@brittarnhild
Både i desember og i januar la jeg merke til en stor fugl som av og til besøkte hagen. Den virket veldig sky, og så snart jeg bevegde meg litt inne i stua for å foinne kameraet, fløy den sin vei. Så plutselig kom den igjen i dag, satte seg på meiseringen, og selv om jeg gikk litt fram og tilbake inne i stua, måtte blant annet skifte linse på kameraet, ble den sittende. Jeg var kjempespent. Ville jeg klare å ta et bilde? Eller kanskje flere? Det første bildet jeg tok ble temmelig uskarpt, men fuglen ble bare sittende, så etter hvert ble det mange bilder. Ikke helt 100% kvalitet, de er alle tatt gjennom et ganske skittent vindu, men så absolutt godt nok.
Lenge satt den helt stille, men plutselig skjøt den ut fra buskene, og dermed er det en fugl mindre som besøker foringsplassen. Å nei, det var ikke i tankene mine en gang at den skulle spise fugl. Jeg var nysgjerrig på hvilken fugl det kunne være, og la ut en forespørsel på gruppa ID og fugl på facebook:
Hva er det jeg har besøk av i hagen i dag? Dessverre rakk den å ta en av meisene før jeg fikk jaget den.
Jeg fikk raskt svar tilbake om at dette var en spurvehauk, hann, men så startet diskusjonen. Jeg måtte da ikke finne på å jage den, dette er naturens gang, hvilken rett har jeg til å blande meg inn i den, rovfuglene må også leve, når jeg mater småfugler må jeg finne meg i at dette er lokkemat for rovfugler osv. "Se heller på det som en fantastisk opplevelse å få sett dem jakte", var det en som sa, og jeg kunne kommentere tilbake at jeg lot meg overtale. Selvsagt hører også rovfuglene med.
Noen timer senere kom den faktisk tilbake, og satte seg på vakt inne i barlinden, denne gangen mer i skjul. Jeg fant fram en stol og kameraet mitt og satte meg på vekt jeg også, rett innenfor stuevinduet. Og sånn ble vi sittende. Finkene, meisene og spurvene hadde nok skjønt at noe var i gjære, så de holdt seg klokelig unna, og etter en halvtimes tid fløy spurvehauken sin vei.
Og jeg kunne endelig starte på middagen :-)
Recent Comments