@brittarnhild
Det er mandag morgen, den siste dagen i august og et nydelig vær, sol, dyp blå himmel og luft så klar som den bare er på denne tiden av året. Jeg var tidlig oppe, spiste en rask frokost og drog så for å levere barnebarna i barnehagen. På vei hjem, et par timer senere kjørte jeg, litt på impuls, opp til Haukvatnet. Det går en asfaltert sti, eller kanskje heller ei vei rundt vannet, tilrettelagt for rullestolbrukere, og jeg bestemte meg for å ta en runde rundt der før jeg drog hjem til høst- og vinterforberedelser i hagen.
Det var få andre vandrere ute så tidlig en mandagsmorgen. det var først da jeg hadde gått helt rundt vannet og kom til badeplassen og strandvolleyeallbanen på nordsiden at jeg møtte noen andre, en barnehage på tur som kom som en liten gåseflokk over veien. Lite fugleliv var det også, noen stokkender ved badeplassen, kjøttmeis og blåmeis inne i skogen. Og så må jeg ikke glemme nøtteskrika, den er lett å høre på lang vei, men ganske sky og fløy fort videre om jeg prøvde å nærme meg. Siden dette var en impulstur hadde jeg verken kikkert eller speilreflekskamera med, bare mobilkameraet. Det er et godt mobilkamera jeg har, men ikke godt nok til å fange ei nøtteskrike langt der oppe i grantrærne.
Haukvatnet ligger nesten helt ute på grensa mellom marka og byens bebyggelse, 189moh, sørøst for Lian, i det som kalles Kystadskogen. Trondheim kommune eier ei hytte, Hauken, som ligger på nordsida av vatnet. Hytta har både naust og badehus, og leies ut til Trondheim Handicapidrettslag. Badebrygge har rampe helt ned i vannet, og en egen kanubrygge har personløftere for bevegelseshemmede. Trondheim kommune opplyser på sin hjemmeside at båt og kano kan leies etter avtale. Jeg har ved et par anledninger vært inne i hytta i forbindelse med at noen av diakonene i Trondheim har arrangert "pilegrimsvandring for alle" rundt vatnet.
Comments