brittarnhilds blomsterrom

Brenneslevann

@brittarnhild

Jeg luker aldri vekk brenneslene i hagen. På våren plukker jeg nye skudd og bruker i matlaging, nå på høsten plukker jeg de modne plantene med blomster, putter dem i en bøtte, fyller på med vann og lar det hele stå ute en 2-3 uker og råtne. Dermed får jeg verdens beste gjødselvann. Neslene kan brukes flere ganger, og når jeg har pint utav dem det som er, havner restene på komposten.

 

Grønn pizza rett fra hagen

@brittarnhild

Det gror noe enormt for tiden. Vi har hatt lange arbeidsettermiddager og kvelder i hagen, og dermed nesten ikke hatt tid til å tenke på at alt dette som vi dyrker faktisk kan spiser. Ja, ikke bare det, det kan rett og slett nytes. Så i dag bestemte jeg meg for at det var tid for å lage pizza med hagefyll. Hadde først tenkt brennesle, men fant ikke nok av det, og så er det jo alt dette som vi dyrker da.  Løpstikke var tingen fant jeg ut. Og mens jeg var i gang med å plukke den ble det både ramsløk, gressløk, gressløkblomster, to typer hvitløk og luftløk på kjøpet. Pluss den brenneslen jeg fant.

Har aldri prøvd denne blandingen før, men tok det med inn på kjøkkenet, hakket det opp, stekte det i olje, med salt og pepper, og fylte to porsjonspizzaer som vi stekte på grillen.

Og smaken? Aldeles nydelig. dette kommer jeg til å lage igjen!

 

 

 

Brenneslesuppe og legenden om brenneslen

@brittarnhild

Jeg tror jammen ikke jeg har skrevet om brennesle her i "dagens lille grønne" enda. Brenneslen, som kan brukes til å utrolig mye forskjellig. Jeg begynte med å lete i kolonnen til venstre, hvor alle de ulike kategoriene er ramset opp, og tenkte det måtte være en feil at ikke brennesle stod. Men så kom jeg på at jeg startet denne bloggen i oktober i fjor, og da er det ikke så rart kanskje, for brenneslen hører aller mest våren til.

Vi hadde brenneslesuppe til middag i går, og en brenneslevideo kommer helt på slutten av dette innlegget. Men først:

 

Legenden om da Gud gjorde neslen til brennesle

Den lille neslen hadde sovet vintersøvnen sin, godt og lenge. Nå var den ivrig etter å se lyset og dagen igjen. Vårjorda var hard og frossen, men den presset de små spirene sine opp og ut. Se der, der så den lyset, der hørte den svarttrostens vakre vårsang. Men……. ikke før hadde bladene dens startet å vokse så var kvinnen der og nappet dem. Neslen strakte fram nye blader, men kvinnen var der igjen. Dette gjentok deg, flere ganger, flere dager. Neslen ble sintere og sintere, den kjente at hele den brant og den klagde sin nød til Vårherre.

«Kjære Vårherre, hør her, jeg lengter sånn etter å vokse opp mot lyset, mot himmelen. Vokse meg stor og sterk. Kjenne vinden leke i bladene mine, dekke den varme vårjorda med et grønt teppe. Men så fort jeg strekker ut et av bladene mine er kvinnen der og napper dem. Hør her Vårherre, kan ikke du sende kvinnen til andre grønne vekster, til gresset, til løvetannen, til tulipanen, til snøklokkene, til rabarbrabladene……..»v Neslen var så sint at den nesten snublet i ordene. «Hvorfor Vårherre er det bare mine blader kvinnen plukker? Jeg får lyst til å stikke henne, brenne henne, slik at hun holder seg borte. Jeg vil vokse i fred, jeg vil vokse meg stor og sterk!»

Vårherre så ned på den sinte neslen og smilte. «Kjære nesle. Kvinnen vet at bladene dine er fulle av næring, og etter en lang vinter trenger hun, mannen og barna denne næringen minst like mye som du trenger å vokse mot lyset. Du har mye å lære, og årene vil være din læremester. Jeg vil oppfylle ditt ønske. Jeg vil gjøre bladene dine brennende, men jeg vil samtidig gjøre dem enda mer næringsrike, ja, nettopp brannen i dem vil lindre smerten i leddene til kvinnen. Heretter skal ditt navn være brennesle. Som straff for din egoisme skal du hates av mange, elskes av noen få. Bladene dine skal fortsatt plukkes av de som ser skjønnheten i dem, men de fleste vil se ned på deg, tråkke på deg, rive deg opp med rot og kaste deg på komposthaugen.