@brittarnhild
Jeg er langt fra den eneste som har latt meg berøre av Greta Tunberg denne uka. "How dare you!" Vanskelig å beskrive følelsene mine da jeg så, når jeg ser talen hun holdt i FN, men at de er mange og sterke.......det er det ingen tvil om. Er de sterke nok til å få meg til å handle?
Det er mange små skritt jeg kan ta. Mange store også. Mens jeg vandrer fornekter jeg, jeg vil ikke finne den rette veien, jeg famler, jeg går feil, og heldigvis tar jeg også noen skritt i riktig retning. Museskritt, som vi sa da jeg var barn og vi lekte fargekongen.
Jeg trener på å øke størrelsen på skrittene mine, på å la det bli flere skritt framover enn til siden, bakover.
Et bittelite museskritt er å åpne denne bloggen igjen, "dagens lille grønne". Mest til inspirasjon for meg selv, men kanskje for deg også?
How dare I? Hvordan klarer jeg å leve uten å gjøre noe?
:::::::::::::::::
September er snart over, høsten er her utvilsomt, men i dag blåste det en fønvind over Akeleiehagen (hagen vår). Fire admiraler lot seg friste til å danse en siste seniordans i blomsterbedet. Jeg var heldig, var der med fotoapparatet mitt og fikk foreviget.
DEN PREKTIGKLEDDE SOMMERFUGL ER FLØYET FRA GUDS HÅND.
HAN GA DEN GYLNE RINGER
OG RØDE PURPURBÅND.
HAN LÆRTE DEN Å FLYVE HØYT, HØYERE ENN JEG ER.
DEN HAR NOK FUGLENS LYSTER, MEN EI DENS DUN OG FJÆR.
OG ALLE VERDENS MENNESKER OG ALLE KONGEBUD
EI GJØRE KAN EN SOMMERFUGL. DET KAN ALENE GUD.
En av de vakreste tekstene jeg vet, Den prektigkledde sommerfugl av Henrik Wergeland. Og alle verdens mennesker og alle kongebud, ei gjøre kan en sommerfugl, det kan alene Gud.......og under over alle under. Gud skaper fortsatt. Sommerfugler, kuletistler, marihøner, fugler, dyr, mennesker. Og gjennom dette gir Han håp.
Comments