@brittarnhild
I løpet av årene jeg har besøkt Venezia har jeg opplevd både hverdager og festdager. Flest hverdager så klart, skjønt alle dager i Venezia er jo egentlig festdager.......for meg :-) Men dette innlegget skal handle om festdager, i alle fall to av dem. En norsk, og en venetiansk.
Og siden det i dag, når jeg skriver dette, er 17.mai, starter jeg med den gang Terje og jeg feiret 17.mai i Venezia, i 2015.
Vi hadde vært litt lenger nord i Italia, i bryllup, til våre gode venner Sonia og Fabio. Bryllupsfesten var 16.mai, og neste dag tok vi toget ned til Venezia. I forbindelse med bryllupet bodde vi noen netter på et lite privateid pensjonat, hvor vi var de eneste gjestene, og ble stelt med etter alle kunstens regler, og vel så det. Vertskapet hadde fått med seg at 17.mai var en spesiell dag for oss, og før vi drog hadde de laget en spesiell avskjedsfrokost, og hadde til og med fått tak i servietter og pappkrus med norske flagg, og norske flagg på bordet.
Vel frame i Venezia gikk vi til favoritt-pizzarestauranten vår, Trattoria Pizzeria all´Anfora som ikke ligger så veldig langt fra stasjonen. Den eies av Claudio, som serverte oss pizza, Venezias både beste og største.
Det var i sin tid Mauro som introduserte oss til all´Anfora, og nå hører et besøk der med til enhver tur vi tar til Venezia.
Nasjonaldagskvelden ble avsluttet ute på Murano, i hagen til Mauro og Barbara, før vi sammen drog til vår favorittrestaurant der ute.
:::::::::::::::::::::::::::::::::
Og så var det den venetianske festen da!
Tredje søndag i juli feires hvert år Festa del Redentore, en fest som opprinnelig var en takk for slutten på en fryktelig pest i 1576 som drepte 50.000 av byens innbyggere.
Det bygges hvert år en provisorisk bro fra Venezia over til kirken Il Redentore, på øye Giudecca. Kvelden før satt vi ute på en restaurant på Fondamenta Zattere og kunne se på at broen ble bygd, neste dag kunne vi vandre over broen. Dogen Alvise I Mocenico lovet å bygge en majestetisk kirke dersom pesten tok slutt. Han holdt løftet sitt, hyret inn arkitekten Andrea Palladio (han skal jeg fortelle mer om i et senere innlegg altså) og kirken stod ferdig i 1592
En viktig del, om en ikke den viktigste delen, av feiringen, er et gedigent fyrverkeri om kvelden, sendt opp fra lagunen mellom Markusplassen og Redentore-kirken. Vi har vært i Venezia flere ganger rundt den 16.juli, men dette året skulle vi feire sammen med Mauro, Barbara og deres to små jenter. Først middag hjemme hos dem, som alltid starter med at Mauro tar meg med inn på kjøkkenet sånn at jeg kan ta del i matlagingen. Etter måltidet gikk vi en lang tur ute på Murano, Mauro måtte jo vaske opp, og vi måtte vente på mørket, men endelig var tiden kommet. Mauro, Barbara, Irene, baby-Linda, Marta, Terje og jeg klatret ombord i Mauros båt (som ikke er særlig stor) og la vei mot Fondamenta Nuove, gjennom Venezia for så å ende opp i Canal Grande og ned til Markusplassen.
Det hele var som et eventyr. Først gjennom byen på vei til festen. Så flere timer med venting ute i båten blant feststemte venetianere, så et fyrverkeri jeg aldri har sett maken til, og der satt vi midt inne i det hele, og ikke minst turen tilbake, i nattemørket, langt over midnatt, gjennom et virvar av smale kanaler, i totalt mørke.
Fyrverkeriet tok aldri slutt, og der satt Marta som en gallionsfigur, helt framme i båten og hadde den best tenkelige utsiktsplassen.
"Er det hele bare en drøm?" spurte jeg i mitt forrige innlegg. Og jammen kan en lure.......
:::::::::::::::::
Dagens Venezia-litteratur er en liten bok som opprinnelig kom ut i 1966, men den utgaven jeg har kom i 1997. Boka er full av bilder, interessant informasjon og ikke minst forslag til spennende vandreturer. I går tipset jeg om ei bok av Jan Morris. Om denne, J. G. Links Venice for Pleasure, skriver hun: "One of the most delightful and original guidesever written about the city - any city, for that matter."
Comments