Hytteliv på Rastarbo

Småskalainnhøsting

@brittarnhild

Da hytta var ganske ny fant mor og far ut at de hadde behov for en form for kjøleskap. Kjølebagen som da hadde med hjemmefra kunne holde en dag, men sommerstid ble både melk og pålegg ganske fort varmt. Løsningen ble et selvsnekret lite hus bak den store steinen. Dit når aldri sola, og den lille dammen gjør at det alltid er kaldere bak der enn rundt hytta ellers. Etter hvert ble det kjøpt et gasskjøleskap som trofast gjorde nytten sin i mange år, men nå, med innlagt strøm, har vi kjøleskap som står på hele tiden, slik at vi kan legge igjen varer som smør, parmesanost, majones, solkrem mm. Dessuten har kjøleskapet et lite fryseskap, hvor det både er brød og litt gjærbakst.

Det lille huset bak steinen hadde egnet seg flott som potetkjeller, men så lenge vi ikke dyrker poteter på Rastarbo, og bare er der ute noen få helger i løpet av høsten og vinteren, før hovedsesongen starter på våren og varer utover sommeren, har vi lite bruk for en potetkjeller. Da tror jeg heller jeg døper det om til Eventyrhuset, og bruker det som bestemor og Leanders lekehus.

Men om vi ikke har poteter, så har jeg da litt annet å høste inn. I dag har jeg laget buketter av mynte og sitronmelisse som er hengt opp til tørk i kjøkkenvinduet.

Og i fryseboksen har jeg nå en boks med oppklippet gressløk.

 

Eneboer

@brittarnhild

Alene på hytta noen dager. Det var Toppidrettsveke på Aure i dag. Hadde Terje vært her hadde vi nok dratt inn til sentrum og fått med oss livet, men å dra dit alene fristet ikke. Dessuten hadde jeg det så altfor godt her opp. Har hentet vann,  vandret rundt i skogen og opp og ned "kjærlighetsstien" for å få mine daglige 10.000 skritt, men har ellers holdt meg helt i ro. Jobbet, lest, kikket på utsiktet.......og egentlig ikke så mye mer.

Eneboerlivet anbefales.......for noen dager.

Storfonna

@brittarnhild

Etter at vi kjørte oppom Litlfonna på vei hjem fra hytta forrige helg, har jeg ikke klart å legge fra meg tanken på å bestige Storfonna. Så da sjansen bød seg til å ta med meg noe arbeid hjem fra jobb, og hjem både er Huseby og Rastarbo, fant jeg ut at jeg kunne slå to fluer i et smekk - ta med visitasprotokollskriving og Lutherjubileumslesing ut på hytta, og stoppe for å bestige Storfonna på veien.

Jeg hadde egentlig ikke peiling på hva jeg gikk til, men pakket sekk med kaffe, brødskiver og litt sjokolade, og sørget for at jeg hadde 25 kroner i kontanter til bompenger for å kunne kjøre opp bomveien. Og så var det bare å begi seg ut på topptur.

Mye stein. Veldig mye stein. Jeg hadde sett for meg at stien gikk litt langs fjellet, men neida, her var det rett opp stort sett hele tiden. Ikke like bratt som det er enkelte steder opp til Høvikfjellet, men bratt nok. Jeg fikk i alle fall kjørt meg godt.

Inkludert en matpause, tok det meg to timer å komme til toppen.

Du verden for en topp. For en utsikt. I alle himmelretninger. Jeg tror virkelig aldri jeg har sett maken.

En og en halv time ned igjen, også da inkludert en liten rast, kaffe og en solbolle jeg hadde kjøpt på Kyrksæterøra.

Ganske vondt i venstre kne på vei ned, men det var jammen turen verdt!

Matauk, blå maneter, trekkfugler og nye fjell

@brittarnhild

Det er egentlig ganske utrolig hvor mye god tid, hvor mange opplevelser og hvor mye hvile og rekreasjon som kan skje i løpet av ei hyttehelg. Fisketur på fredagskvelden for eksempel, som resulterte i tre feite makrell som ble middag på lørdag. Og dessuten ny kunnskap. For mens Terje fisket med fiskestang, "fisket" jeg med kamera.

Det var nemlig en blå manet som svømte rundt nede i sjøen. Et sånt nydelig sjødyr hadde jeg aldri sett før, så da vi kom tilbake til hytta måtte jeg sjekke internet for å finne ut mer. Det ble det en bloggpost i Blåklokkeveien av.

Lørdag ettermiddag gikk vi en tur ute på Skardsøya. Mens det var grått og til dels ganske vått på hytta, var det mye bedre vær her. Helt ute på svaberget møtte vi flere ploger med gjess som har startet den lange reisen sørover mot varmere strøk. Trekkfugler den 6.august. Det må da være ganske tidlig?

På vei hjem i dag, etter en nydelig formiddag på hytteterrassen, rensket vi skogen nedenfor hytta for kantarellet (de ble spist til middag her hjemme i kveld)

og på hjemturen tok vi en liten omvei via Tjeldbergodden og Kjørsvikbogen. Kjørte bomveien opp til Litlfonna og gikk opp til toppen.

Derfra så vi rett ned på det jeg trodde var Vikan, men som tremenning Janne Raja Wigum kan fortelle er nabogrenda. Jeg la ut dette bildet på facebook, noe som førte til at jeg fikk en lang samtale med Janne på messenger. Så neste gang vi skal ut på hytta håper jeg å besøke faren hennes, fars fetter, som fortsatt bor på gården hvor bestefar ble født og vokste opp.

 

 

 

 

Når brønnen trenger nytt tak

@brittarnhild

Forrige gang vi v ar her ute oppdaget Terje at noe hadde skjedd med bølgeblikkplatene som ligger over brønnen. To store steiner som lå oppe på den løse plata for å holde den på plass, var borte, i steden var det bare to store hull i plate. Og vannet i brønnen var temmelig grumsete/fullt av barnåler. Da han sjekket nærmere viste det seg at platene var nesten helt gjennomrustet, så her krevdes handling. Han gikk ned på gården og pratet med Odd Magne. De får også vann fra denne brønnen, men hadde ikke merket noen ting. Odd Magne har akkurat hatt en hofteoperasjon, så det var uaktuelt for han å komme seg opp til brønnen. I steden ga han Terje "fullmakt" til å ordne saken. "Og når du handler plater sier du bare at de skal skrive det opp på meg, så betaler jeg" Sånn går det nemlig greit å gjøre på landet.

I dag tidlig var vi borte på Aure Bygg og handlet plater.

Og så fikk Terje jobben med å bære platene opp fra parkeringsplassen,

før han spikret dem på plass.

Og nå er den jobben gjort :-)

Hyttelivet = et liv i overflod

@brittarnhild

For noen år siden plantet jeg et kirsebærtre nede i bakken foran terrassen. Det har vokst litt, men med grunn jord og lite vann har det egentlig vært ganske pjuskete. Noen blomster på våren og etter hvert noen få kirsebær, som fuglene har forsynt seg av. I vår så treet helt dødt ut, men etter hvert viste det seg at det var liv i ei lita grein nede ved bakken. Den vokste, den fikk blomster og etter hvefrt begynt tre kirsebær å vokse. "Nåja, sikkert godt for fuglene" tenkte vi, men hver gang vi kom utover sjekket vi spent om bærene fortsatt var der.

Det gjorde vi i dag også. Jeg kunne ikke se ett eneste bær da jeg tittet ned fra terrassen, men da jeg gikk ned til treet og kikket under bladene var de der jammen alle tre. Store, modne, saftige, søte.

Nå er de delt søsterlig, dvs to til meg og ett til Terje.

Etterpå plukket jeg inn ripsbærene fra ripsbusken. Wow! Litt av en avling.......det er faktisk første året vi har bær på denne busken. Nå er de renset og står i kjøleskapet, klare til å bli dessert i kveld. Da skal vi dele broderlig. Terje får bærene og jeg håper på en liten smak :-)