@brittarnhild
Det er tidlig, tidlig morgen, egentlig ganske mørkt enda. Jeg har utstyrt meg med varme klær, paraply, fotoapparat, dagbok og masse forventning. Jeg har ikke spist frokost enda, og strever litt med å gni søvnen ut av øynene, men heldigvis finner jeg en åpen cafe og får kjøpt en cappuccino og en varm croissant. Vekkeklokka ringte litt over fem, enda er den ikke seks og jeg er på fiskemarkedet ved Rialtobroen.
Jeg har vært her mange ganger tidligere, men har oftest kommet rundt lunsjtid, og det er for sent, da er markedet i ferd med å stenge. Skal man virkelig oppleve stemningen må man være her før morgengry har det blitt meg fortalt, og endelig bor jeg såpass nært at det er mulig. At været er vått og kaldt gjør ingen ting, nå er det andre ting som gjelder.
"Jeg har hørt den teorien satt fram av en person med fintmerkende nesebor at byen først kan nytes rent luktmessig i regnvær, for da trenger de skjulte duftene seg fram fra de gamle husene hvor det i tidligere tider var lagre av sjeldne krydderier og eksotiske tresorter......." skriver Ebbe Sadolin et sted i boken sin Vandringer i Venezia. Og jeg har uansett ikke kommet til Venezia for å nyte været.
Fiskemarkedet har ikke åpnet enda, men det er likevel mye som skjer, mye som skal gjøres i stand før de første kundene kommer. Fisk skal pakkes ut, skjell og reker skal legges i fine mønster, her overlates ingen ting til tilfeldighetene. Jeg velger å la Ebbe Sadolin få fortsette, "Fisketorget er like spennende som en akvarieutstilling i en "stuekulturforening". Her er fargeprakt og variasjon, gule og røde fisker, svarte og hvite blekkspruter (med og uten blekk!) og alle slags skalldyr - her er motiver som ville gjøre en nature morte-maler lykkelig" Nå vet jeg verken hva en stuekulturforening eller en nature morte-maler er, men vi skjønner meningen likevel, gjør vi ikke, haha.
Kaffen min har blitt kald, croissanten er oppspist. Det har begynt å lysne og de første kundene er i ferd med å komme. Jeg betaler, pakker sammen og drar ut på skattejakt blant fisk, blekksprut, skalldyr og fiskehandlere.
"Selv lukten på fisketorget er annerledes her enn andre steder. Torget ligger bakom grønnsaktorget i en stor, overbygd hall med åpne bueganger omkring. Og riktignok lukter det av fisk, men ikke gjennomtrengende, og lukten er nyansert og mangfoldig" Ebbe Sandolin
Timene går og det nærmer seg stengetid. Jeg er sulten og begynner såvidt å lete etter et sted å spise lunsj. Regnet har gitt seg, så kanskje kan jeg sitte ute. Og en ting vet jeg i alle fall sikkert, jeg skal ha sjømat til lunsj. Kanskje spaghetti vongole?
:::::::::::::::::::::::::::::::::
Dagens Venezia-litteratur er
Strolling Through Venice, The Definitive Walking Guidebook to La Serenissima av John Freely.
Min utgave er fullt av bretter, postit-lapper, understrekninger og notater i margen, for den er med på tur!
Comments