brittarnhilds blomsterrom

Jordskokksuppe

@brittarnhild

Det er andre året vi har jordskokk i hagen, en rotgrønnsak som er helt ny for meg. Fikk litt avling i fjor og lagde både suppe og mos. Før frosten kom grov jeg opp knollene, og la noen i kaldt, mørkt rom i kjelleren. Sammen med settepotetene. Det var tydeligvis helt feil, noe jeg sikkert burde ha lest meg fram til. De tørket inn og ble til nesten ingen ting. Men heldigvis var det flere knoller igjen ute i hagen, som spirte villig da våren kom. Jeg flyttet plantene over til ei ny kasse, og der har de fått vokse, og vokse, og vokse. Det er liksom ikke måte på hvor store de ble. Rett til himmels, og stilker tykke som en babyhånd.......nesten.

For noen uker siden grov jeg opp den første planten, for å sjekke ståa. Nedtur. Alt jeg fant var noe som så ut som tørre svisker. Ja,ja, tenkte jeg, plantene er da ganske fine der de står i alle fall.

Forleden dag bestemte jeg meg for enda en sjekk.......

.......og idet ga uttelling. Her var det jo knoller jo. 

Terje hjalp meg med å grave opp noen, og dermed ble det jordskokksuppe.

Jordskokksuppe kan sikkert lages på mange måter. Jeg laget den mer eller mindre sånn som jeg lager de fleste supper av den type. Starter med olje og eventuelt litt smør, som jeg freser hvitløk, kepaløk og eventuelt andre typer løk jeg måtte ha tilgjengelig. Skrelte jordskokkene og skar de i biter og lot de frese med løken. Tilsatte ikke hvetemel for jevning, jordskokkene i seg selv gir volum, og dessuten tilsatte jeg fløte i tillegg til melk og grønnsakbuljong. Lot det koke til jordskokkene var møre, brukte stavmikser for å jevne suppe og tilsatte til slutt sitronsaft, salt og pepper.

Her handler det om å prøve seg fram, og er du usikker kan du jo alltids sjelle Trines Matblogg :-)

 

Superenkel rødbetsuppe

@brittarnhild

To rødbeter rett opp av jorda.

Vasket, skrelt, kuttet i småbiter.
Kokt i vann, med litt salt og litt pepper
En omgang med stavmikser.

Og vipps så har vi en superenkel og supergod rødbetsuppe.

 

I dag var det korianderen sin tur

@brittarnhild

I dag var det tid for å høste korianderen. Jeg klippet like godt ned alle jeg hadde, og bar de inn på kjøkkenbenken, så nå lukter det koriander i hele huset. Koriander betyr gulrotsuppe, så dermed ble det enkelt å bestemme middagsmenyen.

Det er greit med litt grønnsaker i tillegg til gulrot synes jeg, ellers kan suppa lett bli for søt. Da bruker jeg det jeg har, og det kan  være litt av hvert. denne gangen ble det resten av en brokkoli, en halv rødløk, en thailandsk sylkteagurk fra drivhuset, fem bittesmå, sure epler som satt på ei grein på epletreet som knakk i forrige uke, og en neve erter, som jeg egentlig trodde var sukkererter da jeg sådde dem, men som er altfor harde i skallet/belgen til å kunne spises rå.

Kokte grønnsakene med vann, salt, pepper, litt tørket chilli (som jeg har mengder av etter å ha dyrket chilli i mange år) og litt vegeta (buljong) som smakstilsetning.

Og så noen ferske korianderfrø så klart. Jeg har et glass med tørre frø fra tidligere år, men denne gang måtte det bli noen av de jeg nettopp hadde tatt inn.

Toppet med stekte brødterninger og persille fra hagen, og så et glass av solbærsafta Terje laget i går - et enkelt, sunt og veldig godt hverdagsmåltid.

 

Suppe på en løpstikke

@brittarnhild

Noen lager suppe på en spiker, andre lager suppe på en løpstikke!
Jeg hører nok til den siste kategorien.

Det bugner av en hel masse i hagen nå, så det er bare å henge i og spise. Det vokser løpstikke to steder i Akeleiehagen, og særlig den ene bare vokser og vokser nesten raskere enn jeg klarer å følge med. Enda jeg bruker faktisk veldig mye av den, og i tillegg fryser jeg ned både stilk og blad.

Satt på bussen på vei hjem fra jobb i dag og prøvde å tenke gjennom hva som fantes i kjøleskapet, og hva jeg eventuelt måtte handle inn. Vi hadde reker en kveld i helga, dermed visste jeg at det var rester av loff i brødskuffa. Gammel loff, perfekt som stekte brødterninger. Og da var saken klar, det måtte bli en suppe.

Så var det å gå på oppdagelsesferd da jeg kom hjem. Potet i kjøleskapet, løk og hvitløk på kjøkkenbenken, løpstikke, luftløk og svartkål i hagen. Perfekt til suppe det. Løpstikkestilkene ble med i suppa, mens bladene ble hakket opp og fikk frese i panna sammen med olivenolje og loffterninger.

Billig, sunt, god, mettende.
Suppe på en løpstikke blir det helt sikkert flere ganger.

 

Frossen gressløk og svigerfars fiskesuppe

@brittarnhild

Jeg har dessverre ikke vært så flink til å ta inn gressløk til fryseren i år. Har en gressløkplante stående inne på kjøkkenbordet, men jeg har bruk for mye mer enn den klarar å vokse, og lageret i fryseren fra tidligere år tømmes raskt. Men fram til snøen kommer kan jeg heldigvis plukke inn gressløk fra hagen. Jada, men 10 minusgrader ute er gressløken gjennomfrossen, men frossen gressløk rett fra hagen eller frossen gressløk fra fryseren gjør vel samme nytte, eller hva :-)

Det var i alle fall mer enn nok gressløk til den fiskesuppe jeg skulle lage.
Vi hadde hatt lettsaltet torsk dagen før. Da tar jeg alltid vare på både fiskekraft og eventuelle fiskerester sånn at det blir fiskesuppe neste dag. Nam nam, farfars fiskesuppe er hele familiens favoritt.

Jeg har blogget om svigerfars fiskesuppe tidligere og fant ut at jeg kunne kopiere oppskriften inn her. Da jeg googlet Britt Arnhild og fiskesuppe viste deg seg at jeg skrevet om den opp til flere ganger, så her var det bare å velge og vrake. Og da var det egentlig lett å la valget falle på et blogginnlegg jeg hadde på Britt-Arnhilds Blå Café i februar 2014 om hvor simpel mat som ofte serveres på sykehjem.

 

Svigerfars fiskesuppe, og tanker om tradisjonsrik mat

• 14.02.2014 kl.10:14 i Livsglede for eldre
 

 

 
I går kveld ble jeg sittende å se på NRK 1, Status Norge Eldreboomen, og jeg ble rett og slett forbannet. Nå er ikke forbannet et ord som egentlig hører med til mitt ordforråd, men må man så må man. Programmet handlet om de eldres kår i Norge i dag, og det som opprørte meg mest og som altså får meg til å ta i bruk et nytt ord, var maten som ble servert på det ene sykehjemmet som ble presentert. En av beboerne, Olav, som tydeligvis hadde vært, og fortsatt var (på slutten av programmet deltok vi i begravelsen hans) en ressurssterk mann, kunne fortelle at i løpet av en måned spiste han middag kanskje bare en gang. Det handlet ikke om at han ikke fikk mat, sykehjemmet fikk bragt mat fra et storkjøkken til sine beboere, men i følge Olav var maten så lite delikat og så smaksløs når den endelig ble servert, at den var umulig å spise. Videre fikk vi høre om den gangen de skulle få fårikål. Olav gledet seg, men da maten endelig kom var tallerkenen fylt av en grøt med totalt ubestemmelig farge og smak. Ja, du kan sikkert se historien selv på web-tv.     

 
Jeg har lært mye av det jeg kan om mat og matlaging av mine foreldre, svigerforeldre og besteforeldre. Tradisjoner overlevert fra generasjon til generasjon. Mye har jeg jo fanget opp etter hvert på reiser rundt om i verden. Men basisen har jeg med meg hjemmefra. De har alle lært meg å lage sunn, god, tradisjonsrik mat basert på lokale råvarer. Det aner meg at jeg ikke er alene i dette landet om å ha ervervet denne kunnskapen. Så viser vi altså vår takknemlighet ved å servere de mest hjelpetrengende blant oss smaksløse, overkokte "supper". 

Olav i tv-programmet var ikke ute etter å klage på noen, men han ønsket å sette søkelys på systemet. Jeg er enig. Og så kan jeg slå meg til ro med at dette systemet har jo ikke jeg kontroll over. Uff, disse politikerne som ikke aner hvordan de skal prioritere, osv. Men nei, jeg er jo også en del av dette systemet. I høy grad. Og i dag vrir jeg det jeg har av hjerneceller for å finne ut hva JEG kan gjøre. Jeg kan jo ikke akkurat koke ei gryte fiskesuppe og ta den med ned til det lokale sykehjemmet og be om å få servere beboerne heller. Eller kan jeg det? Jeg ville helt sikkert fått næringsmiddelkontrollen på nakken, men hva så?

Nei, jeg må nok finne på noe annet. Livsglede for eldre! Kanskje jeg skal høre med dem? De gjør en hel masse allerede, det vet jeg. Helt sikkert mye som handler om mat også. Dette må jeg sjekke nærmere.

Og mens jeg gjør det tror jeg jammen at jeg koker svigerfars fiskesuppe. Og så skal jeg fortelle dere mer om svigerfar og hans kjøkkengleder senere.

 

Svigerfars fiskesuppe

Som alt annet jeg lager så følger jeg ikke oppskriftene til punkt og prikke, og mye forandrer seg etter som måneder og år går. Men her er oppskriften, sånn omtrent som jeg lager suppen nå:

Start med et par skjeer smør og et par skjeer olivenolje, varm opp og tilsett hvitløk, sjalottløk og vanlig løk. Stek et par minutter og tilsett et par skjeer hvetemel. Rør. Tilsett vann, eller melk, fiskekraft fra fisken jeg kokte forleden dag....her blander jeg ut fra humør. Noen ganger tilsetter jeg også litt fløte. Salt om nødvendig, kanskje var fiskekrafta allerede salt nok. Pepper, svigerfar bruker alltid masse pepper. Rør godt og tilsett en terning eller to med fiskebuljong, her må du smake deg frem. Skrell et par gulrøtter, lag ostehøveltynne skiver og ha dem i suppe. Så bruker ikke svigerfar å tilsette mer, men jeg puter gjerne i fiskebiter av både hvit og rød fisk, reker og/eller annen sjømat. Og masse gressløk.

Lykke til!
Og hjelp meg gjerne med tenkningen rundt hva vi kan gjøre for å vise våre gamle at vi setter pris på dem og at bare den beste maten er god nok for dem. Hver dag!

 

::::::::::::::::::::

Blogger jeg har  oppdatert i dag:

Vandring gjennom året

maskerade

Britt-Arnhild´s House in the Woods

 

Snål gulrotsuppe

@brittarnhild

Vi har brukt opp sommergulrøttene jeg dyrket, så da er det fritt fram for "snål gulrot" som jeg kjøper på Bunnpris. Jeg har virkelig sansen for dette konseptet, med snål frukt og har blogget om det flere ganger tidligere, blant annet her. Da Bunnpris startet opp med dette var det en egen, ganske stor hylle på nærbutikken vår, nå er det nesten ingen ting igjen. Da jeg handlet i dag fant jeg kun snål potet og snål gulrot.......og det passet jo bra med gulrot for meg, for jeg hadde planlagt gulrotsuppe til middag.

Hadde ikke så mye selvdyrket til suppa i dag, men korianderfrø chili og hvitløk kommer fra hagen.

Snål gulrotsuppe

gulrot
løk
hvitløk
frisk ingefær
smør eller olje
eple
vann
vegeta (bosninsk buljonpulver)
pepper
koriander

Jeg laget suppa som jeg nesten alltid lager suppe - smør eller olje i kjelen, løk, hvitløk surres, ingefær, gulrot og eple ble tilsatt. Etter et par minutters videre surring tilsatte jeg vann og vegeta, pepper og støtte korianderfrø.
Frisk koriander på toppen :-)

Grønnkålsuppe på impuls

@brittarnhild

Noe av det aller beste med å dyrke grønnsaker selv er å kunne gå ut i hagen nesten på impuls, plukke inn litt her og litt der, ta det med inn på kjøkkenet og så lage nydelige, næringsrike retter. Grønnkål er jo en selvskreven vinner i så måte. Frodig og grønn, og sånn blir den stående lenge enda. Den tåler ganske mye frost, men min erfaring er at det å bli fullstendig dekt med snø liker den ikke noe særlig. Men enn så lenge er den helt perfekt.

Grønnkålsuppe kan lages på mange måter. Denne gang plukket jeg med meg løpstikke, luftløk og gressløk, i tillegg til at jeg bhar massevis av årets chili liggende klar.

Varmet opp olivenolje i ei gryte, surret luftløken og resten av det grønne, tilsatte oppkuttet grønnkål, brukte sånn ca 10 blader tenker jeg, til suppe til to. Lot alt surre litt før jeg tilsatte vann, husker ikke helt hvor mye, sånn et sted mellom 5-7dl. Lot det koke i ca 15 minutter før jeg kjørte det i foodprosessoren. Tilbake i gryte, tilsatte en fløteskvett, salt, pepper og litt grønnsakbuljong.

Serverte suppa med brødterninger stekt i olivenolje, samt litt bladpersillegrønt.

Mine aller første selvdyrkede fagioli-bønner

@brittarnhild

Kjenner du til disse vakre fagiolibønnene? Hver bønne med sin egen skjønnhet, det er nesten for galt å spise dem. Da jeg oppdaget posene med dvergskallbønner på Plantasjen i vår visste jeg med en gang at disse måtte jeg så. Jeg har ikke klart å finne ut om dvergskallbønner og fagiolibønner faktisk er det samme, men jeg kan ikke skjønne annet enn at det må de være, de ser i alle fall helt like ut.

Jeg sådde bønnene inne i drivhuset. Der har det nok blitt for varmt og fuktig for dem, så neste år skal jeg starte veksten i drivhuset, og så flytte ut på friland. Dessuten høstet jeg belgene altfor tidlig, så mange ble ikke modne. Heldigvis ble mange belger hengende igjen på plantene, så da vi ryddet drivhuset for et par uker siden oppdaget jeg en god del modne belger. Disse har ligget til tørk på kjøkkenbenken et par uker, og i dag var det tid for å åpne belgene og beundre de nydelige bønnene.

Og akkurat nok bønner til suppe til to har jeg :-)

 

Jeg har blitt kjent med fagiolibønnene i Venezia. Her er et blogginnlegg jeg skrev for et par år siden i Britt-Arnhild´s Blå Café:

 

 

Suppe fra Venezia

Det hender at det kommer en overraskelsespakke i posten fra Venezia til Den Blå Cafe. Da er det gjerne mat som ikke er så lett å få tak i her i Norge. Som foreksempel da vakre hvite og røde fagioli-bønnene. Det var Mauro, glasskunstneren fra Murano som lærte meg å lage suppe av disse bønnene. I den lille bungalowen han og familien leier om sommeren, ikke langt fra Lido di Jesolo, etter enm lang dag med soling og bading. Ikke en typisk sommersuppe for knallvame Italiadager kanskje, men du verden så godt det smakte. Her hjemme har den blitt en favorittsuppe på de sure, kalde vinterdagene.

Mens suppa kokte delte Mauro mathistorier med oss. Han kunne blant annet fortelle at denne fagioli-bønnesuppa opprinnelig var fattigmannskost og enhver venetianer med respekt for seg selv snakket lavt om det de dagene de "måtte" mette seg på de kokte bønnene. Men tidene forandrer seg, og i dag er den blitt en populær og rett og slett fancy rett som er vanlig både hjemme og på restauranter.

Tessa Kiros, den svenskgreske matkunstneren med alle de fantastiske fargerike kokebøkene, har oppskrift på Pasta & fagioli under kapittelet Zuppa/Pasta/Gnocchi i boka si "Venezia, food & dreams", ei kokebok som forresten anbefales på det varmeste. Hun har fått suppa servert på en av Venezias fine restauranter, og oppskriften hennes er ikke så veldig mye annerledes enn Mauro sin.

Litt av hemmeligheten med fagioli-suppa er at han tar hva man har. Denne gangen laget jeg den slik:

Fagioli-suppe fra Venezia

en pakke fagiolibønner ble lagt i bløt over natta
neste morgen helte jeg av vannet og lot bønnene tørke fram til jeg kom hjem fra jobb

over i en kasserolle med dem, dekket til med vann, la en hel, skrelt løk, en hel skrelt gulrot og noen hele hvitløksfedd i gryta og lot det hele koke i ca 45 min

tilsatte salt og pepper

stekte opp i olivenolje et part oppskårne middagspølser (jada, dette er restemat), litt purre og litt hvitløk

tok gryta av varmen, tok ut løken, gulrota og hvitløken og moste suppe med stavmikser
tilbake på komfyren med den, smakte til med litt mer salt og pepper, hadde i de stekte pølsebitene, purren og hvitløken og dessuten litt pasta. Gjerne tagliatelle, men jeg brukte grov makaroni, som var det jeg hadde rester av.

......og vips var middagen ferdig.