Jada, jeg er et a-menneske. Har nok vært det hele livet mer eller mindre, og ekstra godt er det å stå tidlig opp når natta har vært god. Og vi er på hytta.
Sånn som i dag tidlig. Helt mørkt ute. Jeg valgte å ikke slå på noe lys, bare tenne to talglys, og så lot jeg dagen komme mens jeg satt der med strikketøyet mitt.
Jeg la opp til bolen på den grønne jakka mi i går, og strikket de første omgangene av vrangborden. Dermed trengte jeg ikke mer enn de to talglysene for å strikke videre. En vrang og en rett går av seg selv, trenger bare å gløtte ned av og til for å forsikre meg om at rett kommer over rett, vrang over vrang.
Mens jeg strikket de første omgangene i går kveld ble jeg sittende og minnes den flotte turen vi hadde over Haukelifjell i sommer, da tunnelene var, stengt og vi måtte kjøre gamleveien, eller andregenerasjonsveien som Terje lærte meg at det heter, med utsikt til både den opprinnelige førstegenerasjonsveien og til nyveien, tredjegenerasjonsveien, den med alle tunnelene. Det var jo alle de vakre grønnfargen, og all gråsteinen, som inspirerte meg til å lage dette mønsteret som nå blir #haukelifjellvegenkofte
Måtte google litt, og fanten en interessant artikkel om Soga om Haukelifjellvegen.......tror jeg skal snakke litt mer om det i neste episode av Britt Arnhilds verden på YouTube.
Så stor forskjell kan valg av farger og rekkefølge på de ulike fargene gjøre. . Den brune lopapeysaen strikket jeg for flere år siden, den grå ble ferdig i går. Vel, ikke helt ferdig da, montering og mykvask i aloeverasåpe gjenstår, men siste maske er strikket.
Mønsteret heter kambur, er innkjøpt i en garnbutikk i Reykjavik og er det mønsteret jeg så langt har brukt på alle barnelopapeysa-ene som jeg har strikket til barnebarna. Mønsteret går bare opp til 4 år, så jeg har forstørret det selv, først til 5-6 år, og nå denne grå til 8 år. Når jeg etter hvert som barnebarna vokser skal strikke 10 år og videre oppover, tenker jeg å finne et nytt mønster. Kambur er nok finest i små størrelser.
Men tilbake til fargene. De to versjonene er fine på hver sin måte, men jeg er ikke i tvil om at jeg liker den grå best. Kambur betyr kam, som en åskam i naturen, tenker jeg, og synes dette kommer finest fram i den grå. . Hva synes du?
En tidlig morgen på hytta i august oppdaget jeg en stor møll, en "blått ordensbånd" som hadde satt seg på hytteveggen i løpet av natta, tydeligvis lokket dit av lyset i utelampe som vi hadde slått på kvelden før. . Da jeg skulle sjekke hvilket insekt det var fant jeg ut at det engelske navnet på familien den tilhørte var "underwing" . Hm, det låter kjent tenkte jeg, før jeg kom på at jeg for to år siden strikket et par halvvanter i mønsteret "underwing mitts" , designet av @eheusserdesigns
Nå bruker jeg Ericas mønster og strikker blått ordensbånd pulsvarmere. . Er jeg riktig flink de kommende ukene og får strikket mange par er tanken at det skal bli årets venninnejulegave.......men hysj, ikke si det til noen.
Innspillingsdager er dager jeg gleder meg til. Står opp om morgenen og vet at dette blir en god dag. . Ekstra spennende ble det etter at jeg begynte å lage annenhver episode på engelsk. Finner jeg noe enteressant å snakke om i dag mon tro? Og hvilke videosnutter har jeg tatt i løpet av de siste to ukene? Hva skal jeg vise i den norske episoden, og hva i den engelske?
En ny utfordring er det dessuten blitt fordi jeg i grunnen strikker mindre og mindre, lar håndledd og fingre hvile mer. Dermed er episodene mindre typisk "strikkepodcast" og hva vil jeg at de skal være da? . Noen ganger har jeg det klart for meg flere uker i forveien hva episoden skal handle om, andre ganger skjer det på impuls.......nesten. Som i dag da jeg satt og spiste frokost, kikket ut gjennom vinduet og så alle nypene på et par av rosene.
Jeg prøver så godt jeg kan å utfordre meg selv på "det grønne skiftet", noe som jammen ikke er like lett i alle sammenhenger.
Men én ting er virkelig fylt med glede, nemlig det å lage ting av restegarn og gjenbruksgarn. Restegarn har jeg snakket og skrevet mye om, i dag slår jeg et slag for gjenbruksgarn, her representert med to plagg som jeg er i ferd med å rekke opp.
Det ene er et sjal i ulike nyanser lilla finull, som jeg strikket på for 20 år siden, og aldri ble ferdig med. Nå rekkes det opp og garnet havner i "åh, tenk så mye fint jeg kan lage av dette garnet" - kurva. Det andre er ei jakke som jeg startet på i adventstiden for to år siden. Det skulle være adventsprosjektet mitt det året, inspirert av svenske Cia i Ciasbodpodcast. Hun strikker seg ei ny adventsjakke hvert år hun, mens jeg aldri kom i mål med denne, og nå har jeg ikke lyst på den jakken lenger. Det var forresten bare restegarn jeg brukte i den i utgangspunktet, så her er det både restegarn og gjenbruksgarn 🧶🧶🧶
Jeg setter av en liten halvtime hver dag til opprekking. Lager fine, runde nøster som jeg samler i ei egen kurv, og det er utrolig hvor mange ideer jeg får etter hvert som nøstene i kurva blir flere og flere.
Bare vent til jeg starter med Advent i Britt Arnhilds verden både på YouTube og her. Da blir det mye spennende som skjer.
Tenk deg at du står ved en kjøkkenbenk i et stort gammelt kjøkken i Toscana. Trebenken er slitt etter flittig bruk gjennom mange generasjoner. Foran deg står ei krukke med vakre dyplilla artisjokker som skal skrelles og brukes i dagens risotto. Du løfter blikket og ser ut gjennom det smårutete vinduet. Åser, gamle steinhus, ei kirke nede i dalen, og langt der nede ligger Firenze. Ikke så lett å se i dagslys, men når kvelden kommer kan du skimte lysene fra byen. Den lilla wisteriaen som vokser langs husveggen utenfor kjøkkenet er i ferd med å krype inn gjennom det åpne vinduet. Ei nøtteskrike flyr forbi og fra skogen hører du den karakteristiske trommingen til hakkespettene.
Tankene dine vandrer til turen du hadde i skogen etter frokost, skogen hvor trærne vokser tett men likevel lar nok lys slippe gjennom til at vårblomstene , helleborus, primula og andre du ikke kan navnet på, springer ut i full flor.
Etter lunsjen har du tenkt å sette deg ned ute på patioen, under vinrankene, med strikketøyet ditt. Der ute har du samme utsikt som fra kjøkkenvinduet, bare enda mer storslagen.
Du er på strikkeretreat i Toscana.
Retreatet fra 30.april til 6.mai er fullt nå, men vi er glade for å kunne fortelle at vi nå åpner påmeldingen til et ekstra retreat, fra 23. - 29.april 2022. Med Sofia Capele Kammeborn og meg og Paola som bor på stedet. Ta kontakt på brittarnhild@gmail.com hvis du vil vite mer.
Ukas video er nå ute på Britt Arnhilds verden på YouTube. Denne uka er det tid for engelsk 😊 Jeg snakker om tradisjoner og Det grønne skiftet, vi gjør en hagevandring i dag tidlig, og vi drar til vakre Rambergsjøen ved Røros. Mor spiller Idyll av Stephen Heller og Våren av Edvard Grieg.
Det er tidlig morgen, resten av huset sover enda, både husbonden og overnattingsgjestene. Jeg burde ha sovet jeg også, men det vil seg ikke alltid sånn.
Jeg lager meg en kopp te, tenner arbeidslampa over venstre skulder men lar resten av stua ligge i mørke. Så kan jeg følge med på at det lysner utenfor vinduet når søndagen snart kommer og byr meg lyset sitt, og timene sine.
Det er stille her nå, helt annerledes enn i går kveld du stua var fylt opp av glade mennesker. Barn, svigerbarn, barnebarn, mor og far, en bror, ei svigerinne og en haug med tanteunger, mennesker som står meg ekstra nær, fra Trondheim, fra Island, fra Tromsø, fra London, fra Stockholm.......med ett var vi alle samlet. Kvelden har vært planlagt ei stund, helt siden min bror Børge som bor på Island kunngjorde at han skulle til Trondheim og at de to barna hans som denne høsten bor i Tromsø og London også ville ta en tur. Så ble jeg likevel "tatt på senga" da eldste sønnen vår Torgeir, som bor i Stockholm plutselig stod utenfor stuevinduet og banket på. Surprise!
Teen er drukket opp, jeg har plukket opp strikketøyet. Har kommet til en omgang hvor det er tre ulike farger og kjenner at jeg fryder meg over det. Da må jeg konsentrere meg om å holde trådene rett, stramme hver maske ikke for hardt, ikke for løst, samtidig som jeg teller velsignelsene mine.
Jeg klarer ikke helt å legge vekk den tankerekken jeg såvidt nevnte i gårsdagens innlegg; hvor mye garn trenger jeg egentlig.......og skal jeg i det hele tatt kjøpe mer garn? Som jeg skrev i går; jeg kommer helt sikkert til å klare meg i mange år framover med det garnet jeg har.
Vi er tilbake i byen nå, etter ei lita uke på hytta. Nå skal vi for første gang riktig kjenne på at vi er pensjonister begge to, og noe av det som står øverst på lista til oss begge er å rydde. Vi hadde med oss fire unger da vi flytta inn i dette huset for 20 år siden. Nå har de flytta ut en etter en, frigjort rom etter rom, og likevel er det så utrolig fullt over alt. Jeg er en samler og kommer nok alltid til å være en samler, har absolutt ikke noe ønske om å bli minimalist på mine gamle dager, men det får da være måte på alt. Å være samler betyr også at jeg må ha orden på samlingene mine, sånn er det i hvert fall i mitt hode, og nå føler jeg at garn og uferdige prosjekt er i ferd med å vokse meg over hode, jeg mister oversikten, jeg kjenner stresset komme krypende. Så kan jeg selvsagt rydde vekk mye av både garn og ufoer, putte i poser og kasser, sette vekk. Men nei, det er ikke det jeg vil. Jeg vil ha orden. Jeg vil fortsatt ha en samling, men det må være ordning og reda!
Jo mer jeg tenker på alt garnet mitt, jo mer lyst får jeg til å sette en stopper for å la samlingen vokse, la det jeg har være nok, utfordre meg selv til faktisk å lage noe av alle de små og store nøstene som ligger rundt omkring. Neida, enda er jeg ikke manisk. Enda har jeg en åpning for at det går an å kjøpe garn.......en gang.......langt der fremme. Men altså, jo mer jeg tenker på det, jo mer kjenner jeg at skuldrene senker seg, jo mer kjenner jeg kreativiteten begynner å blomstre. Det kjennes faktisk godt. Veldig godt.
Jeg har plukket fram et nytt prosjekt etter at #horisontsjalpåenmåte ble ferdig i går kveld. Jeg har plukket fram flere nye prosjekt. Ingen av dem trenger nytt garn, her er det bare å strikke i vei. Og samtidig ser jeg på den store glassbollen med runde, fargerike nøster som står framme på kamfertrekista - mon tro hva jeg kan lage av de? Jeg ser på plastkassene med regnbuegarn, sortert etter de sju regnbuefargene, som står stablet borte i kroken - mon tro hva som venter på å bli noe her? Jeg ser på den håndflettede kurva jeg en gang kjøpte i Eritrea og som nå er fylt med umake restegarnsnøster, jeg ser på den store plastboksen med finullgarn, jeg tenker på eskene og kurvene og posene som står i et skap nede i blomsterrommet i kjelleren, jeg må bort å kjenne litt på det vakre håndfargede garnet.......hm, skrev jeg virkelig i går at min GMI <1?
Jeg er fortsatt sikker på at den er det, men veldig mye av det jeg har er restegarn, og jeg har det litt rundt omkring, så jeg har aldri veid det....... Nå skal det ryddes og sorteres, men aller mest - skapes vakre ting!
:::::::::::::::::::.
Jeg lager både norske og engelske videoer på YouTube. Ei godt stund har de engelske vært en slags kortversjon av de norske, men nå har jeg begynt å lage helt egne. Sånn som den aller ferskeste, som jeg spilte inn fra terrassen på hytta for noen dager siden:
::::::::::::::::
Bildene som illustrerer dagens innlegg er av et skjerf og en brosje som jeg strikket for flere år siden.
Jeg ble akkurat ferdig med et sjal, det lilla du ser til høyre på bildet. Det til venstre er likedan, og det strikket jeg i fjor. Horisontsjal på en måte har jeg kalt sjalene.Begge sjalene er strikket med flere tråder, noen ganger er det vanskelig å få med begge trådene i hver maske, det ble noen felter på det eldste sjalet hvor dette ble veldig synlig og dermed hekler jeg blomster og sydde på. Det gjorde virkelig susen!
Det er noen sånne felter på det nye sjalet også, men de er mye mindre synlig, så jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg skal haken blomster her også. Eller sy på noen knapper, eller noen perler, eller brodere noen blomster.......kanskje kombinere perler og broderi. Den som lever får se, hahaha.
Jeg har brukt tre ulike typer garn i det lilla sjalet. Lilla lamell som jeg har fått av Merete fra Hansgarden, lilla Tilia fra Filcolana og det grå fra Manus del Uruguay. De to lilla var restegarn, det grå noe jeg kjøpte i Fause for to år siden, så alt kom fra garnsamlingen min.
Jeg har langt fra verdens største garnsamling. Bente, ei facebookvenninne av meg, la ut følgende i ferden sin for en stund siden:
Har du lurt på hva GMIen din er? Nå har jeg lært, og min er <1.
GMI står ikke bare for Glucose Management Indicator, men er formelen for en garnmasseindeks du finner ved å ta antall kilo garn du har delt på antall kilo du. Hvis garnlageret veier mer enn deg er din GMI >1 og hvis den veier mindre er GMIen under 1.
Jeg veier mye, så jeg kan godt ha litt av en samling og likevel ha en GMI <1, men om jeg hadde vært en lettvekter hadde nok resultatet vært det samme. Likevel kjenner jeg mer og mer på at jeg har så utrolig mye garn. Jeg satt og tenkte på det i dag, og i går, og dagen før, mens jeg strikket, og strikket og strikket på dette sjalet. Og kom til at jeg trenger da slett ikke kjøpe ei eneste hespe garn til, og likevel skal jeg klare meg i mange år framover. Det handler litt om at jeg strikker mindre enn det jeg gjorde i mine "glansdager", fingre og håndledd vil liksom ikke være med på kjøret lenger. Enda mer handler det om at jeg har lyst til å la det gå litt sport i å få brukt mest mulig av det jeg har.
Neida, jeg kommer ikke til å gi meg selv fullstendig innkjøpsstopp.......men det hadde jo vært veldig gøy da å se hvor lenge jeg klarer meg, hvor mye jeg kan lage, uten å kjøpe noe mer. Det trigger jo kreativiteten også det, gjør det ikke?
Nå er jeg forresten litt "!heldig" da, jeg sitter her med to ganske store prosjekt som jeg akkurat har kjøpt garn til. Men mer om det siden.
::::::::::::::::::::
Her er den ferskeste norske episoden på Britt Arnhilds verden på YouTube. Nyt den, ikke minst starten hvor jeg forteller om mor og far sin nydelige tradisjon med sangen "Hver dag er en sjelden gave."
All texts and photos by Britt-Arnhild Wigum Lindland
maskerade
maskerade
The first step is always the most exciting.
I am sitting in a small hotel room, somewhere in Norway. I am knitting, and all of a sudden I knew it was time to start a knitting blog.
Maskerade, masquerade, playing with words as maske is the Norwegian word for a knitted stich, rad is a row. Knitted stich in a row - maskerade.
Recent Comments