Caffe Avec

Fra Stockholm til Småland

@brittarnhild

Vi forlater Stockholm etter frokost og kjører sørover, på vei mot Småland hvor jeg skal undervise på et strikkeretreat som starter i morgen. Underveis stopper vi først på en rasteplass, for å spise, og jeg benytter anledningen til å plukke dagens blomsterbukett.

Og så enda en rasteplass/bensinstasjon for å fylle diesel. Herfra har vi flott utsikt til en slottsruin, og en innsjø, Vätteren. Over på den andre siden av vannet ligger Hjo, en småby jeg har veldig lyst til å besøke.......

     

Dagens mål er Nya Hjälmseryd, hvor vi skal bo hos Eva og Michael. De har kjøpt det gamle forsamlingshuset rett ved kirken. I første etasje har Eva sin garn- og stoffbutikk, i andre etasje har laget seg en fantastisk stor og lys leilighet hvor de flyttet inn til påske. Terje skal bo her ei uke, jeg kun ei natt for i morgen skal Eva og jeg dra noen kilometer nordover til Gamla Hjälmseryd. Her skal nemlig Eva arrangere strikkeretreat, og jeg skal undervise. 

Sofia kommer også, vi drikker kaffe og prater ute på terrassen, og så får vi bli med Eva og Michael til deres lille stuga som ligger en 20 minutters kjøring unna, ved et av Smålands utrolig mange, vakre små vann.

Der spiser vi middag,

og jeg får tatt feriens andre solnedgangsbad.

 

Drottningholm Slott

@brittarnhild

Å besøke Drottningholm Slott har stått på lista vår nesten så lenge som Torgeir har bodd i Stockholm, og i dag ble det endelig realisert.

Det aller beste er selvsagt å komme sjøveien, med båt innover Mälaren, og når det er varmt i lufta og sola skinner er det ikke noe som er bedre enn å sitte ute på dekk på båten. En nydelig tur, med masse interessant å se på etter hvert.

Slottet, som ble bygd på 1600-tallet er oppført på UNESCOs verdensarvliste og er i dag bolig for kongen og dronningen. De har sin leilighet i søndre ving, mens mesteparten av slottet og det fantastiske hageanlegget er åpent for publikum.

Båtturen ga oss apetitt, så vi startet besøket med å spise lunsj i restauranten, før vi gikk inn i selve slottet. Stort, tungt, massivt og helt sikkert majestetisk, men lite sjarm, spør du meg.

Hagen fristet meg nok mer.

Ganske så stram, kontinental stil der også, men jeg fant da noen "høydepunkt" som passet meg.

     

 

Dahliaentusiasterna i Stockholm

@brittarnhild

Jeg følger flere fotosider fra Stockholm på Facebook, og dermed oppdaget jeg for et par uker siden at den finnes en Dahliapark drevet av en gjeng frivillige som kaller seg Dahliaenusiaserna. Og enda bedre, denne parken ligger i gangavstand fra hotellet vi bor på denne gang. Det var liksom ingen tvil hva som stod øverste på lista over dagens gjøremål.

Parken var en drøm, med hundrevis av vakre georginer i sin aller vakreste blomstring. Her var det virkelig båre å gå rundt og nyte. Og lukte. Og filme. Og fotografere.

Jeg har akkurat startet et nytt prosjekt/en ny konto på instagram hvor jeg legger ut bilde av en nyplukket blomsterbukett hver dag. Det måtte jo bli georginer i dag, men jeg kunne sko ikke plukke noen av de i parken. Så det ble en slags "juksebukett", hvor jeg står bak blomstene som fortsatt vokser på plassen sin. Fungerte fint det også.

I dag har det forresten regnet, de første dråpene siden vi kom til Sverige. Vi hadde oppholds mens vi gikk rundt blant blomstene, men himmelen ble mørkere og mørkere. Vi sjekket på google maps at det lå en cafe rett i nærheten, så da regnet kom løp vi dit, drakk cappuccino og delte en brioche med tyttebær og kantareller. Nam, nam, det var jammen godt.

Regnet ga seg etter hvert og vi drog inn til Gamla Stan. Handlet på Gudrun Sjödén, spiste lunsj på Sundberg Conditori, vandret i de trange gatene, møtte etter hvert Torgeir og hadde en typisk, og veldig koselig Stockholmsdag. Som blant annet betydde en tur innom Söderbokhandelen, hvor både Torgeir og jeg fikk handlet litt til bokhyllene våre.

 

Siste dagen på Gotland

@brittarnhild

 

Siste dagen på Gotland har kommet, og det er tid for å si adjø til alle øyas kaier.
Båten over til fastlandet går etter lunsj, så vi bruker formiddagen flittig. 

Starter med en tur ut til klippene ved Högklint før vi drar inn til Visby. Vi besøkte et glassblåser i går og kjøpte et par vakre blomstervaser, og tok turen tilbake i dag for enda en vase. Her er det gjenbruk, disse vinflaskene fra lokale restauranter blir til vakre blomstervaser.

Vi vandrer rundt i byen, plan annet innom flere kirkeruiner,

og avslutter med lunsj på Strykjärnet Creperi & Logi. Var der i går kveld også, men det var flere ting på menyen vi ville prøve.

Så ble det fergetur til Nynäshamn, biltur til Stockholm, innsjekking på hotellet og middag på Solen med Torgeir.

 

"Opplev Gotland og lev!"

@brittarnhild

Det tidlig morgen den siste dagen vår på øya. Jeg sitter i halvmørket på hotellrommet vårt og forsøker å skrive om dagen i går. Har lastet opp en hel drøss med bilder fra mobilen til datamaskina, men ser at jeg vil ikke klare å formidle opplevelsene våre gjennom bildene. Vil ikke klare det med ord heller. Men så er jo dette reisedagboka mi, og en liten epistel, sånn for minnenes skyld, vil jeg prøve å få til.

Mens vi i går drog nordover til Fårö, kjørte vi i dag sørover på øya. Delvis langs hovedveiene, men også ytterst ute langs kysten, på smale veier som knapt er tegnet inn på kartet. Terje hadde planlagt turen godt, og det ga oss flotte opplevelser.

For mange år siden besøkte vi Sandhamn ute i den svenske skjærgården, du vet den Sandhamn fraTV-serien  Mordene i Sandhamn. Her på Gotland heter det også Sandhamn, et område med sommerhus, hvite strender, hundrevis av storskarv og andre fugler, et gammelt fiskevær, utsikt ut til de to øyene Store og Lille Karlsö, blå himmel, hvit sand og grønn vegetasjon. Og siden vi er utenfor turistsesongen møtte vi knapt andre biler/mennesker.

Ei strand, et hav, fugler, blomster, en himmel, som gavmildt og uten å forvente noe tilbake, bare gir, og gir. Eller, det er slett ikke sant. Klart naturen forventer noe tilbake. At vi ser, at vi elsker, at vi tar vare på.

Jeg plukket dagens bukett (til instagramkontoen @og_en_liten_blomst ). Måtte bruke artsorakelet og fant ut at dette er stormjølke (det er massevis av blomster her jeg ikke kjenner fra før). Og så ble de rosa blomstene perfekt mot gule strå, blått hav og blå himmel. Hvor mange nyanser blått finnes det?

Vi drog videre sørover og klatret mellom kalksteinsklipper.

Vi spiste lunsj ute i hagen på Vamlingbo Prästgård (et sted som egentlig burde hatt sitt eget innlegg her)

og kjørte etter hvert nordover igjen, til Visby.

Der leita vi oss fram til byens (landets?) aller minste hus, som jeg leser om i boka til Folke Ludin fra 1966. Huset var fullstendig til nedfalls, ble brukt som et oppbevaringsskur, Ludin fikk det renovert og fikk dermed mulighet til å bo der hver gang han kom til Gotland, og skriver om det og om byen og om øya i denne boka (som jeg har funnet på hotellet vårt. Den er "uberørt av menneskehender" fram til jeg fant den, og forbarmet meg over den. Vel, i alle fall er det ikke skåret opp, så sidene henger sammen, sånn som gamle paperbacks brukte å være)

Vi spiste is på Stora Torget, min hadde smak av fiol og var nydelig.
Vi fant en glassblåser hvor vi kjøpte glass og fikk en lang, hyggelig prat. Vi gikk tilbake til glassblåseren og kjøpte mer glass. (og har planer om å gå tilbake enda en gang før båten tar oss over til fastlandet, for å kjøpe enda mer glass)

Og endelig ble det tid til en ettermiddagsvandring i Botaniske Trädgården. Den var ikke stor, men overraskende vakker, og ikke hadde jeg forventet en sånn fargerik blomstring så seint på året (skriver jeg, og ser at bildene jeg legger ut ikke har særlig mange fargerike blomster, men på mobilen ligger de i fleng altså).

Det finnes nesten 100 middelalderkirker på Gotland, og en hel masse kirkeruiner i tillegg, og flott var det å se hvordan man i trädgården har brakt inn arkitektoniske elementer fra kirkene.

Inne i hagen er ruinene av en Olavskirke og info om hva hellige Olav betydde for Gotland. Ikke visste jeg!

Se Capri og dø, er det blitt sagt.
Opplev Gotland og lev! sier jeg, og fikk oppfylt en gammel drøm - å bade i solnedgang.

En dag på Fårö

@brittarnhild

De som kjenner meg vet at jeg er en stor fan av Gudrun Sjödén. Etter at vår eldste sønn Torgeir flyttet til Trondheim for snart 8  år siden (tror jeg det er), har jeg knapt kjøpt andre klær en nettopp det varemerke. De er fargerike og romstore og passer meg utmerket. Jeg følger Gudrun på instagram, og for akkurat et år siden, mens jeg, Terje og Torgeir koste oss på Öland, så jeg at hun la ut bilder fra en fotosession nord på Fårö. "Å, der skull jeg ha vært" tenke jeg, det er noe med at gresset alltid er grønnest andre steder, jeg hadde det jo fantastisk bra på Öland. Men tenk, i dag, et år senere, er jeg med ett på Fårö, og de vi etter lunsj en gang kom ut til nasjonalreservatet Digerhuvud, husket jeg det plutselig. Det var jo nettopp her Gudun Sjödén og hennes crew var å filmet for et år siden. Og nå er jeg her!

Så glemte jeg Gudrun. For nå var det Terje og jeg som var her. En hel dag på Fårö, 24 grader, sol og alt var perfekt.

Vi drog fra hotellet vårt rett etter frokost. Hadde noen stopp underveis, blant annet ved et par av de nesten hundre middelalderkirkene som finnes på øya. Dessverre ser det ut til at ingen er åpne, og alle ser mer eller mindre likedan ut, så noen kirkesafari ser det ikke ut til at det blir på oss denne gang. Men garnsafari derimot.......vel, jeg vet ikke, jeg har jo så mye garn. Men rett ved den ene av kirkene hvor vi stoppet, Stenkyrka, var det en åpen kafe og et ullspinneri, så der ble det stopp og kaffe og garnhandel.

Men etterpå bars det rett over til Fårö. Det virker som mom ferge går hele tiden, vi trengte i alle fall ikke vente mer enn et par minutt noen av veiene.

Lunsjen ble inntatt på Bergmanncenteret, og med ett kom jeg på at ja, selvfølgelig, her hadde jo Ingmar Bergmann bodd, lenge. Det har jeg lest om i boka Linn Ullman har skrevet om sine foreldre.

Etterpå kjørte vi helt nord på øya og endelig fikk jeg badet i havet. Terje har en skade i foten så han kan ikke bade for øyeblikket, men det var like greit, han måtte jo bruke litt tid på å ta bilde av meg, og mye tid på å prøve å finne ut hvordan han skulle betale for parkeringen. Da jeg var ferdig med å bade hadde han enda ikke funnet det ut, men det gjorde jo ikke noe, for da skulle vi uansett kjøre videre, og så sparte vi de kronene.

Nå var vi jammen blitt kaffetørste igjen vi, vel, jeg var nok heller tetørst. Flaks da at vi akkurat fant et av øyas mange stenugnsbakerier.

Og så ble det endelig naturreservat,

og vind i håret og vind i trærne og hundrevis av skarv og sand inne i skoene og tistelfrø utenpå skoene og livet er herlig selv om føttene ble slitne og jammen er vi heldige.......

Husket jeg å nevne strikkebilder?

 

:::::::::::::::::

Og så var dagen nesten over. I kveld har vi gjort en sånn "do as the local"-greie, vi har spiste takeawaypizza og drukket vin ute på terrassen på hotellet. Og nå gleder vi oss til i morgen.

 

46 år seinere

@brittarnhild

Sommeren 1978 besøkte vi Gotland for første gang, og forelsket oss totalt.......i hverandre. Den gangen reiste vi sammen med ei gruppe studenter fra det kristne studentlaget i Trondheim. Vi var helt sikkert rundt og så på øya, jeg husker såvidt de smale gatene i Visby hvor bilkolonnen vår kjørte mot enveiskjøring og kjørte seg fast, og jeg husker Villa Villekulla. Men ellers så jeg nok bare Terje.

Nå er vi tilbake igjen, etter 46 år. Fortsatt hender det at vi ser hverandre, men det vil nok absolutt bli mulig å se mere av øya denne gangen, hahaha.

Første del av denne dagen bestod av kjøring, venting og fergetur, men endelig, litt før klokka fire, fikk vi sjekket inn på Toftagården, fikk byttet til oss et bedre rom enn det vi hadde bestilt, da vi oppdaget at mange av rommene hadde egen terrasse ut mot eiketrærne i hagen mens vårt rom vente ut mot en gate og hadde ikke terrasse i det hele tatt. Så fikk jeg på meg badedrakt og tok et nydelig bad i bassenget som hører til stedet. Det har vært 22 grader og sol her i dag, så et bad etter reisen var ren balsam.

Vi spiste litt pizzarester fra i går ute på terrassen, og gikk så ned til Tofta Strand. I sol og vind og vakker natur. Høye bølger, et par badegjester, men vi holdt oss på landjorda.

Sommersesongen er over, og veldig mye er stengt ned "for vinteren". Blant annet var det ingen cafeer eller restauranter åpne på stranda. Lite turister er det også. Det nyter vi, og mat skal vi nok alltids klare å skaffe oss. Og sommervarmen er jo her fortsatt. Jeg har lyst til å bade i sjøen, men bølgene var veldig høye i dag, så vi får se om det fortatt er sånn resten av dagene.

Jada, vi klarte "å skaffe oss" mat, inne i Visby. Vi har på planen å besøke Visby sånn ordentlig en annen dag, men det ble en tur i dag også, fra Söderport, ned til Santa Karins kyrkoruin og til Sankta Maria Domkirka, og så trange smug, vakre små hus og roser tilbake til bilen igjen. En havets wallenbergare til meg og en fläskstek til Terje på veien.

Nå er vi tilbake på hotellet, det er mørkt ute blant eiketrærne, jammen blir det mye fortere mørkt her enn hjemme, og ute i gangen har jeg funnet en skatt - en gammel pocketbok fra 1966, Visby av Folke Ludin med forfatterens fortellinger fra Visby. Ingen andre har lest akkurat denne boka før meg, det vet jeg med sikkerhet, for sidene er rett og slett ikke åpnet, jeg må skjære de opp etter hvert som jeg leser.

Nå skal jeg kose meg!

 

Nelliker fra Capri

@brittarnhild

I fjor besøkte vi Capri, og så ikke en eneste nellik. I dag er vi i Mora og jeg klarer ikke å se meg mett på en krukke med rosa nelliker, malt av Dalarnekunstneren Gustaf Theodor Wallen (1860 - 1948) Han besøkte Capri i sin ungdom og malte blant annet dette bildet.

Vi stoppet i Mora I fjor sommer, på vei til Karin og Carl Larssons hjem Lilla Hyttnäs i Sundborn, Ikea langt fra Falun. Ei venninne hadde såvidt nevnt Anders Zorn for meg en stund tidligere, og på vår ettermiddagsvandring i Mora oppdaget vi Zorngården og Zorn museum. Den gang gikk vi kun en tur i hagen, og var såvidt innom suvenirbutikken, og skjønte at dette er et sted vi vil tilbake til. Og det fikk vi mulighet til i dag.

Vi startet i museet, før vi gikk over til Zorngården og deltok på en guidet vandring. Og det var altså inne i museet at jeg oppdaget dette bildet, i en egen utstilling med bilder av kunstnere fra Siljanområdet. Bildet er selvsagt ikke til salgs, og uansett ville jeg ikke hatt råd til å kjøpe det. Tror ikke jeg ville hatt lyst heller, dersom det hadde vært mulig. Nå kunne jeg beundre det i fred og ro, ta noen bilder og "bevare det i hjertet" som det så fint heter.

Jeg måtte jo selvsagt løsrive meg til slutt, vi skulle jo over og møte guiden vår. Eller måtte jeg det? Neida, bildet er med meg det. Det er jo sånn med kunst, når noe riktig treffer blir det værende.

Ja, det blir værende, sammen med de sterke inntrykkene fra besøket i hjemmet til Emma og Anders Zorn. Med Karin og Carl Larssons Lilla Hyttnes friskt i minne fra i fjor, var det en flott opplevelse å vandre gjennom dette hjemmet også. På mange måter likt, fra samme periode, begge mennene var kunstnere og de to parene var nære venner. Samtidig hjem med hver sine preg. Både  Karin Larsson og Emma Zorn var sterke kvinner som satte tydelige preg på hjemme de skapte. Begge kom fra en bakgrunn uten økonomiske bekymringer, begge giftet seg med kunstnere fra fattige kår.Karin var selv en kunstner, og fylte hjemmet med en stor barneflokk. Emma fikk ingen barn og var ingen kunstner, eller kanskje var hun det likevel, i måten hun skapte hjemmet sitt. Og i mangel av egne barm gjorde hun en enorm sosial innsats i nærmiljøet.

Jeg tar med meg bildet av Zorns palett som et minne fra Zorngården, og vet dagen og besøket vil prege meg.

 

 Her er et blogginnlegg jeg skrev etter besøket på Carl Larsson-gården for et år siden.

 

 

Røde hus og røde hester

@brittarnhild

Vi startet med kaffe på Røros, eller rettere sagt cappuccino, og hver vår ciabatta med brie og salami, på ærverdige Trygstad. Ble egentlig veldig mett av den nydelige ciabattaen, men de serverte også softis med masse multer, og det klarte vi ikke stå imot. Kjøpte en på deling, men det ble likevel altfor mye i meste laget, så jeg var kvalm i flere timer etterpå. Men kjempegodt var det!

Godt over to uker i Sverige ligger foran oss. Vi har planlagt og gledet oss lenge, og selv om vi er seint i august er vi riktig så heldige med været, i alle fall så langt.

Etter Røros passet det å stoppe i Idre. Vi kjørte samme veien for et år siden, og stoppet i Idre da også, tissestopp. Men da regnet det, så vi fikk ikke sett noe av stedet annet enn bensinstasjonen vi stoppet på. I dag var det sol, og vi gikk en koselig tur rundt kirka.

Jada, kirka var hvit, men ellers er det liten tvil om at vi har kommet til "falurød-land", det er mysige röde stugar over alt. Til og med nede i vannet.

Ikke bare faluröd-land forresten, her er det også jakt- og friluftsliv-land. Vi måtte jo innom bensinstasjonen for en tissepause i år også, og som alltid når jeg er på en bensinstasjon måtte jeg bortom bladhylla for å se etter hageblader. Men nei da, her var det jakt og fiske som gjaldt (og så pornoblader da, på hylle tydelig merket "kun for voksne". 

Jeg kjøpte verken jakt og fiske eller porno, bare så det er sagt.

Vi kjørte videre, og ble etter hvert kaffetørste. Både termos med kaffe og medbrakte, hjemmebakte boller ventet i baksetet, men jammen er det langt mellom rasteplassene langs denne veien.

Så var vi plutselig heldige, oppdaget, og fikk akkurat stoppet i tide (nesten, måtte bare rygge litt) ved et gammelt branntårn, Bunkris Branntorn. 

Vi måtte klatre helt til topps så klart, og fikk en fantastisk 360graders utsikt.
Leste på ei informasjonstavle at det gjerne var mange skogbranner i dette området, blant annet har Carl von Linnè skrevet om dette fra første del av 1700-tallet. Så begynte men med skogbruk rundt 100 år senere, og skogbranner ville da selvsagt føre til rent tap. Bøndene delte på å ha brannvakt, og rundt 1900 ble dette tårnet satt opp.

Vi er i Mora nå. Har gått en lang tur, har spist en nydelig middag (jeg hadde röding med sandefjordsaus, måtte google begge deler, riding er røye og sandefjordsaus skal jeg jammen lage når jeg kommer hjem, for det var nydelig). Og gleder oss til en ny dag i morgen.

Favorittstedene våre

@brittarnhild

Jammen er det flott å dele noen av favorittstedene i nærheten av hytta med gode venner. I går var det Smøla, i dag starter vi med Galeriet ved havet og Hagen ved havet.

Været er ganske så usikkert, det er nok årsaken til at det var lite folk ute i Sætervika i dag. Men sola skinte og Per Gunnar og Martin hadde god tid til å prate med oss og vise oss rundt.

Vi starter I det minste drivhuset til Martin, hvor både Brit og jeg finner planter vi vil kjøpe (handler med oss en hver), og fortsetter opp til det store drivhuset hvor de helt spesielle skattene vokser. Martin viser og forteller og vi fryder oss. Etterpå fortsetter vi ute i hagen, smaker på plommer, prater om eplesorter og bartrær og masse annet og nyter sola som såvidt skinner.

Så må vi inn i fjøset. Først opp på høyloftet for å se på bildene til Andreas Widerøe Hagen, og blant dem er bildet vi kjøpte for et par uker siden. Og så ned i den nye kafeen for å drikke kaffen spise gallerikake og prate med Per Gunnar både om kunsten og om livet.

At det ikke er fullt hus her ute hvert åpningsdag skjønner ikke jeg.......

Oppholdsvær og delvis sol holdt stand, så vi kjørte over til Skardsøya og gikk ut til Støttepunktet og Melland Fort. Med en rask tur ned til minnestedet for mineulykken i 1919. Det blåste endel etter hvert, noe som ga skum i sjøen og mer dramatisk landskap.

Her ute fikk jeg plukket (morgen-)dagens bukett til prosjektet mitt "en bukett om dagen" (som du kan se på @og_en_liten_blomst ) I dag ble det den vakre lille øyentrøst, men akkurat hvilken øyentrøst er jeg litt usikker på.

Vi spiste lunsj helt ute på Støttepunktet, gikk tilbake til milen, og så kom regnet.