@brittarnhild
Jeg har dessverre ikke vært så flink til å ta inn gressløk til fryseren i år. Har en gressløkplante stående inne på kjøkkenbordet, men jeg har bruk for mye mer enn den klarar å vokse, og lageret i fryseren fra tidligere år tømmes raskt. Men fram til snøen kommer kan jeg heldigvis plukke inn gressløk fra hagen. Jada, men 10 minusgrader ute er gressløken gjennomfrossen, men frossen gressløk rett fra hagen eller frossen gressløk fra fryseren gjør vel samme nytte, eller hva :-)
Det var i alle fall mer enn nok gressløk til den fiskesuppe jeg skulle lage.
Vi hadde hatt lettsaltet torsk dagen før. Da tar jeg alltid vare på både fiskekraft og eventuelle fiskerester sånn at det blir fiskesuppe neste dag. Nam nam, farfars fiskesuppe er hele familiens favoritt.
Jeg har blogget om svigerfars fiskesuppe tidligere og fant ut at jeg kunne kopiere oppskriften inn her. Da jeg googlet Britt Arnhild og fiskesuppe viste deg seg at jeg skrevet om den opp til flere ganger, så her var det bare å velge og vrake. Og da var det egentlig lett å la valget falle på et blogginnlegg jeg hadde på Britt-Arnhilds Blå Café i februar 2014 om hvor simpel mat som ofte serveres på sykehjem.
Svigerfars fiskesuppe, og tanker om tradisjonsrik mat
I går kveld ble jeg sittende å se på NRK 1, Status Norge Eldreboomen, og jeg ble rett og slett forbannet. Nå er ikke forbannet et ord som egentlig hører med til mitt ordforråd, men må man så må man. Programmet handlet om de eldres kår i Norge i dag, og det som opprørte meg mest og som altså får meg til å ta i bruk et nytt ord, var maten som ble servert på det ene sykehjemmet som ble presentert. En av beboerne, Olav, som tydeligvis hadde vært, og fortsatt var (på slutten av programmet deltok vi i begravelsen hans) en ressurssterk mann, kunne fortelle at i løpet av en måned spiste han middag kanskje bare en gang. Det handlet ikke om at han ikke fikk mat, sykehjemmet fikk bragt mat fra et storkjøkken til sine beboere, men i følge Olav var maten så lite delikat og så smaksløs når den endelig ble servert, at den var umulig å spise. Videre fikk vi høre om den gangen de skulle få fårikål. Olav gledet seg, men da maten endelig kom var tallerkenen fylt av en grøt med totalt ubestemmelig farge og smak. Ja, du kan sikkert se historien selv på web-tv.
Jeg har lært mye av det jeg kan om mat og matlaging av mine foreldre, svigerforeldre og besteforeldre. Tradisjoner overlevert fra generasjon til generasjon. Mye har jeg jo fanget opp etter hvert på reiser rundt om i verden. Men basisen har jeg med meg hjemmefra. De har alle lært meg å lage sunn, god, tradisjonsrik mat basert på lokale råvarer. Det aner meg at jeg ikke er alene i dette landet om å ha ervervet denne kunnskapen. Så viser vi altså vår takknemlighet ved å servere de mest hjelpetrengende blant oss smaksløse, overkokte "supper".
Olav i tv-programmet var ikke ute etter å klage på noen, men han ønsket å sette søkelys på systemet. Jeg er enig. Og så kan jeg slå meg til ro med at dette systemet har jo ikke jeg kontroll over. Uff, disse politikerne som ikke aner hvordan de skal prioritere, osv. Men nei, jeg er jo også en del av dette systemet. I høy grad. Og i dag vrir jeg det jeg har av hjerneceller for å finne ut hva JEG kan gjøre. Jeg kan jo ikke akkurat koke ei gryte fiskesuppe og ta den med ned til det lokale sykehjemmet og be om å få servere beboerne heller. Eller kan jeg det? Jeg ville helt sikkert fått næringsmiddelkontrollen på nakken, men hva så?
Nei, jeg må nok finne på noe annet. Livsglede for eldre! Kanskje jeg skal høre med dem? De gjør en hel masse allerede, det vet jeg. Helt sikkert mye som handler om mat også. Dette må jeg sjekke nærmere.
Og mens jeg gjør det tror jeg jammen at jeg koker svigerfars fiskesuppe. Og så skal jeg fortelle dere mer om svigerfar og hans kjøkkengleder senere.
Svigerfars fiskesuppe
Som alt annet jeg lager så følger jeg ikke oppskriftene til punkt og prikke, og mye forandrer seg etter som måneder og år går. Men her er oppskriften, sånn omtrent som jeg lager suppen nå:
Start med et par skjeer smør og et par skjeer olivenolje, varm opp og tilsett hvitløk, sjalottløk og vanlig løk. Stek et par minutter og tilsett et par skjeer hvetemel. Rør. Tilsett vann, eller melk, fiskekraft fra fisken jeg kokte forleden dag....her blander jeg ut fra humør. Noen ganger tilsetter jeg også litt fløte. Salt om nødvendig, kanskje var fiskekrafta allerede salt nok. Pepper, svigerfar bruker alltid masse pepper. Rør godt og tilsett en terning eller to med fiskebuljong, her må du smake deg frem. Skrell et par gulrøtter, lag ostehøveltynne skiver og ha dem i suppe. Så bruker ikke svigerfar å tilsette mer, men jeg puter gjerne i fiskebiter av både hvit og rød fisk, reker og/eller annen sjømat. Og masse gressløk.
Lykke til!
Og hjelp meg gjerne med tenkningen rundt hva vi kan gjøre for å vise våre gamle at vi setter pris på dem og at bare den beste maten er god nok for dem. Hver dag!
::::::::::::::::::::
Blogger jeg har oppdatert i dag:
Britt-Arnhild´s House in the Woods
Comments
You can follow this conversation by subscribing to the comment feed for this post.