@brittarnhild
Det tidlig morgen den siste dagen vår på øya. Jeg sitter i halvmørket på hotellrommet vårt og forsøker å skrive om dagen i går. Har lastet opp en hel drøss med bilder fra mobilen til datamaskina, men ser at jeg vil ikke klare å formidle opplevelsene våre gjennom bildene. Vil ikke klare det med ord heller. Men så er jo dette reisedagboka mi, og en liten epistel, sånn for minnenes skyld, vil jeg prøve å få til.
Mens vi i går drog nordover til Fårö, kjørte vi i dag sørover på øya. Delvis langs hovedveiene, men også ytterst ute langs kysten, på smale veier som knapt er tegnet inn på kartet. Terje hadde planlagt turen godt, og det ga oss flotte opplevelser.
For mange år siden besøkte vi Sandhamn ute i den svenske skjærgården, du vet den Sandhamn fraTV-serien Mordene i Sandhamn. Her på Gotland heter det også Sandhamn, et område med sommerhus, hvite strender, hundrevis av storskarv og andre fugler, et gammelt fiskevær, utsikt ut til de to øyene Store og Lille Karlsö, blå himmel, hvit sand og grønn vegetasjon. Og siden vi er utenfor turistsesongen møtte vi knapt andre biler/mennesker.
Ei strand, et hav, fugler, blomster, en himmel, som gavmildt og uten å forvente noe tilbake, bare gir, og gir. Eller, det er slett ikke sant. Klart naturen forventer noe tilbake. At vi ser, at vi elsker, at vi tar vare på.
Jeg plukket dagens bukett (til instagramkontoen @og_en_liten_blomst ). Måtte bruke artsorakelet og fant ut at dette er stormjølke (det er massevis av blomster her jeg ikke kjenner fra før). Og så ble de rosa blomstene perfekt mot gule strå, blått hav og blå himmel. Hvor mange nyanser blått finnes det?
Vi drog videre sørover og klatret mellom kalksteinsklipper.
Vi spiste lunsj ute i hagen på Vamlingbo Prästgård (et sted som egentlig burde hatt sitt eget innlegg her)
og kjørte etter hvert nordover igjen, til Visby.
Der leita vi oss fram til byens (landets?) aller minste hus, som jeg leser om i boka til Folke Ludin fra 1966. Huset var fullstendig til nedfalls, ble brukt som et oppbevaringsskur, Ludin fikk det renovert og fikk dermed mulighet til å bo der hver gang han kom til Gotland, og skriver om det og om byen og om øya i denne boka (som jeg har funnet på hotellet vårt. Den er "uberørt av menneskehender" fram til jeg fant den, og forbarmet meg over den. Vel, i alle fall er det ikke skåret opp, så sidene henger sammen, sånn som gamle paperbacks brukte å være)
Vi spiste is på Stora Torget, min hadde smak av fiol og var nydelig.
Vi fant en glassblåser hvor vi kjøpte glass og fikk en lang, hyggelig prat. Vi gikk tilbake til glassblåseren og kjøpte mer glass. (og har planer om å gå tilbake enda en gang før båten tar oss over til fastlandet, for å kjøpe enda mer glass)
Og endelig ble det tid til en ettermiddagsvandring i Botaniske Trädgården. Den var ikke stor, men overraskende vakker, og ikke hadde jeg forventet en sånn fargerik blomstring så seint på året (skriver jeg, og ser at bildene jeg legger ut ikke har særlig mange fargerike blomster, men på mobilen ligger de i fleng altså).
Det finnes nesten 100 middelalderkirker på Gotland, og en hel masse kirkeruiner i tillegg, og flott var det å se hvordan man i trädgården har brakt inn arkitektoniske elementer fra kirkene.
Inne i hagen er ruinene av en Olavskirke og info om hva hellige Olav betydde for Gotland. Ikke visste jeg!
Se Capri og dø, er det blitt sagt.
Opplev Gotland og lev! sier jeg, og fikk oppfylt en gammel drøm - å bade i solnedgang.
Recent Comments