@brittarnhild
Der er siste dagen i januar, og her ute ved kysten er det helt bart for snø. En liten biltur opp mot fjellet, og du finner skiføret. Terje har akkurat dratt avgårde på jakt etter skiløyper, jeg foretrekker det snøfrie lavlandet med en anelse vår i lufta. Selv om sola lurer oss, er temperaturen i lufta bare så vidt over frysepunktet, og den gamle jøtulovnen har jobbet for fullt siden vi kom i går ettermiddag og det var bare tre grader innendørs. Det er ikke alltid like lett å regulere temperaturen når en fyrer samtidig som sola skinner rett på de store, sørvendte panoramavinduene, så innimellom tar jeg en tur ut på terrassen, for å lufte meg, og for å nyte den vakre dagen. Det er på en av disse lifteturene jeg får øye på den, en liten trekryper som vandrer opp langs en furustamme. Jeg står ei stund åg kikker på den og finner ut at jeg jeg har lyst til å ta et bilde. Men når jeg kommer ut igjen med kameraet er fuglen fløyet.
Fra Det Beste AS sin Norges fugleliv fra 1971:
Mange av skogens fugler er lettere å høre enn å se, og trekryperen hører til denne gruppen. Godt kamuflert tilbringer den mesteparten av tiden langs trestammer på jakt etter føde. Den er den eneste blant småfuglene med buet nebb, egnet til jakten på småkryp i barksprekkene.
Trekryperen støtter segtil klatrehalen mens den kryper rykkvis oppover stammen, oftest i spiral. Vel kommet til topps, stuper den ned til roten av neste tre og begynner forfra igjen. Selv om den er en god klatrer, beveger den seg aldri med hodet ned........ Sangen er sprø, men klar, og er som et dalende løp av lyse, vakre tiner: tsi-tsi-tsititsi-tsittitsirr-tui
Trekryperne er vanligvis en standfugl, men en del kan enkelte år forlate landet.
Comments