@brittarnhild
Jeg er veldig glad i Italia og alt som har med det italienske kjøkkenet å gjøre. Ikke minst det at de er så flinke til å bruke det som vokser og gror på de ulike tidene av året, både i hagen og i naturen ellers. Jeg har vært heldig har har ved et par anledninger bodd på et lite retreatsted dypt inne i hjertet at Toscana, hvor jeg har fått lov til å være med både ute i hagen og på den store tomta for å samle inn spiselige urter, og inne på det store, gamle kjøkkenet hvor så mye god mat blir laget. Dette har inspirert meg til å lete etter spiselige vekster her hjemme. De finnes nemlig i overflod, men noen ganger lurer jeg på om vi er i ferd med å miste kunnskapen om mye av det spiselige som finnes rundt oss. Dette vil jeg gjerne være med og gjøre noe med, og de siste årene har jeg blogget litt om mat jeg har laget fra funn i naturen, først på Britt Arnhilds Blå Café, men nå når jeg har opprettet "dagens lille grønne", vil jeg dele kunnskapen min her.
Vi er på hytta på Aure på Nordmøre denne helga. Skogbunnen her er grønn nesten hele året, det er lite snø her ute ved kysten, og innimellom irrgrønn mose vokser det massevis av gauksyre. Jeg husker at da jeg var lita jente elsket jeg å plukke gauksyre, putte den i munnen, tygge og la den syrlige smaken fylle munnen. Gauksyra er jo bitteliten, små blader, små hvite blomster, men den syrlige smaken er ganske kraftig, så du trenger ikke veldig mye for at smaken skal kjennes.
Gauksyra er på mange måter en typisk vårplante, selv om det vokser små grønne trekløvere i skogbunnen nesten året rundt. Det er om våren de er sprø og har en best smak, men også nå i november kan sitronsmaken kjennes.
Vi hadde en svært så tradisjonell Rastarbo-middag i går, Rastarbo er navnet på hytta vår. Fiskball, flesk, poteter og gulrot. Jeg hadde tenkt å lage en hvit saus til, og da ville de små gauksyrebladene virkelig ha pyntet opp den hvite sausen. Så ble det en stuing i steden, vi hadde nemlig med et par kokte restepoteter og noen blader grønnkål fra hagen som ville egne seg i en stuing. Gulrøttene fikk være med, og selv om stuingen allerede hadde både islett av oransje og grønt, fikk gauksyra sette en ekstra spiss. Både i forhold til smak og utseende.
Comments