@brittarnhild
Helt siden arbeidet med hytta startet, sommeren 1976, etter at tomta var innkjøpt et par år før, har Rastarbo hatt sin egen hyttebok. Mange hyttebøker egentlig, for etter hvert som de ble utskrevet har det alltid ligget en ny og ventet. Det aller først innlegget i den første hytteboka, var det far som stod for. Først laget han ei side hvor det med store, sirlige bokstaver i svart og hvitt står RASTARBO. Guttene i familien ville gjerne kalle hytta WIGWAM, et ordspill mellom etternavnet vårt, Wigum, og det at eldstemann Frode gjennom hele oppveksten var ekstremt opptatt av indianere. Men far holdt på sitt, RASTARBO skulle hytta hete. Og jeg må jo innrømme at jeg er glad for det i dag.
Så kom selve innlegget, ispedd fotografier, som har blitt temmelig brune og falmet med årene.
Men nå lar jeg far fra 1976 overta:
Våren 1976 var det kommet så langt at vi hadde bestilt materialer til hytta hos Sande, Berkåk. Allerede to år før hadde vi vært ute på tomta og ryddet litt einer og småkratt, men det stod fortsatt endel store furuer der hytta var planlagt å stå.
Den 15.juli 1976 kom så Sande med en diger materiallast, og i løpet av en god uke var vi travelt opptatt med å bære. Tungt var det, men humøret og gnisten var på topp. Særlig spent var vi på hvordan vi skulle få opp de lange, tunge takbjelkene. Men dette gikk også bra, med god hjelp av Odd Magne og fam. Arnodd Torset.
Så startet arbeidet med rydding av tomta og graving av hull for pillarene. Odd Magne kom med motorsag og felte furuene, mange av dem var store med digre røtter. Å grave opp røttene var ikke noe lett arbeid.
F.T.Nilsen og M. Sivertsvik var med på dugnadsrunde for å få plassert og støpt pillarene. I midten av august startet så arbeidet med reising av hytta. Roar Haagensen var sjeftssnekker.
Recent Comments