Britt-Arnhild´s turdagbok

Om å sette seg mål

@brittarnhild

Det handler om å sette seg mål. Det gjorde i alle fall det for meg da vi klatret opp på Høvikfjellet i formiddag. Vel, klatret og klatret, det var vel ikke akkurat klatring hele veien, men det er ganske bratt da, selv om det ikke er så langt. Vi gikk opp på 40 minutter.

40 minutter med stigning var forresten stritt nok for meg det, så det ble til at jeg så meg ut varde for varde oppover. Visste at jeg kom til å klare toppen, for det hadde jeg bestemt meg for, men det var likevel godt med disse små målene underveis.

Og det var mens jeg vandret sånn, fra varde til varde, at drømmen oppstod.......

.......drømmen om å bli så sprek at "noen", "en eller annen" får lyst til å gi meg en fjelltur i 60års gave.

Storfonna

@brittarnhild

Etter at vi kjørte oppom Litlfonna på vei hjem fra hytta forrige helg, har jeg ikke klart å legge fra meg tanken på å bestige Storfonna. Så da sjansen bød seg til å ta med meg noe arbeid hjem fra jobb, og hjem både er Huseby og Rastarbo, fant jeg ut at jeg kunne slå to fluer i et smekk - ta med visitasprotokollskriving og Lutherjubileumslesing ut på hytta, og stoppe for å bestige Storfonna på veien.

Jeg hadde egentlig ikke peiling på hva jeg gikk til, men pakket sekk med kaffe, tre brødskiver og litt sjokolade, og sørget for at jeg hadde 25 kroner i kontanter til bokpenger for å kunne kjøre opp bomveien. Og så var det bare å begi seg ut på topptur.

Mye stein. Veldig mye stein. Jeg hadde sett for meg at stien gikk litt langs fjellet, men neida, her var det rett opp stort sett hele tiden. Ikke like bratt som det er enkelte steder opp til Høvikfjellet, men bratt nok. Jeg fikk i alle fall kjørt meg godt.

Inkludert en matpause, tok det meg to timer å komme til toppen.

Du verden for en topp. For en utsikt. I alle himmelretninger. Jeg tror virkelig aldri jeg har sett maken.

En og en halv time ned igjen, også da inkludert en liten rast, kaffe og en solbolle jeg hadde kjøpt på Kyrksæterøra.

Ganske vondt i venstre kne på vei ned, men det var jammen turen verdt!

 

Sopptur og topptur

@brittarnhild

Det handler litt om å bevege seg, telle skritt, bruke kroppen. Nei, det handler vel egentlig mye om det. Men det å komme seg ut på tur er mer enn det også. Plukke sopp i bakkene nedenfor hytta for eksempel. Ikke veldig mange skritt på fitbiten, men jeg kjente det på puls og pust da jeg gikk opp bakkene til hytta igjen. Og hvilken fryd å plukke kantareller da. Og enda bedre å komme hjem og tilberede dem til middag.

Da vi kjørte hjem fra hytta valgte vi å kjøre omveien om Kjørsvikbugen. Jeg hadde nemlig hørt av Jorun, via bilder på instagram at det går en bomvei opp til fjellet Litlfonna, og der oppe var det tydeligvis en fantastisk utsikt. Vi fant veien og kom oss opp en humpete grusvei. Parkerte nesten på toppen og gikk det siste stykket. Og du verden for en utsikt. Oppdaget et det gikk en sti opp til Storfonna, så neste gang blir nok det målet. Denne gangen var vi ikke helt forberedt på det, men satte oss ned med medbragt kaffe og rabarbramuffins.

En helt fantastisk utsikt der oppefra. Blant annet så vi ned på det jeg trodde var Vikan og gården der bestefar kom fra. Men så viste det seg at det var Dromnes vi så. Skal gå an å se Vikan også, så det får bli neste gang :-)