@brittarnhild
Kjenner du til disse vakre fagiolibønnene? Hver bønne med sin egen skjønnhet, det er nesten for galt å spise dem. Da jeg oppdaget posene med dvergskallbønner på Plantasjen i vår visste jeg med en gang at disse måtte jeg så. Jeg har ikke klart å finne ut om dvergskallbønner og fagiolibønner faktisk er det samme, men jeg kan ikke skjønne annet enn at det må de være, de ser i alle fall helt like ut.
Jeg sådde bønnene inne i drivhuset. Der har det nok blitt for varmt og fuktig for dem, så neste år skal jeg starte veksten i drivhuset, og så flytte ut på friland. Dessuten høstet jeg belgene altfor tidlig, så mange ble ikke modne. Heldigvis ble mange belger hengende igjen på plantene, så da vi ryddet drivhuset for et par uker siden oppdaget jeg en god del modne belger. Disse har ligget til tørk på kjøkkenbenken et par uker, og i dag var det tid for å åpne belgene og beundre de nydelige bønnene.
Og akkurat nok bønner til suppe til to har jeg :-)
Jeg har blitt kjent med fagiolibønnene i Venezia. Her er et blogginnlegg jeg skrev for et par år siden i Britt-Arnhild´s Blå Café:
Suppe fra Venezia
Det hender at det kommer en overraskelsespakke i posten fra Venezia til Den Blå Cafe. Da er det gjerne mat som ikke er så lett å få tak i her i Norge. Som foreksempel da vakre hvite og røde fagioli-bønnene. Det var Mauro, glasskunstneren fra Murano som lærte meg å lage suppe av disse bønnene. I den lille bungalowen han og familien leier om sommeren, ikke langt fra Lido di Jesolo, etter enm lang dag med soling og bading. Ikke en typisk sommersuppe for knallvame Italiadager kanskje, men du verden så godt det smakte. Her hjemme har den blitt en favorittsuppe på de sure, kalde vinterdagene.
Mens suppa kokte delte Mauro mathistorier med oss. Han kunne blant annet fortelle at denne fagioli-bønnesuppa opprinnelig var fattigmannskost og enhver venetianer med respekt for seg selv snakket lavt om det de dagene de "måtte" mette seg på de kokte bønnene. Men tidene forandrer seg, og i dag er den blitt en populær og rett og slett fancy rett som er vanlig både hjemme og på restauranter.
Tessa Kiros, den svenskgreske matkunstneren med alle de fantastiske fargerike kokebøkene, har oppskrift på Pasta & fagioli under kapittelet Zuppa/Pasta/Gnocchi i boka si "Venezia, food & dreams", ei kokebok som forresten anbefales på det varmeste. Hun har fått suppa servert på en av Venezias fine restauranter, og oppskriften hennes er ikke så veldig mye annerledes enn Mauro sin.
Litt av hemmeligheten med fagioli-suppa er at han tar hva man har. Denne gangen laget jeg den slik:
Fagioli-suppe fra Venezia
en pakke fagiolibønner ble lagt i bløt over natta
neste morgen helte jeg av vannet og lot bønnene tørke fram til jeg kom hjem fra jobb
over i en kasserolle med dem, dekket til med vann, la en hel, skrelt løk, en hel skrelt gulrot og noen hele hvitløksfedd i gryta og lot det hele koke i ca 45 min
tilsatte salt og pepper
stekte opp i olivenolje et part oppskårne middagspølser (jada, dette er restemat), litt purre og litt hvitløk
tok gryta av varmen, tok ut løken, gulrota og hvitløken og moste suppe med stavmikser
tilbake på komfyren med den, smakte til med litt mer salt og pepper, hadde i de stekte pølsebitene, purren og hvitløken og dessuten litt pasta. Gjerne tagliatelle, men jeg brukte grov makaroni, som var det jeg hadde rester av.
......og vips var middagen ferdig.
Recent Comments