@brittarnhild
Det var faktisk en trekryper som fikk meg til å starte denne bloggen. 1.februar 2015, det er ganske nøyaktig tre år siden det. Den gang var det på hytta jeg så en trekryper, og jeg fikk ikke tatt bilde av den. Senere har jeg en sjelden gang sett den her hjemme i Akeleihagen, og forleden dag var den her igjen.
Certhia familiaris
Og som jeg skrev i det første blogginnlegget:
Fra Det Beste AS sin Norges fugleliv fra 1971:
Mange av skogens fugler er lettere å høre enn å se, og trekryperen hører til denne gruppen. Godt kamuflert tilbringer den mesteparten av tiden langs trestammer på jakt etter føde. Den er den eneste blant småfuglene med buet nebb, egnet til jakten på småkryp i barksprekkene.
Trekryperen støtter segtil klatrehalen mens den kryper rykkvis oppover stammen, oftest i spiral. Vel kommet til topps, stuper den ned til roten av neste tre og begynner forfra igjen. Selv om den er en god klatrer, beveger den seg aldri med hodet ned........ Sangen er sprø, men klar, og er som et dalende løp av lyse, vakre tiner: tsi-tsi-tsititsi-tsittitsirr-tui
Trekryperne er vanligvis en standfugl, men en del kan enkelte år forlate landet.
Comments