33 år seinere, på sølvbryllupstur

@brittarnhild

Dette bildet er tatt på Murano

Etter det første besøket i Venezia, da jeg var 14, tok det 33 år før jeg kom tilbake, da på sølvbryllupstur sammen med Terje. Vi leide en leilighet i utkanten av Cannaregio, Nati House, via en bekjent av Børge og Stina. Ei lita stue med en sovesofa, et enda mindre kjøkken med en liten veranda utenfor, en gang og et smalt bad. Leiligheten lå ved Fondamenta del Batelo, med en kanal rett utenfor vinduene, og et glassfabrikk over på andre siden. Vi sov med åpent vindu, lyttet til båtene som for forbi, på vannet som skvulpet, og hver morgen ble vi vekket av arbeiderne i fabrikken som plystret og sang italienske arier mens de arbeidet. Jeg var i paradis!

Her står jeg på Ponte del Battle, med huset "vårt" rett til venstre for meg.

Eieren av leiligheten, Paolo, møtte oss på bussholdeplassen da vi kom med flybussen (jeg har senere lært at å komme med buss er slett ikke det du skal gjøre når du ankommer Venezia. Tog til jernbanestasjonen Santa Lucia, eller aller helst med båt, er det som gjelder) Vi tok vaporetto, de venetianske båtbussene et par holdeplasser, gikk gjennom et par trange passasjer, over ei bru, og med ett var vi framme. Finn de instruksjonene vi trenger av Paola, blant annet hvor vi kunne handle mat, og så var Venezia, La Serenissima, vår!

Det hadde vært gondoltur i 1972, selvsagt måtte det bli ny gondoltur i 2005. Gondolieren satte stråhatten sin på hodet mitt da han tok bilder av oss. At den slett ikke passet fruen er jo bare morsomt. Vi var heldige og fikk en gondolier som sang mens han rodde, vi satt i gondol lakkert i svart og gull, på myke puter, vi var forelsket. At turen kostet en formue, at vi rodde i kø, at byen var full av turister, hvem brydde seg vel om det?

Ei uke gikk så altfor fort. Jeg hadde fått smaken på det søte liv og bestemte meg der og da for at denne byen skulle jammen ikke slippe unna nye 33 år.

Jeg skriver "alltid" reisedagbok når jeg er ute og reiser. Av en eller annen grunn finner jeg ikke den fra denne turen. Men i 2005 hadde jeg såvidt startet å blogge, og her er et innlegg fra september 2005:

A flat in Venice

 

::::::::::::::::::::::

Dagens Venezia-litteratur:
Venetian Curiosities av Donna Leon.
En utrolig søt liten bok med fargerike klassiske malerier, en CD med musikk av Vivaldi samt en bukett kuriøse historier fra Venezia.