikke et par, eller?
Mønsteret ligger nå som et bilde med lenke på forsiden av brittarnhild.no

 

Såmannpulsvarmere, mønster

@brittarnhild

 

«En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.»

Lignelsen om såmannen kjenner vi fra Bibelen, hvor det er Jesus som forteller den. Som så mange av lignelsene har den noe å si oss i dag også, uansett hvilket livssyn eller ståsted vi har. Vi er alle såmenn som har såkorn vi forvalter. Vi sår noe ved veien, noe på steingrunn, noe blant tornebusker og noe i god jord. Aller helst vil vi vel at det vi sår skal falle i god jord, så det kan spire, vokse opp og bære frukt.

De små såkornene, eller frøene, som kommer fram i mønstret på #såmannpulsvarmere minner meg om denne lignelsen. Jeg er såmannen, jeg lever mitt liv, forvalter det, sår ut mine såkorn og venter på at de skal spire. Vi lever alle våre egne liv og har ulike referanserammer, ulike bilder på veien, steingrunnen, tornene og den gode jorden. Når jeg tar på meg pulsvarmere og ser på de små frøene, velger jeg å tenke på det gode i livet, såkornene som har falt i god jord, som har båret frukt. 

 

Såmannpulsvarmere

Til disse pulsvarmerne kan du bruke restegarn. Jeg har brukt restegarn som har tykkelse som Rauma finull og jeg har brukt strømpepinner 2 1/2. Noen ganger bruker jeg to bunnfarger samt en mønsterfarge, andre ganger bare en bunnfarge og en mønsterfarge. Se gjennom hva du har av rester og plukk ut det du ønsker å bruke. Lek deg gjerne litt, og vær ikke redd for å gå utenfor komfortsonen din :-)

 

Legg opp 60 masker i hovedfarge (HF) på pinne 2 1/2. Fordel maskene på 4 pinner. 
Strikk 10 omganger glattstrikk. Nå har du strikket rullekanten og er klar til å starte med frøene, mønsteret.

Det som jeg synes er morsomt med dette mønsteret er at jeg hele tiden bare strikker med en farge. *Strikk en omgang med mønsterfargen (MF) Neste omgang strikkes igjen med hovedfargen, strikk ei maske (HF) og tar så neste maske (MF) løst av, dvs at du stikker høyre pinne inn gjennom forsiden av masken på venter pinne og flytter den over på høyre pinne. Så strikker du ei maske (HF) og tar neste maske (MF) løst av. Dette skal du gjøre ut pinnen og fortsette med det samme på neste pinne, strikk ei masse, tar ei maske løst av, strikk ei maske, ta ei maske løst av osv. Så følger to omganger glattstrikk med HF. Strikk en omgang med MF. Skift til HF. For at "frøene" (maskene i MF) ikke skal komme rett over hverandre, starter jeg nå med å ta en maske (MF) løst av, strikker en maske (HF), tar en maske løst av osv, ut omgangen. **
Gjenta fra * til ** en gang, men på den siste omgangen med HF skal du øke 4 masker. Øk ei maske i starten av første pinne, ei maske i slutten av andre pinne, ei maske i starten av tredje pinne og ei maske i slutten av fjerde pinne.

Nå har du 16 masker på hver pinne og det er fire rader med "frø". Du har en rapport. Denne rapporten gjentas tre ganger, til du har 19 masker på hver pinne (eller så lang du vil ha pulsvarmeren). Strikk ti omganger med HF og fell løst av.

 

Dette er mitt aller første forsøk på å skrive ned et mønster sånn at det skal kunne leses og forstås av andre. Det er slett ikke sikkert at jeg har fått det til, så still gjerne spørsmål om det er noe du lurer på, gi meg ris og/eller ros, ta kontakt.

Lykke til! Bruk gjerne hashtaggen #såmannpulsvarmere om du deler bilder av de du strikker på sosiale medier.

 

I denne videoen på YouTube har jeg med en liten "tutorial" som viser hvordan jeg strikker puksvarmerne:

 

 

 

Betennelse i hånda, nei, nei, nei!

@brittarnhild

Vi var på hytta forrige helg, fra torsdag til søndag. Vi gikk på tur, vi plukket kantareller og tyttebær, vi var på hagevandring, og jeg strikket og jeg strikket og jeg strikket. Antageligvis altfor mye strikking, for da jeg våknet mandag morgen kjente jeg en begynnende smerte i venstre hånds tommelfeste.  "Det går nok over snart" tenkte jeg, og strikket videre. Smertene ble verre. "Det er jo ikke sikkert det er strikkingen sin skyld" tenkte jeg, og strikket videre. Smertene ble enda verre. "Ja, ja, jeg får være litt forsiktig med strikking da" tenkte jeg, drog på tur med ryggsekk med matpakke og termos, bok, dagbok og strikketøy. "Jeg trenger jo ikke strikke mye, bare et par omganger" tenkte jeg. Strikket noen omganger den ene dagen, noen den neste og enda noen flere dagen deretter. Og dermed sa det full stopp. Betennelse. Vondt. Ingen strikking.

Det har gått to dager uten strikking nå, med både betennelsesdempende tabletter, Paracet og voltarol-krem. Og det gjør vondt. Og jeg får ikke strikket!

Men så er det heldigvis mye annet jeg kan gjøre da. Lese for eksempel, side opp og side ned, og jeg fryder meg. Blogge klarer jeg også helt fint. Britt Arnhilds dagboksblader er så godt som helt oppdatert, jeg skrev et innlegg i hageblogger min i dag, og her er jeg altså på maskerade :-)

::::::::::::::::::::::

Bildet viser den første av to pulsvarmere som jeg startet på mens vi var på hytta. Egen design, kjempefornøyd, og bare jeg får kommet i gang med strikking igjen har jeg planer om å legge ut bilde av paret her, samt mønster. Og en historie om hvorfor jeg har gitt dem det navnet de har fått, med noen helt spesielle bilder.......

 

Jeg fortviler ikke enda, langt i fra. En betennelse går jo over, og enn så lenge har jeg mer enn nok av bøker å kose meg med, blogger å oppdatere, tekopper å drikke.......

 

Illusjonsstrikk, eller skyggestrikk om du vil.

@brittarnhild

Jeg har vært på kurs i illusjonsstrikk (noen kaller det skyggestrikk) på den nye garnbutikken i Trondheim, UniQ Garn. Vi var 6 kursdeltagere + kursleder Lars som tilbragte tre timer sammen en ettermiddag oppe i strikkestua over butikken. Lars har jobbet mye med illusjonsstrikk og er en inspirerende og kunnskapsrik læremester. Han hadde laget små garnpakker til oss som han delte ut, og det tok ikke lange tiden før vi var i gang. Jeg hadde på meg gul kjole den dagen, dermed måtte det bli gult garn på meg, mente Lars :-)

Mønsteret vi brukte er et gratismønster fra Wooly Thoughts, kalt Heart 2 Heart. I løpet av kurskvelden kom vi sånn omtrent litt over halvveis på hjertet, og lærte dessuten å strikke kanten rundt, med økning og felling. Det er egentlig ikke noe hokus pokus med illusjonsstrikk, selv om det kanskje kan se sånn ut. Jeg hadde sikkert klart å finne utav det på egen hånd ved hjelp av mønsteret. Men da hadde jeg jo gått glipp av det sosiale. Og dessuten de små triksene Lars lærte oss underveis.

I går fikk jeg strikket ferdig hjertet mitt, og monterte det på en isoporplate ved hjelp av borrelås som hadde lim på den ene siden.

Og så ble det fotografering ute i gullrisen :-)

Artig teknikk dette, og jeg har allerede kjøpt mønster til et nytt, litt større prosjekt.

 

Skrukjlets blåkjole

@brittarnhild

Ja, du leste riktig, Skrukjlets blåkjole, hahaha. Jeg skal fortelle historien bak dette rare navnet i neste episode av Britt Arnhild på YouTube, som forhåpentligvis kommer ut i slutten av uka. Men det jeg kan fortelle allerede nå er at den blå strikkekjoyen på bildet er en som ble strikket til meg da jeg var baby, for over 60 år siden. Den har blitt tatt vare på alle disse årene, begge våre jenter har brukt den men nå begynner den å bære sterkt preg av alderen, så jeg har bestemt meg for å strikke en ny. Var i byen forleden dag og kjøpte garn på den nye garnbutikken som har kommet i Trondheim UniQ Garn, og drog hjem for å prøve å lage mønster med den gamle kjolen som utgangspunkt.

Med garnet på plass var jeg ivrig etter å komme i gang. Litt for ivrig viste det seg, første opplegg måtte bare rekkes opp, jeg hadde telt feil :-)

Men neste forsøk ble riktig, så da var det bare å strikke i veg, mens jeg noterer ned hva jeg gjør for hver eneste pinne.

Jeg startet med over 300 masker på pinne 2 1/2, så det er ikke gjort i en håndvending, men så er det heldigvis ganske jevnt med felling oppover, så det føles som det går fortere og fortere. Planen er å ha kjolen ferdig før jeg spiller inn neste episode, så det er bare å henge i :-)

 

Jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre med mønsteret når det er ferdig. Har ingen planer om å tjene penger på det, men kanskje jeg legger det ut her på bloggen sånn at de som er interessert kan finne det. Vi får se.

 

::::::::::::::

Her er den nyeste YouTube-videoen, som jeg la ut for ei uke siden: