NRK livsstil hadde for et par dager siden en artikkel om de sunneste grønnsakene. Grønnkål kom helt på topp, Den er grønnsaken med høyest innhold av antioksidanter. Jeg søker på google, og ser at grønnkålen er på topp, igjen og igjen. Vi har fortsatt massevis av grønnkål igjen ute i hagen, i tillegg till at jeg har frosset ned masse. Typen på bildet er en svartkål, like sunn som grønnkål. Den kan være litt besk i smaken, men etter et opphold i fryseren er det beske borte. Eller som grønnkålen som står ute i hagen nå - etter den første frostnatta er den beske smaken borte.
Vi fråtser i grønnkål for tiden. I dag som kålstuing. Noen blader bel hakken opp og stekt i smør, tilsatt litt salt og pepper.
Jeg har tidligere skrevet om snål frukt og grønt, både her på bloggen og i andre blogger. Dette konseptet som Bunnpris har og som er så glimrende. Det har etter hvert blitt mye mindre snål frukt og grønt på nærbutikken min, men her om dagen fant jeg noe nytt - snål juice. Laget i Trøndelag av en blanding av rester av frukt og grønnsaker. Fantastisk konsept. Frukt og grønnsaker som ellers ville blitt kastet, blir her presset til frisk, sunn juice.
Jeg elsker brunost, har alltid minst en geitost i kjøleskapet. Kjøper alltid den største osten jeg finner, aldri sånne oppskårede skiver med plast mellom hver skive. Aldri skriver jeg, men altså, da vi var på hytta forrige helg skulle vi på tur, smurte matpakke, manglet pålegg og stoppet på butikken og kjøpte nettopp en sånn pakke. Med masse unødvendig plast.
Men jeg tok vare på mellomleggsarkene. Tok de med hjem, tørket av dem og bruker dem på nytt. I matpakken på jobb. Igjen og igjen. Perfekt egentlig.
14.oktober og dermed første vinterdag og vending av primstaven. Ute viser gradestokken utrolige 22 grader. Døra til drivhuset står åpen hele dagen og vi plukker resten av tomatene og river opp tomatplantene. temperaturen til tross, det er høst.
Massevis av tomater som ikke er modne enda. neste år skal jeg så tidligere, og være enda flinkere til å plukke blader av tomatplantene når fruktene begynner å vokse.
Det blir til slutt 2 1/2 kilo tomater i ulik størrelse, som vaskes,
og tørkes, jeg plukker av bladene, litt av en jobb, deler de største og så får alle gå i gryta.
Har tidligere lagt ut oppskrift på tomatchutney av grønne tomater, i en annen blogg, og kopierer like godt det innlegget inn her:
Blå Cafés grønn tomatchutney
grønne tomater, i alle størrelser litt frisk chili hvitløk frisk, revet ingefær hvitvinseddik salt sukker
måtte prøve meg fram med mengdene, vær forsiktig med hvitvinseddiken, trenger ikke mye. Likeså med chilien, jeg liker ikke brann i munnen.
Blandingen fikk koke i rundt 50 minutt, og hadde da en perfekt chutneykonsistens.
Nå er det helt på slutten, men enda lager jeg fargerike salater fra hagen nesten hver dag. Denne har ruccola fra drivhuset, blader fra sukkerert og blomkarse, blå boragoblomster, og dessuten kjøpte tomater, og frisk parmesan som vi kjøpte på matmarked i Roma for et par uker siden.
Det handler ofte om de små skrittene. Jada, de store er viktige de også. Veldig viktig. Men det kan likeså vel være de små skrittene som gjør at vi endrer kurs, endrer livsstil. Det ble en gang utlyst en konkurranse i England om hvem som hadde det beste energisparingstipset. Vinneren ble ei jente som foreslo å koke frokostegget ett minutt kortere!
Jeg har satt meg et mål, et lite skritt, forhåpentligvis etter hvert mange små skritt. Jeg skal bli flinkere til å reparere klær. Stoppe sokker, få skiftet glidelåser, sy igjen hull og sånt. Starter med noen babyplagg Ingrid kom med forleden. de har vært Leander sine og nå skal de gjøres klar til en liten lillebror som er underveis.
Det har blitt for travelt for meg i det siste til at jeg har klart å holde denne bloggen oppdatert. Men det å leve grønt er viktig for meg. FNs nye klimarapport som kom i forrige uke har inspirert meg, så nå er jeg her igjen, forhåpentligvis litt mer stabilt med (nesten) daglige grønne tips.
There is an aspen just outside our cabin windows. Well, actually there are more than one, but this special aspen is the one I follow through the year. From its black, bare branches in winter, the first leaves, which come late, later than the leaves on most other trees nearby, the whisper of the aspen leaves all through summer and then the let go in autumn.
I love the aspen. Its beauty, its stubbornness, its whispering song in the wind, its let go in autumn.
Last week we got a new UN report on climate changes, where they warn: we have 12 years to limit climate change catastrophe.
12 years! In 12 years I will be 72. Our grandson will be 15. How do we act to this? What do we do? We all have a responsibility to ACT NOW!
I love my aspen. I love nature. And as I wrote in a post a few days ago - you do not destroy what you love.
I am searching for ways to act. I want to be creative. I write a nature journal, the blog Britt Arnhilds naturdagbok (Britt Arnhild´s nature journal) a blog which helps me to see, really see, with eyes, ears, tongue, fingers, feet, heart every single day. Through this nature journal I hope to share this love, hope to help others to see. I also have another blog, dagens lille grønne (daily green ideas)where my mission is to share ideas of a greener way of living
I need all the help I can get in this fight. We need all the help we can get. We need to fight together. We need to love together. For the sake of ourselves, for the sake of our children and our grandchildren. For the sake of all human beings. For the sake of nature. For the sake of Mother Earth.
Our aspen has lost most of its leaves now. I hope, I pray, that new leaves will sprout next spring, and the next after that, and in 12 years, in 20 years, in 50 years.......
Recent Comments