brittarnhilds blomsterrom

Har du handlet inn nok lilla adventslys?

@brittarnhild

For noen år siden skrev jeg en bok om fastetiden, "40 dager - fra karneval til oppstandelse". Flere år på rad i etterkant av bokutgivelsen har jeg blogget om fastetiden. Blant annet om regnbuekalenderen og regnbuelysene. En dag besøkte jeg Knausen Lysstøperi som ligger rett sør for Trondheim. Der gjenbruker de lysestumper og lager vakre nye lys, blant annet massevis av lilla lys som er supre i adventstiden.

Her er hva jeg skrev etter besøket:

 

Besøk på Knausen Lysestøperi

Da jeg utviklet ideen med regnbuekalenderen og regnbuelysene var det en utfordring å finne lys i de sju regnbuefargene. Jeg lette gjennom mine egne gjemmer og plukket med meg hver gang jeg kom over en spennende farge i butikker som solgte lys. På illustrasjonsbildet i "40 dager - fra karneval til oppstandelse" bruker jeg lange, tynne lys, men i mange år etterpå brukte jeg "kubbelys" i ulike fasonger. For et par år siden var det en kateket fra Os (tror jeg) som tok kontakt med Knausen Lysstøperi i Melhus, rett sør for Trondheim, og bestilte 100 pakker med regnbuelys. Da bestillingen kom hadde Knausen kun kubbelys, men daglig leder, Rolf Stranden, så rakt potensialet og utvilet en egen regnbuelyspakke.



Disse regnbuelysene selges nå i alle NMS sine Gjenbruksbutikker rundt om i landet, og er blitt en kjempesuksess.



Knausen Lysstøperi ligger ikke så langt fra der jeg bor, og i fastetiden i fjor tok jeg turen dit for å se med mine egne øyne hvordan både regnbuelysene og alle de andre flotte lysene de lager på Knausen blir produsert.



Den frivillige staben hadde tatt vinterferie da jeg kom, litt fordi det var vinterferietid, men kanskje mest fordi lysene har blitt så populære og de produserer så effektivt at de nå hadde gått tom for lysestumper.



Men daglig leder, primus motor og ildsjel Rolf Stranden var der og tok imot meg, og viste meg rundt i det store, lyse lokalet hvor rundt 20 frivillige jobber vinteren igjennom med lys- og tennbrikettproduksjon.



Jeg fikk en grundig omvisning. Stranden hadde masse å fortell, jeg hadde tusen spørsmål og tok bilder på rekke og rad.



Nå kunne jeg gitt dere en grundig gjennomgang, men så viser det seg at det ligger en YouTube-video på nett hvor Stranden forklarer hele prosessen. Så her kommer den :-) Og hvem vet, kanskje ser du noen du kjenner her?

 

 

Jeg trengte et middagssmil i dag, pastagryte på en spiker

@brittarnhild

Da jeg startet dagens lille grønne var jeg egentlig ganske spent på hvor lenge jeg ville ha ideer til å blogge om. Så kom jeg i gang, og ideene kom helt av seg selv, og fortsetter å komme. Dette er jo ikke en blogg med gourmet-mat, fest og moro. Heller tvert imot. Den enkle hverdagsmaten, gjerne selvdyrket. God, gammeldags bondekost, ville vi kanskje sagt tidligere. Restemat, suppe på en spiker, det å lage noe godt av nesten ingen ting.

Som i dag for eksempel. Jeg er hjemme alene, og jeg har nesten som et mål at når jeg lager middag bare til meg selv, er det slett ikke behov for å handle noe. Kjøkkenskap, kjøleskap og fryser er jo full av mat, for ikke å snakke om kjøkkenbenken da. For noen uker siden tok jeg inn en mangold. Mens de jeg satte i drivhuset er frosset nå, har denne overlevd, men har ikke vokst noe særlig. Så i dag ble rett og slett hele planten stekt i olivenolje sammen med en av de små selvdyrkede hvitløkene som henger i ei flette.

Så kokte jeg litt pasta, og det er her middagssmilet kommer inn. Det var nemlig slett ikke noen vanlig, kjedelig pasta, men store sløyfer i ulike farger som min gode venn glassblåseren på Murano, Mauro, sendte med meg hjem sist jeg besøkte Venezia. (det minner meg på at jeg en dag må dele med dere de tørkede tomatene i olje som Mauro laget til meg)

To wienerpølser fra fryseren ble det også,
og med ett hadde jeg en pastagryte på en spiker :-)

 

:::::::::::::::::::

Andre blogger jeg har oppdatert i dag:

maskerade

Vandring gjennom året

Britt-Arnhild´s House in the Woods

 

 

Har du adventskalenderen klar?

@brittarnhild

Pakkekalendere ser ut til å bli mer og mer populært. Heldigvis er mange av kalendrene kreative på den måten at en ikke trenger å kjøpe 24 nye ting, eller 24x2 eller 24x3 osv hvis du har flere å lage pakkekalender til. Eldste datteren vår, Ingrid, har en liten sønn på to år og i år får han sin første adventskalender. Kreative Ingrid har vært på biblioteket og lånt en haug med billedbøker. Så får Leander pakke opp en bok hver dag, og etterpå blir det selvsagt lesestund.

Lurt, ikke sant :-)

Kanskje du som leser dette har andre kreative kalenderideer?

 

:::::::::::::::::::

Andre oppdaterte blogger i dag:

maskerade, strikkebloggen min hvor jeg for tiden hekler julekrybbe

Vandring mot Kristmesse, en helt ny adventsblogg

Vandring gjennom året - med julekrybber

Britt-Arnhild´s House in the Woods - hovedbloggen min

 

 

Grønnkål i brøddeigen

@brittarnhild

Vi har fått en skikkelig kuldeperiode, og rådyra har spist opp all grønnkålen nå. Det er dem vel unt :-)

Men før kulden kom fikk jeg plukket inn en god del, og da var det å vri hodet for å finne måter å bruke grønnkålen på. Hva med å hakke opp noen blader og ha i brøddeigen, sa jeg til meg selv. Og gjorde det.

Det ble saftige og helt sikkert sunne brød.
Men jeg tror egentlig jeg liker brød uten grønnkål bedre :-)

 

::::::::::::::::::

Blogger jeg har oppdatert i dag:

Vandring gjennom året - med en julekrybbe av bivoks

Maskerade - med et nytt hekleprosjekt til jul

Britt-Arnhild´s House in the Woods

 

 

Grønnkålsmoothie

@brittarnhild

Det begynner å næmre seg slutten på grønnkålen nå, og det er i grunnen like greit, for etter å ha spist enormt mye de siste månedene kjenner jeg at det kan være greit med en pause fra den særegne grønnkålsmaken.

Men fortsatt er det litt igjen, frosset ute i bedet.
Og da passer det jo perfekt med en grønnkålsmoothie en søndag ettermiddag.

Grønnkål, melk, tyrkisk yoghurt og frossen mango i terninger kjøres i kjøkkenmaskina, jeg har en KitchenAid,
og vipps, så er smoothien klar.

Forfriskende godt, og så sunt da :-)

 

:::::::::::::::::::::

Blogger jeg har oppdatert i dag:

Vandring gjennom året

 

En fiken på deling

@brittarnhild

Jeg kjøpte et lite potteplantefikentre i vår. Plantet det om til ei stor potte og satte det i drivhuset. Der vokste det seg større og større og større, og fikk frukter. Disse rakk aldri å modne før frosten kom, men jeg tok treet inn og satte det i et kaldt rom i kjelleren. Ikke direkte modningsforhold der nede, men den ene fikenen var faktisk litt rød forleden dag. Jeg tok den opp, delte den i to (til Terje og meg), og jammen hadde den, i alle fall en liten antydning, til fikensmak :-)

 

::::::::::::::::::::

Jeg var i Italia i hele april i år. I påska var jeg på Santa Maria a Ferrano, et lite retreatsted midt i hjertet av Toscana. Santa Maria har sitt eget fikentre, og jeg skrev dette blogginnlegget på bloggen min Blåklokkeveien:

 

Fikentreet varsler sommer

@brittarnhild

Det stod et stort fikentre rett utenfor plassen der vi spiste alle måltidene i løpet av uka på Santa Maria. Da jeg kom var det bare noen små blader, men de vokste fort i løpet av uka. Jeg trodde først det var et magnoliatre, men da jeg gikk nærmere og så de små fruktene, skjønte jeg fort at det slett ikke var magnolia, men fiken.

Jesus forteller en merkelig lignelse om fikentreet, som blant annet er nedskrevet i Lukas  21, 29ff: "Se på fikentreet og alle andre trær! Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær. Slik skal også dere vite, når dere ser det skje, at Guds rike er nær. Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå."

Jeg synes denne lignelsen er vanskelig å forstå. Både fikentreet og andre trær blomstrer jo hvert år, men hvor er da Guds rike? Kanskje er det her på jorden. Midt i blant oss? Ja, kanskje er det nettopp det det er?

Vi spiser gjerne fikenmarmelade når vi er i Italia. Har noen ganger kjøpt med oss et glass hjem, men det blir liksom ikke det samme. Det er i Italia den må spises for å få den rette smaken :-) Vi satt og snakket om dette under en av frokostene på Santa Maria. Thomas kunne da fortelle at i Italia kalles fikenmarmelade gjerne fattigmannssyltetøt. Jeg må ha sett ut som et spørsmålstegn, og han forklarte at fikentrær vokser over alt og er derfor lett å få tak i for alle, derfor betegnelsen fattigmanssyltetøy.

Jeg har ikke tenkt å kjøpe fikenmarmelade for å ta med hjem denne gang, men har derimot planer om å sjekke Trines matblogg for å finne oppskriften hun har. Den er nemlig utrolig god.

Vet du forresten at teksten i salmen I den stille klare morgen er forandret litt i den nye salmeboka? Opprinnelig skrev forfatteren: Se han kommer, Jesus kommer, fikentreet står i blommer....... Men nå er det sånn at fikentreet blomstrer ikke, det går rett i frukt. Så nå heter det: Se han kommer, Jesus kommer, fikentreet varsler sommer.......

 

::::::::::::::::

Blogger jeg har oppdatert i dag:

Vandring gjennom året

maskerade

Britt-Arnhild´s House in the Woods

 

 

@brittarnhild

Det stod et stort fikentre rett utenfor plassen der vi spiste alle måltidene i løpet av uka på Santa Maria. Da jeg kom var det bare noen små blader, men de vokste fort i løpet av uka. Jeg trodde først det var et magnoliatre, men da jeg gikk nærmere og så de små fruktene, skjønte jeg fort at det slett ikke var magnolia, men fiken.

Jesus forteller en merkelig lignelse om fikentreet, som blant annet er nedskrevet i Lukas  21, 29ff: "Se på fikentreet og alle andre trær! Når dere ser at de springer ut, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær. Slik skal også dere vite, når dere ser det skje, at Guds rike er nær. Sannelig, jeg sier dere: Denne slekten skal ikke forgå før alt dette skjer. Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal aldri forgå."

Jeg synes denne lignelsen er vanskelig å forstå. Både fikentreet og andre trær blomstrer jo hvert år, men hvor er da Guds rike? Kanskje er det her på jorden. Midt i blant oss? Ja, kanskje er det nettopp det det er?

Vi spiser gjerne fikenmarmelade når vi er i Italia. Har noen ganger kjøpt med oss et glass hjem, men det blir liksom ikke det samme. Det er i Italia den må spises for å få den rette smaken :-) Vi satt og snakket om dette under en av frokostene på Santa Maria. Thomas kunne da fortelle at i Italia kalles fikenmarmelade gjerne fattigmannssyltetøt. Jeg må ha sett ut som et spørsmålstegn, og han forklarte at fikentrær vokser over alt og er derfor lett å få tak i for alle, derfor betegnelsen fattigmanssyltetøy.

Jeg har ikke tenkt å kjøpe fikenmarmelade for å ta med hjem denne gang, men har derimot planer om å sjekke Trines matblogg for å finne oppskriften hun har. Den er nemlig utrolig god.

Vet du forresten at teksten i salmen I den stille klare morgen er forandret litt i den nye salmeboka? Opprinnelig skrev forfatteren: Se han kommer, Jesus kommer, fikentreet står i blommer....... Men nå er det sånn at fikentreet blomstrer ikke, det går rett i frukt. Så nå heter det: Se han kommer, Jesus kommer, fikentreet varsler sommer.......

 

::::::::::::::::

Blogger jeg har oppdatert i dag:

Vandring gjennom året

maskerade

Britt-Arnhild´s House in the Woods

 

 

Ingen Black Friday på meg, men....... kanskje noen farger

@brittarnhild

Black Friday, hvorfor har vi adaptert den tradisjonen fra USA og ikke Thanksgiving for eksempel. Det er jo litt galskap, dette handlehysteriet. Sikkert noen gode tilbud i dag for den bevisste, men helt sikkert masse lureri også.

Jeg har vært i Oslo på et møte i forbindelse med jobben. Hadde litt tid før flyet mitt gikk hjem i ettermiddag, og rakk en tur innom Bok & Media for å kjøpe den nye boka til Ann Kristin Aasmundtveit - "Alle år har du sett meg". Med Bibel, bønner og salmer gjennom kirkeåret. Gleder meg veldig til å ta fatt på vandringen gjennom boken.

Bok & Media hadde forresten en Black Friday - frisone. Med gløgg og pepperkaker :-)

 

 :::::::::::::::::

Blogger jeg har oppdatert i dag:

maskerade

Vandring gjennom året

Britt-Arnhild´s House in the Woods

 

 

Frossen gressløk og svigerfars fiskesuppe

@brittarnhild

Jeg har dessverre ikke vært så flink til å ta inn gressløk til fryseren i år. Har en gressløkplante stående inne på kjøkkenbordet, men jeg har bruk for mye mer enn den klarar å vokse, og lageret i fryseren fra tidligere år tømmes raskt. Men fram til snøen kommer kan jeg heldigvis plukke inn gressløk fra hagen. Jada, men 10 minusgrader ute er gressløken gjennomfrossen, men frossen gressløk rett fra hagen eller frossen gressløk fra fryseren gjør vel samme nytte, eller hva :-)

Det var i alle fall mer enn nok gressløk til den fiskesuppe jeg skulle lage.
Vi hadde hatt lettsaltet torsk dagen før. Da tar jeg alltid vare på både fiskekraft og eventuelle fiskerester sånn at det blir fiskesuppe neste dag. Nam nam, farfars fiskesuppe er hele familiens favoritt.

Jeg har blogget om svigerfars fiskesuppe tidligere og fant ut at jeg kunne kopiere oppskriften inn her. Da jeg googlet Britt Arnhild og fiskesuppe viste deg seg at jeg skrevet om den opp til flere ganger, så her var det bare å velge og vrake. Og da var det egentlig lett å la valget falle på et blogginnlegg jeg hadde på Britt-Arnhilds Blå Café i februar 2014 om hvor simpel mat som ofte serveres på sykehjem.

 

Svigerfars fiskesuppe, og tanker om tradisjonsrik mat

• 14.02.2014 kl.10:14 i Livsglede for eldre
 

 

 
I går kveld ble jeg sittende å se på NRK 1, Status Norge Eldreboomen, og jeg ble rett og slett forbannet. Nå er ikke forbannet et ord som egentlig hører med til mitt ordforråd, men må man så må man. Programmet handlet om de eldres kår i Norge i dag, og det som opprørte meg mest og som altså får meg til å ta i bruk et nytt ord, var maten som ble servert på det ene sykehjemmet som ble presentert. En av beboerne, Olav, som tydeligvis hadde vært, og fortsatt var (på slutten av programmet deltok vi i begravelsen hans) en ressurssterk mann, kunne fortelle at i løpet av en måned spiste han middag kanskje bare en gang. Det handlet ikke om at han ikke fikk mat, sykehjemmet fikk bragt mat fra et storkjøkken til sine beboere, men i følge Olav var maten så lite delikat og så smaksløs når den endelig ble servert, at den var umulig å spise. Videre fikk vi høre om den gangen de skulle få fårikål. Olav gledet seg, men da maten endelig kom var tallerkenen fylt av en grøt med totalt ubestemmelig farge og smak. Ja, du kan sikkert se historien selv på web-tv.     

 
Jeg har lært mye av det jeg kan om mat og matlaging av mine foreldre, svigerforeldre og besteforeldre. Tradisjoner overlevert fra generasjon til generasjon. Mye har jeg jo fanget opp etter hvert på reiser rundt om i verden. Men basisen har jeg med meg hjemmefra. De har alle lært meg å lage sunn, god, tradisjonsrik mat basert på lokale råvarer. Det aner meg at jeg ikke er alene i dette landet om å ha ervervet denne kunnskapen. Så viser vi altså vår takknemlighet ved å servere de mest hjelpetrengende blant oss smaksløse, overkokte "supper". 

Olav i tv-programmet var ikke ute etter å klage på noen, men han ønsket å sette søkelys på systemet. Jeg er enig. Og så kan jeg slå meg til ro med at dette systemet har jo ikke jeg kontroll over. Uff, disse politikerne som ikke aner hvordan de skal prioritere, osv. Men nei, jeg er jo også en del av dette systemet. I høy grad. Og i dag vrir jeg det jeg har av hjerneceller for å finne ut hva JEG kan gjøre. Jeg kan jo ikke akkurat koke ei gryte fiskesuppe og ta den med ned til det lokale sykehjemmet og be om å få servere beboerne heller. Eller kan jeg det? Jeg ville helt sikkert fått næringsmiddelkontrollen på nakken, men hva så?

Nei, jeg må nok finne på noe annet. Livsglede for eldre! Kanskje jeg skal høre med dem? De gjør en hel masse allerede, det vet jeg. Helt sikkert mye som handler om mat også. Dette må jeg sjekke nærmere.

Og mens jeg gjør det tror jeg jammen at jeg koker svigerfars fiskesuppe. Og så skal jeg fortelle dere mer om svigerfar og hans kjøkkengleder senere.

 

Svigerfars fiskesuppe

Som alt annet jeg lager så følger jeg ikke oppskriftene til punkt og prikke, og mye forandrer seg etter som måneder og år går. Men her er oppskriften, sånn omtrent som jeg lager suppen nå:

Start med et par skjeer smør og et par skjeer olivenolje, varm opp og tilsett hvitløk, sjalottløk og vanlig løk. Stek et par minutter og tilsett et par skjeer hvetemel. Rør. Tilsett vann, eller melk, fiskekraft fra fisken jeg kokte forleden dag....her blander jeg ut fra humør. Noen ganger tilsetter jeg også litt fløte. Salt om nødvendig, kanskje var fiskekrafta allerede salt nok. Pepper, svigerfar bruker alltid masse pepper. Rør godt og tilsett en terning eller to med fiskebuljong, her må du smake deg frem. Skrell et par gulrøtter, lag ostehøveltynne skiver og ha dem i suppe. Så bruker ikke svigerfar å tilsette mer, men jeg puter gjerne i fiskebiter av både hvit og rød fisk, reker og/eller annen sjømat. Og masse gressløk.

Lykke til!
Og hjelp meg gjerne med tenkningen rundt hva vi kan gjøre for å vise våre gamle at vi setter pris på dem og at bare den beste maten er god nok for dem. Hver dag!

 

::::::::::::::::::::

Blogger jeg har  oppdatert i dag:

Vandring gjennom året

maskerade

Britt-Arnhild´s House in the Woods

 

Matpakkegrønt

@brittarnhild

Erteskuddene fortsetter å vokse, og smaker kjempegodt. 
I dag ble det masse friskt grønt på matpakkeshvitostkivene.

::::::::::::::::.

Blogger jeg har oppdatert i dag:

Akeleiehagen

maskerade

Vandring gjennom året

 Britt-Arnhild´s House in the Woods

Blåklokkeveien

 

 

 

Merkelapper på glassene

@brittarnhild

I dag viser jeg et bilde du har sett tidligere, fra da jeg laget eplechutney av de siste nedfallseplene. Men np er det ikke chutneyen jeg skal skrive om, men merkelappene på glassene. Jeg bruker jo syltetøyglassene år etter år etter år. Når de er nye er det gjerne litt av et strev å få fjernet klistrelappene som dekker glasset, så får jeg endelig fjernet dem, og så er det å få merket glassene på nytt, med det vi nå har helt i dem. Så har jeg altså kommet over, flere steder på nettet nå i høst faktisk, et supergrønt tips. Supergrønt og veldig enkelt.

Klipp it en hvit lapp i den størrelsen du trenger i vanlig kopipapir. Skriv på lappen den teksten du vil ha, pensle baksiden med melk (ja, rett og slett helt vanlig melk!!!!!!!) og fest lappen på glasset. Det blir den sittende fast, utrolig nok. Og når glasset er tomt og skal vaskes, fjerner du lappen på null komma niks :-)

Genialt, ikke sant?

:::::::::::::::::::::::::

Mine aktive blogger i dag:

Vandring gjennom året

Britt-Arnhild´s House in the Woods

maskerade