Caffe Avec

Vind og bølger ved El Medano

@brittarnhild

 

Vi leier alltid bil når vi tilbringer våre vinteruke på Tenerife. Det gir oss en frihet vi setter stor pris på, gir oss muligheten til hver dag å dra ut for å utforske nye og gamle steder. Noen dager dagsturer, andre ganger bare en liten biltur opp i åsen for å drikke kaffe på et favorittbakeri.

I dag har vi tatt turen til El Medano, en by som ligger rett øst for flyplassen, en by godt kjent av surfere og kitere, for her er det alltid vind og bølger. Vi starter dagen med cappucino og croissant i dag også, det har liksom blitt vår gode vane det. Croissanten kan ikke sammenliknes med den vi fikk oppe i San Juan i går, men er absolutt godkjent den også. Cafeene ligger tett i tett langs stranda. Vi finner en hvor vi kan sitte litt i skygge, det blir fort varmt i sola på denne breddegraden.

Det er gult flagg i dag, noe som betyr at det er en god del vinn, så pass opp. Vi har utsikt rett bort til badevaktene, og med et oppdager vi at noe skjer.

Noen vakter kikker utover havet, og etter hvert løper de bort til en liten speedbåt som ligger ankret inne ved muren. De dytter den ut og båten går ut så fort den kan mellom alle som bader. Vi har kikkert, vi skal nemlig etter hvert ut i naturreservatet like ved og se etter fugler, og følger båten ut til de ytterste kitere. Der ser det ut som om de hjelper en person "på rett kjøl",

 

og etter en stund kommer båten tilbake, uten noen ekstrapassasjer. Alt har gått bra denne gang. Heldigvis.

Vi blir sittende ei stund til, før vi etter hvert samler sammen kikkert og kamera og sekk med matpakker.

Det er friluftslivets år i år, og mens de hjemme i Norge forbereder seg på "hele Norge båler" sitter vi ytterst ute på ei vulkanøy sør i Atlanterhavet, hører på måkeskrik, spiser baguetter med ost og skinke og drikker flaskevann. Livet er slett ikke det verste man har.

:::::::::::::::::::::

Dette er det jeg skrev på Facebook da vi var tilbake på hotellet:

Så kom vi oss endelig ut på en skikkelig vandretur, i naturreservatet helt sør på øya. Halsbetennelse og bihulebetennelse er et tilbakelagt stadium (vi krysser fingre), sekken ble pakket med kikkert og kamera og vann og brød og solkrem, og vi kunne nyte dagen og vinden og sola og bølgene og styrken i beina. Sandlo, polarsnipe og steinvender stilte opp til fotogragering underveis, (og det ble tur 4/2025)

Verdens beste croissant, strandliv og gudstjeneste

@brittarnhild

 

Datter med mann og barn og svigerfamilie har ankommet øya. De er her i forbindelse med svigerfars 60års dag og bor lenger nord på øya. Vi er invitert til selve feiringen og er forsiktig med å "trenge oss på" utenom det, men når vi får spørsmål om vi skal møtes på stranda er det selvsagt ikke nei i vår munn.

På vei dit stopper vi i Playa San Juan for cappuccino og en liten matbit. 



Vi har vært i San Juan før, både ved tidligere besøk på øya og denne gangen, men akkurat denne kafeen har vi aldri vært på før. Har ikke lagt merke til den heller for å være ærlig, men etter i dag har den med et kommet langt oppe på lista over spisesteder vi må tilbake til. Her var maten "hjemmebakt", altså laget på stedet, og croissanten her er den beste croissant jeg noen gang har smakt. Og jeg har smakt mange. Belli Freski, vi kommer tilbake. "Naturale artigianale" betyr forresten noe sånt som "naturlig kunsthåndverk" (haha, jeg går Google Translate en høy gang altså.......)

Stranda som hører til datterens hotell er lita, beliggende i ei trang vik omgitt av bananplantasjer. Terje snirkler bilen ned bratte, svingete, smale veier, og når vi kommer helt ned viser det seg at det ikke er mulig å parkere der nede. Antagelig skulle vi ikke ha kjørt privatbil ned heller, men gjort er gjort. Jeg går i alle fall ut av bilen med alt pikkpakket vårt mens Terje slalomkjører opp igjen og finner en parkeringsplass. Hotellet har egne privatsjåfører (litt annen standard enn hotellet vi bor på) og kommer kjørende ned etter hvert.

Det er alltid mye bølger i havet rundt Tenerife. Jeg foretrekker å sole meg på land mens de andre våger seg uti. Ikke minst 9åringen nyter bølgene og flytter mer eller mindre ut i det våte element.

Det er søndag og dermed ettermiddagsgudstjeneste på "kjerka". Vi legger inn disse gudstjenestene, og andre besøk i Sjømannskirka så sant vi har mulighet. I går ble det servert risgrøt, som det blir hver lørdag. Og dermed blir det veldig ofte riskrem til kirkekaffen på søndag. Denne gang med norske krumkaker, etter hva jeg ble fortalt bakt av en norsk konditor her nede.

Kakene på Tenerife kan være litt ymse etter vår smak, noen blir altfor søte, andre er aldeles nydelig, men norske krumkaker, nei, det er aldri feil.

 

 

 

Den vakre hærfuglen

@brittarnhild

Ikke visste jeg da jeg la opp til ei ny kofte kvelden før vi reiste at den skulle passe så godt sammen med hærfuglen.

Kofta er inspirert av ei skisse Gudrun Sjöden laget i forrige uke. Hærfuglen har vi leita etter hele uka, og så plutselig var den der da vi gikk hjem etter å ha spist lørdagsgrøt på Sjømannskirken på Tenerife i formiddag.

 

Bursdagsfeiring i Garachico

@brittarnhild

 

Det har blitt en kjær tradisjon det å feire bursdagen til Terje på Tenerife. Selve dagen er 4.januar, så noen år er vi litt seint ute, men det har jo ingen ting å si. I dag startet vi med cappuccino, kaktuskake og utsikt oppe i fjelllandsbyen Masca, før vi fortsatte ned til det som på mange måter har blitt favorittbyen vår på øya, Garachico. Og etter at vi oppdaget gourmetrestauranten Silogia er det liksom ikke noe annet sted som passer til treretters bursdagslunsj.

 

 

Det er vanskelig å få bord på Silogia, det lønner seg å reservere (ikke alltid like enkelt det heller) og i dag var vi heldige.

 

 

Se hva restauranten skriver på hjemmesiden sin, oversatt fra spansk av google:

Kokken Samuel Hernández velger de beste lokale sesongens produkter for å tilberede et nøye gastronomisk forslag der smakene på øya smelter sammen, over lav varme, med påvirkninger fra andre retter rundt om i verden for å overraske ganen din

 

Den lille pausen mellom utpust og innpust

@brittarnhild

 

 

 

Dager uten noe særlig program er viktige dager. Du vet, dette med innpust og utpust og den lille pausen imellom. Denne pausen har vi hatt i dag.

 

I formiddag lå en av oss på solseng ved bassenget, mens den andre "drev med" diverse kreative sysler. Spiste litt restemat til lunsj, og så kjørte vi bort til badebyen El Medina for å gå tur, drikke cappuccino og se på folkelivet.

 

Nå har vi akkurat spist middag nede i Los Cristianos. Hadde planlagt å spise på en restaurant vi har besøkt før, men før vi kom dit ble vi "kapret" av en svært dyktig innpisker på en annen restaurant. Vi lot oss sjarmere, og spiste en nydelig fiskemiddag der.

På veien ned passerte vi forresten en butikk som solgte kunstartikler. Der fant jeg noen pastellfarger jeg bare måtte ha, og de bare måtte prøves på restauranten.......

 

 

En dag i fjellene

@brittarnhild

Morgenkaffen ble inntatt på et smalt fortau i den lille landsbyen Santiago del Teide. Med utsikt rett opp mot vulkanen og en bilvei tvers gjennom landsbyen hvor alle som skal til den mer berømte Masca kjører. Før kaffen var vi inne i kirka, og deretter i den lille gavebutikken i et hjørne av gudshuset hvor religiøs kitsch kjempet om plassen med de obligatoriske skrapeloddene som øya er full av. Jeg kjøpte en liten julekrybbe og en rosenkrans, og hadde en fornøyelig stund da jeg skulle betale. Jeg drog opp mastercardet mitt, og den bittelille, eldre, søte damen bak disken tok fra meg kortet og ble stående å se vekselvis på det og den avslåtte kortterminalen. Her må det nok kontanter til, tenkte jeg og ropte på Terje, det er han som har kontantbanken og han har en tendens til å forsvinne når han lukter julekrybber.

 

Den bittelille smilte da Terje tok fram en 10euroseddel og to 5eurosedler, tok imot pengene og ble stående og se smilende og litt hjelpeløst på oss. Enda ei eldre dame kom inn og smilte hun også. Vi skal betale 17,50 prøvde jeg å forklare. Nå har dere fått 20, så vi skal ha 2.50 tilbake. Begge smilte og nikket, og ble stående med sedlene. Da fant Terje løsningen. Han fant fram 2,50 i mynter, ga dem til den bittelille og tok fra henne 5euroseddelen.

 

Si, si, si, begge de to små smilte lettet, pakket inn julekrybba og rosenkransen og ønsket oss en god dag videre.

 

Fra Santiago del Teide skulle vi videre opp i fjellet, først nesten opp til selve Teide, så ned til rasteplassen hvor blåfuglen holder til. Da er det greit å sjekke litt med kartet før vi kjører.

Teidefuglen var på plass den, og jeg fikk festet noen bilder på brikken på kameraet mitt, men ellers var det lite fugler å se, og vi begynte å bli veldig sultne og drog ganske raskt videre ned til Vilaflor, den høyestliggende byen på Tenerife.

På torget der var det nydelig lunsj å få, både forrett og hovedrett, og helt perfekt temperatur til å sitte ute og spise. Vi rakk en tur innom den lille souvenirbutikken også før den stengte for siesta, der hvor de lager og selger den helt spesielle typen søm/brodere som Tenerife er kjent for. Jeg handlet jo flere ting der i fjor, så i år ble det "bare" to små engler.

Og vi besøkte de to kirkene, og kikket på julekrybbene der.

På vei videre nedover stoppet vi på den nye aloevera-butikken, og fikk omvisning i hagen der. Den gamle butikken og parken vi brukte å besøke stengte under pandemien, men denne nye ser ut til at den kan bli bra den også.

 

 

Og noen har selvsagt fisket all fisken og sjømaten

@brittarnhild

Enda før det ble lyst var fiskerne ute med båtene sine. Mange timer senere kunne vi sitte ved et lite bord på en lokal restaurant i Playa San Juan og nyte fersk sjømat-tapas mens fiskerne fortsatte arbeidsdagen sin på land.

 

 

 

Playa San Juan er en fiskerlandsby på østkysten av Tenerife. Her er det ei flott badestrand med svart lavasand, massevis av små fiskerestauranter og en helt annen stemning enn de travle turistområdenr lenger sør.

 

 

 

 

Lunsj i Los Abrigos

@brittarnhild

Langs kysten av Tenerife finnes det en masse små fiskerlandsbyer. Alle har de sin fiskeflåte, sine badeplasser, og ikke minst, sine små fiskerestauranter. Vi har favoritter vi bare må besøke igjen, og hver gang vi kommer til øya finner vi nye perler. I dag var vi tilbake i en av favorittene, Los Abrigos, på sørkysten av øya.

Vi starts forresten med å gå ned til sjømannskirka, hvor det ble servert kaffe og vafler. Fikk en lang, interessant prat med sjømannspresten, om vandreturer på øya, om boligpriser og ikke minst om båter fulle av flyktninger som ankommer både Tenerife og de andre Kanariøyene.

 

Nydelig lunsj på en av de mange små fiskerestaurantene som ligger langs havna i Los Abrigos.

 

 

 

 

 

 

 

Fra snøstorm til varm helligetrekongersaften

@brittarnhild

Det var full snøstorm ute da vi gikk fra innsjekkingen på utenlandsterminalen på Værnes og inn på flyet. Vi satt helt framme, på andre rad og var blant de første som kom inn på flyet. Døren ble stående oppe først til alle passasjerene var ombord, og så enda ei god stund til. Det var iskaldt, og det snødde inn gjennom døra og rett bak til sete 2d der jeg satt. Litt av en start på ferien.

  

Heldigvis ble det god temperatur med en gang vi kom opp i lufta, flytimene gikk fort og rundt 7 timer seinere kunne vi gå ut i solfylte Tenerife.

Det er 5.januar, og dermed helligetrekongersaften, en av årets viktigste helligdager her nede. 

På Facebook skriver jeg:

I år igjen feirer vi helligetrekongersaften på Tenerife. I byen er det stor parade på kvelden, som avsluttes med fyrverkeri mens de tre kongene kommer ridende på kameler og kaster ut bøttevis med godteri til barn og voksne (det er en kamelpark rett oppe i bakken bak hotellet vårt). På vei hjem fra oaraden kjøpte vi en helligetrekongerskake, El Roscon de Reyes. Inne i kaka ligger det en mandel, og den som finner mandelen får en julekrybbefigur i gave. Jeg har alltid en bitteliten julekrybbe i håndveska mi, og den er med på feiringen vår her vi sitter på hotellverandaen og nyter den fløyelsmyke kvelden

 

Å kaste sten i glasshus

@brittarnhild

"Two cappuccinos and a donut 50/50" Kelneren syntes nok det var litt rart at vi bestilte en donut på deling, og klarte ikke la være å kommentere det, men han smilte da han kom med maten. Vi hadde på nytt tatt turen opp til San Miguel. Jeg hadde nemlig lest på internet at Pateléria Tiramisu var åpen i dag. Men nei da, det var stengt, selv om ytterdøren stod på gløtt og det luktet nydelig fersk bakst der inne. Så vi ruslet bort til nabocafeen, og delte altså en donut. Den var forresten veldig god den, i alle fall den halvdelen jeg spiste.

Så kjørte vi ned til havet, til dagens mål. Først soling og bading på La Tejita, nudiststranden som vi har blitt så glad i. I dag var det mye folk der, mye mer enn vi noen gang har opplevd. Mange barnefamilien, og selv om det var en og annen nudist innimellom hadde de fleste bittesmås tøystykker på. 

La Tejita ligger i utkanten av et verneområde med svært sårbar natur. Allerede første gang vi kom hit, for mange år siden, så vi tegn til protester mot utbygging av området rundt nasjonalparken, og nå kunne vi observere at bygging av flere hoteller er i full gang. Blant annet er et område der vi flere gang har sett, og tatt bilde av maskesanger, nå gjort om til turisthotell.

Etter noen timer på stranda gikk vi en tur i nasjonalparken, og etter hvert bort til surferparadiset El Medano for å kjøpe is. Mye folk over alt, ikke bare på stranda inne i selve byen, men helt bort dit vi tidligere har gledet oss over å observere flere typer trekkfugler.

Det var ingen fugler å observere inne i nasjonalparken i dag. Det tror jeg aldri jeg har opplevd før. Jeg prøvde å lokke fram maskesangeren ved hjelp av lyd på mobilen, men uten hell.

Ja, jeg vet at jeg sitter i glasshus. Og kaster stein. Jeg flyr ned hit, jeg er turist, jeg vandrer i nasjonalparken (men er veldig nøye med å holde meg til de oppmerkede stiene). Men våger likevel å bli bekymret over at det ser ut til at vi mennesker er i ferd med å ødelegge enda et område av vår blødende jord.

(Bilde av maskesangeren er fra et tidligere år)