Familien Frø-Nøtt

Eple er godt altså

@fru_frø-nøtt

Matmor har vært bortreist. Jeg har prøvd å telle hvor lenge hun har vært borte. Nå kan jeg ikke telle så veldig langt da, men fem klarer jeg i hvert fall, og hun har vært borte i fire dager. Det er lenge det. Nesten så langt jeg kan telle jo. Og når matmor er borte blir det mindre mat i hagen. Det bor noen andre mennesker i det store, røde huset også, og de fyller av og til opp foringsautomaten til småfuglene, den som vi liksom ikke skal klare å forsyne oss av, men som vi klarer likevel. Men noen ganger er fuglene så raske, de tømmer automaten på en, to, tre, og da blir det bare noen rester nede på bakken igjen til oss. Og de glemmer helt av vi ekron gjerne vil ha noen godbiter i tillagg til solsikkefrøene.

Men nå har matmor heldigvis kommet hjem, og da jeg kom for å spise frokost i dag hadde hun hengt opp et stort, saftig eple til oss. Nam, nam! Nå koser jeg meg altså. Eple er nemlig det beste jeg vet. Neste gang jeg får unger skal en av dem hete eple, det bestemte jeg meg for nå i dag :-)

I dag har jeg lært Muskat om bokfinken

@fru_frø-nøtt

Muskat elsker å terge småfuglene. Han kan sitte musestille lenge å se på at de spiser, og så hopper han ned på bakken og skremmer dem. Fuglene blir livredde og flakser avgårde og Muskat fryder seg. Det er jo helt naturlig for ekornbarn å leke seg, så jeg må jo la han få holde på, i alle fall så lange han ikke skader fuglene, og det har han ikke gjort enda, så vidt jeg kan se da. Men i dag stoppet jeg han da han satt oppe på det røde mathuset vårt, klar til å hoppe ned på bakken og skremme en bokfink som hoppet rundt og spiste solsikkefrø. Jeg fant ut at det var på tide med en ny naturfagstime, denne gangen med bokfink som tema.

Bokfinken er lett å kjenne igjen med sitt røde bryst, sin grå hette og de to hvite vingebåndene. Det er forresten bare de voksne hannfuglene som er røde, hunnene og ungene er ganske grå, men de også har de hvite stripene på vingene. "Stilige fartsstriper altså" utbryter Muskat, og gjør seg klar til å hoppe ned for å se hvor mye fart det er i fuglen nede på bakken. Jeg får stoppen han, for jeg har mer å fortelle.

Bokfinken er en trekkfugl. Det betyr at den flyr langt vekk fra Norge om vinteren, sørover dit det ikke er snø og det er mye varmere enn her oppe hos oss. Det er langt å reise, og vi ekorn, som ikke har vinger, kommer nok aldri dit. På våren kommer bokfinkhannene tilbake til Norge et par uker før hunnene, de er nok sikkert sterkere og flyr fortere. Eller kanskje de er sendt ut som speidere for å forsikre seg om at veien er trygg, og for å finne et sted å bo for seg å hunnen når hun kommer. Jeg vet ikke jeg.

Matmor har fortalt meg at det latinske navnet på bokfinken er coelebs, og det betyr ugift. Det har den fått fordi den kommer nordover så lenge før hunnene. Men ugiftheten varer ikke så lange da. Så fort hunnene er tilbake er de i gang med å legge egg å få unger.

Men nå er det tydeligvis slutt på naturfagtimen for denne gang. Muskat klarer ikke sitte stille lenger og hopper ned for å lekejage bokfinken. Han er nå søt da, Muskaten min.

Vet du hva jeg er aller, aller, aller mest stolt av?

@fru_frø-nøtt

Vet du hva jeg er aller, aller, aller mest stolt av i hele verden? Ja, altså, bortsett fra ungene mine da! Det er halen min. Den er det aller vakreste jeg har. Den bruker jeg til å styre med, særlig når jeg hopper sånne lange, elegante hopp gjennom lufte, fra tre til tre. Og så fort jeg har en ledig stund prøver jeg å vise den fram. Eller jeg setter meg ned og pusser på den.

Er ikke halen min fin da :-)

 

Nå er det sannelig på tide at Cashew lærer seg litt spisemanerer

@fru_frø-nøtt

Nå er det sannelig på tide at Cashew lærer seg litt bedre spisemanerer altså. Se, der sitter han igjen inne i det lille røde mathuset hvor matmor legger ut solsikkefrø og brødsmuler og sånt noe til oss. Det er helt greit at han sitter midt inne i huset og spiser brødsmuler, det gjør ikke noe. Men at han gjør det samme med solsikkefrø da. Nei, det finner jeg meg rett og slett ikke i!

Sånn ja, nå gjør du det rett. Hold snuten og forlabbene utenfor matebrettet slik at de tomme frøene faller ned på bakken og blir liggende inne i huset. Matmor ser nemlig så dårlig og om brettet er fullt av tomme solsikkeskall tror hun ofte at det er solsikker, og så glemmer hun å fylle på med nye frø. Og da er det din skyld altså Cashew. Nemlig!

Ja, bare skam deg du. Kanskje husker du å spise riktig en annen gang.

 

Naturfagtime. Muskat og Pea lærer om kjøttmeis

@fru_frø-nøtt

Nå er det slett ikke bare sånne farlige dyr som grevling og sånn i hagen vår da. Det er massevis av fugler her også, de fleste av dem er mye mindre enn oss ekorn og ikke noe farlig i det hele tatt. Både Pea og Muskat synes det er veldig spennende med alle fuglene, så nå har jeg bestemt meg for å lære dem litt om de ulike sortene. Hva de heter og sånt.

Så nå har både Muskat og Pea satt seg godt til rette oppe i den store furua for å se på småfuglene.

Den første som kommer er en kjøttmeis. Den er lett å kjenne igjen. Masse gult på kroppen, svart hette og hvit på kinnene. Foran på brystet har de en svart strek, og matmor sier at det går an å se på streken om det er en mammafugl eller en pappafugl, men jeg har ikke lært meg hva som er forskjellen, så det kunne jeg ikke si noe om til ungene mine.

Kjøttmeisene er veldig glad i solsikkefrø, og om vinteren bruker matmor å gi de noe hun kaller meiseboller. De har masse fett i seg, nor kjøttmeisene trenger for å holde seg varm når det er masse snø og kjempekaldt ute. Mange av småfuglene drar langt av gårde til varme land om vinteren, men det gjør ikke kjøttmeisene. De er i Norge hele tiden.

For noen uker siden hang matfar opp ei kasse i den store furua. Matmor kaller det en meisekasse og hun og matfar håpet at et meisepar skulle flytte inn, legge egg og få unger. Ingen har flyttet inn enda, men jeg vet at matmor fortsatt håper, og sjekker hver eneste dag.

Da har Pea og Muskat lært om kjøttmeisen. En annen dag skal de lære om an annen fugl.

 

 

I går kveld hadde vi samling rundt storkonglen. Heldigvis altså.

@fru_frø-nøtt

Cashew og jeg liker å samle ungene til storkonglekveld. Da er det tid for å fortelle nye og gamle familiehistorier. Nå når ungene vokser så fort er de høyt og lavt og gjerne langt avsted hele døgnet, så det er ikke så lett å samle dem lenger. Men i går kveld var vi enige om å ha en storkonglehønesam,ing. Det er nemlig høner borte i en av nabohagene, og alle ungene elsker å sitte oppe i trærne over hønsegården og se på. Ikke bare høner forresten, kaniner har de også, og Hassel, Kongle, Pea, Muskat og Kokos var i går helt sprekkeferdige av historier og pratet i munnen på hverandre.

Og heldigvis må jeg si. I dag tidlig kunne matmor nemlig fortelle meg at det i går kveld var farlig, kjempefarlig besøk inne i hagen vår. Helt inne i hagen, der hvor fuglene blir matet og vi ekorn elsker å spise av maten deres. Da matmor skulle legge seg tittet hun som vanlig bort mot foringsplassen, og se hva hun så der da:

Ja, nemlig. Grevlingen.
Åh, tenk om jeg, eller Cashew, eller en av ungene, eller alle ungene hadde vært ute da. Det kunne vært farlig det. Tror jeg. Matmor sier at hun er ikke så sikker på at grevlinger spiser ekorn, de vil helst ha mark og snegler og sånt. Men jeg vet nå ikke jeg da.

 

Oi, for et regnvær. Jeg tror jammen jeg brygger på en forkjølelse jeg

@fru_frø-nøtt

I natt regna det altså. Det var som om hele himmelen var full av bøtter som tømte vannet sitt ned over meg. Jeg var litt seint ute i går og kom meg ikke hjem før det ble for mørkt. Dermed måtte jeg sove ute. Det liker jeg egentlig, men ikke når det er så vått altså.

Da det begynte å lysne hakket jeg tenner så jeg er sikker på at det hørtes helt opp til månen. Sulten var jeg også, men fuglene hadde spist opp alle solsikkefrøene og det tok kjempelang tid før matmor kom og fylte opp matfatene våre.

Heldigvis kom sola etter hvert, så jeg fikk varmet meg, og fuglebadet var breddfullt av vann, så jeg slapp å være tørst. Men nå nyser jeg sånn at det gjør helt vondt i nesen min.

 

Muskat elsker å leke gjemsel

@fru_før-nøtt

Hagen hvor vi bor er full av masse spennende gjemmeplasser. Alle ungene er glad i å leke gjemsel, men Muskat får aldri nok. Han er høyt og lavt, terger søskenene og stikker alltid av når jeg vil ha han hjem til fortellerstund og samling rundt storkonglen.

Han finner de merkeligste gjemmesteder, og skjønner ikke alltid at vi kan se han selv om han ikke ser oss. I alle fall deler av han :-)

 

Det skjer alltid noe her i hagen

@fru_frø-nøtt

Det skjer alltid så mye spennende her i hagen hvor vi bor. Matmor kaller forresten hagen sin for @akeleiehagen, og sier det er fordi hun er så glad i en blomst som heter akeleie. Så går hun rundt og tar bilder som hun legger ut på blogg og på facebook akkurat som jeg gjør. Dessuten legger hun masse bilder ut på noe som heter instagram, men det vet jeg ikke helt hva er, og så snapper hun. Jammen er hun aktiv den matmora mi.

Jeg er jo også en blogger da, og mye mer kjent enn matmor, for bloggen min har vært i alle de største avisene i landet. Men jeg har egentlig ikke så mye tid til bloggen. Det er jo så mye som skjer i hagen hele tiden som jeg vil følge med på. Blomstene vokser nå og trærne får blader. Fuglene legger egg og får unger, ja, grønnfinkungene har kommet ut av eggene nå og er allerede ute i hagen og blir matet av foreldrene sine. De får ikke pupp slik som ungene mine har fått, ned, fugleforeldrene fanger insekter eller plukker frø som de først tygger godt inne i sitt eget nebb før de putter det inn i nebbet til ungene. Se bare her:

 

Tenåringsdilla

@fru_frø-nøtt

Hassel er uten tvil den mest forfengelige av ungene mine. Hver morgen og gjerne eller på dagen også, er hun borte i fuglebadet og speiler seg i vannet der. Som regel er hun ikke fornøyd med det hun ser, og så blir det vasking og pussing og ny speiling. Skulle nesten tro at hun har kommet i tenårene allerede.

I dag var det halen sin hun klaget på. Den er altfor tynn og spinkel, synes hun. Jeg prøver å fortelle henne at den vil vokse seg stor og vakker bare hun tar tiden til hjelp. Ja, kanskje til og med all denne vaskingen bare er dumt, for hun sliter jo vekk noen av hårene stadig vekk.

Men tror du hun vil høre på meg? Nei da. "Å, mamma, du er så gammeldags altså. Skulle nesten tro du var født før matmor!" sa hun, og løp sin vei.