@brittarnhild
"Tenk deg at du ser hele øya ovenfra, i fugleperspektiv," Paolo, verten vår, gestikulerte ivrig mens han viste vei mot leiligheten vi skulle leie av han, samtidig som han fortalte om Venezia og hva vi burde gjøre mens vi var her. "da ser du en maursti full av folk som går fra jernbanestasjonen, ned til Markusplassen og tilbake igjen. Det er alle turistene som besøker Venezia hvert år, 30 millioner, det blir ganske mange hver dag det, og alle går de samme vei. De skal se Canal Grande, Rialtobroen og Markusplassen, og kanskje et par kirker. Så rekker de ikke mer før de må tilbake til cruiseskipet sitt, eller hotellet over på fastlandet, eller flyet, eller bussen...... Men beveg deg 10 meter utenfor maurstien og du har La Serenissima for deg selv"
Paolos ord har fulgt meg hver gang jeg har besøkt byen etter at vi var her på vår sølvbryllupstur i 2005. Jeg vandrer gjerne Strada Nuova, som er navnet på deler av denne maurstien, jeg drikker min aperol ved foten av Rialtobroen og jeg elsker å se på turistene på Markusplassen. Men aller, aller helst liker jeg å vandre rundt på måfå, uten kart, uten plan. Bare suge inn inntrykk fra denne eventyrbyen som har stjålet hjertet mitt.
Donna Leon, som har skrevet over 20 krimbøker med Venezia som bakteppe og Commissario Brunetti som hovedperson, har det nok på samme måte. I ei av bøkene lar hun Brunnetti fundere rundt sin kjærlighet til byen, og lar han fortsette med å si at hver gang han ser noe nytt i denne byen som han har bodd i hele sitt liv, og som han elsker, er det en anledning til et glass grappa. Det er mye grappa i Brunettis liv :-)
Det er lett å gå seg vill i Venezia. Du følger en vei som ser grei ut, og så med ett stopper den rett ved kanalen, med høye vegger på begge sider, eller inne i et portrom. Da er det bare å snu, gå tilbake, prøve en ny mulighet. Et veldig godt triks er å gå der du ser det kommer andre, eller flere går i samme retning som deg. Men det trenger ikke være noe sikkerstikk det heller. Kanskje kommer de nettopp fra et portrom, eller det er de som "følger etter" deg.
Men gi ikke opp. Du går deg aldri fullstendig vill. Det er sjelden du kan gå mer enn et par kvartaler før du finner et skilt med pil til nærmeste Vaporetto-stopp (en vaporetto er som kjent Venezias kollektivtransport, en båtbuss om jeg kan brukte det ordet), eller piler som viser vei til Markusplassen/St.Mark, Rialto eller jernbanestasjonen/Ferrovia.
Dermed vet du hvor du er, kanskje, og så er det bare å gå seg vill på nytt.
::::::::::::::::::::::::::::::
Dagens Venezialitteratur:
Venice and neighbourhood. A practical guide for the foreigner fra 1938 er en perle av ei bok jeg en gang fant på et antikvariat i Oslo. Riktig ei bok til å gå seg vill i det også med historikk, informasjon, svart/hvitt-tegninger og et utbrettskart i farger bakerst i boka. Jeg koser meg med en liten biten av den til kaffen om dagen, og best av alt, den her helt kalorifri.
I mai 2011 skrev jeg dette blogginnlegget etter at jeg rett og slett hadde gått meg bort i Venezia, i alle fall en hel formiddag:
Recent Comments