@brittarnhild
Ruccola er den salaten det er mest av her i Akeleiehagen, og som jeg bruker mest i maten. Jeg sår de første frøene tidlig på våren, nesten før snøen har smeltet, og så fortsetter jeg å så i flere omganger. Etter at jeg kjøpte vekstlys til kjøkkenbordet i fjor har selvdyrket ruccola blitt noe vi har tilgang til hele året faktisk, skjønt det blir jo ikke så mye på vinteren som i sommerhalvåret. Det trengs en god del frø for å dyrke så mye, og det kan fort bli dyrt å kjøpe frø. Derfor tørker jeg mine egne. Lar noe av salaten blomstre, og etter hvert gå i frø, og hokus, pokus, så har jeg mine egne frø.
I år holdt dette på å gå galt.......med null frø. Jeg hadde åpen dag med Fargerike Salater for Melhus hagelag i august. Ruccola hører selvsagt med i regnbuesalater, og da ruccolaen jeg hadde var i ferd med å gå i frø midt i juli tok jeg all salaten opp, hev den på komposten, sådde nye frø og drog på ferie. Det burde holde med masse salat til regnbuesalatdagen tenkte jeg....... Det jeg ikke hadde regnet med var sneglene. Da jeg kom hjem fra ferie var de små åkersneglene på plass i urtekassen og forsynte seg grovt av de små spirene etter hverft som de kom opp. Dermed måtte jeg i full fart så nye frø, og for å være sikrere på å unngå sneglene sådde jeg i to gamle isoporkasser. Salaten vokste opp, hagedamene forsynte seg, og så lot jeg den ene kassen stå for å la ruccolaen gå i frø.
Det var nok dessverre blitt litt seint på året. Selve ruccolaen vokste, men blomstene lot vente på seg. Kassen ble flyttet inn i drivhuset, og mnå, endelig, nesten midt i november, har blomstene begynt å frø seg. I mellomtiden har jeg gått tom for egne frø og har kjøpt noen poser som jeg nå bruker når jeg sår innendørs. Jeg har tatt inn de første frøbelgene nå, skal tørke frøene og krysser fingrene for at frøene er ferdig utviklet, og spiredyktige.
Om det går bra får jeg ikke vite før til våren, enn så lenge bruker jeg av de kjøpte frøene.
Recent Comments