@brittarnhild
Årets tredje runde ble så kortreist som det går an å bli,
Saupstadrunden,
som nesten passerer huset vårt.
Forbi gamle Kolstad skole og nye Huseby skole,
ned via Dalen park
og opp forbi Kolstad kirke.
Stopp underveis da Terje, som er 66 år i dag, fikk videotelefon fra Ingrid.
Mye å se på underveis,
og fortsatt et strålende vintervær.
@brittarnhild
Dag to og allerede er andre turen gjennomført av de 100 unike vi håper å få tatt i år.
I dag startet vi turen ved Øysand Camping, jeg har skrevet følgende på Facebook:
Det er svært lenge siden vi har vært på Øysand, og enda lenger siden vi har vært ved Gaulosen, om vi i det hele tatt har vært der noen gang. Ja, jeg vet at jeg har det. Ikke at jeg husker det, men jeg skal visstnok ha kommet bort fra mor og far en gang vi var på Øysand og badet og ble gjenfunnet helt borte ved osen. Jeg var nok allerede den gang på jakt etter blomster og fugler vil jeg tro.
Må nok tilbake hit både til våren og til sommeren for å følge utviklingen til tinnveden.
Og til våren er jo dette litt av et fugleparadis vil jeg tro.
På vei tilbake gikk vi innom Øysand Kolonihaveby. Den må jeg nok også tilbake til når det er vår og sommer.
Det var flere parseller både med og uten hytter på til salgs forresten. Jeg begynte å drømme med en gang, men nei, vi har jo allerede både hus og hage og hytte.
@brittarnhild
Terje fikk verdens meste kreative julegave av meg.......synes jeg selv da, hahaha. I løpet av 2022 skal vi sammen gå minst 100 unike turer, hver på minst 5km.
2022 startet jo i dag, og det var ingen grunn til å vente med å sette igang, så etter en litt sein frokost skiftet vi til turklær, tok på vintersko med pigger og la avgårde.
Vi må nok bruke bil til de fleste av disse turene, men klarer ganske mage bare ved bruk av beina også, sånn som i dag.
Gikk først gangveien bort til Granåsen, inn på parkeringsplassen der og inn i skogen. Måtte følge skiløypa et bittelita stykke, men vi trådte svært forsiktig, helt ute i kanten, så vi ødela ikke for noen. Over Leirbekken og så bakkene opp mot Frøset. Det var helt magisk å gå, med trærne fulle av snø.
Akkurat da vi kom opp til Frøset møtte vi soloppgangen.
Ikke så lett å se på bildet, men her speiler den morgenfriske sola seg i et av vinduene på Frøset.
Fikk videre til Våddan gård,
og derfra ned til Granåsen igjen via Våddan hestesportsenter.
Vi har gått denne turen sammen med Øystein og Silje i romjula et par år, så vi kaller den "romjulsturen" vår. Nå også på 1. nyttårsdag :-)
@brittarnhild
Et av de vannene i Bymarka/Leinstrandmarka som ligger nærmest der jeg bor, er Sølvskakkeltjønna, det lille vannet med det rare navnet. Tjønna ligger langs skiløypa mellom Granåsen og Rønningen, men er ikke lett å få øye på hvis du ikke vet akkurat hvor den ligger, eller har med deg et kart som kan vise deg det. Jeg har mange ganger tatt med matpakken bort dit, funnet den "beste plassen" og nytt en time eller to i stillhet. Så da jeg først var i gang med å besøke alle vannene i Bymarka var det lett å velge ut Sølvskakkeltjønna som et av de første.
Mens jeg satt der i dag begynte jeg å fundere på navnet, Sølvskakkeltjønna, hva i alle dager betyr det? Jeg måtte opp med telefonen og søke på google, og da tok det ikke så veldig lang tid før jeg fant en artikkel i Trondhjems Turistforenings årbok fra 1965, skrevet av Sverre Langlo. Artikkelen har fått overskriften Sølvskakkeltjønna, men om en leser artikkelen vil en lære mye og mangt om andre steder i Leinstrandmarka også.
Men altså, Sølvskakkeltjønna. Navnet skal den ha fått fordi en småkonge for mange mange år siden kjørte gjennom isen og druknet her. Lauglo skriver videre at skakkel er navnet på det smekre skjækene på sledene som særlig konger og storbønder har, og han fortsetter; Sagnet forteller at det har vært gjort forsøk på å få tak i skåklene ved uttapping av tjønna, og det finnes ennå søkk i terrenget som kan tyde på at det har vært foretatt graving. Et par karer grov angivelig tre torsdagsnetter etter hverandre under en bestemt månefase, men ble forstyrret og skremt av så mange overnaturlige fenomener at de fant det best å gi opp.
Hva disse skremmende fenomenene var kan du lese om i Lauglos artikkel, her.
Vintervannsokkene har fått fast plass i sekken nå, og vokste med noen omganger.
@brittarnhild
"Haukvatnet i går, og det er jo minst like fint vær i dag. Kanskje jeg skal finne et annet vann i Bymarka?" Jeg pratet litt med meg selv mens jeg var ute i hagen og plukket inn mynte til frokost-teen. Trengte heldigvis ikke bruke mye tid på overtalelse, så snart frokosten var spist skiftet jeg på meg turklær, kokte kaffe og egg, smurte to brødskiver og pakket alt oppi tursekken, sammen med sitteunderlag, dagbok, bok og strikketøy.
"Baklidammen" tenkte jeg, "der er det en stund siden jeg har vært. Baklidammen har jeg lyst til å gå rundt i dag." Men da jeg kom dit oppdaget jeg jo med en gang at det slett ikke var noen god ide. Her foregikk det tydeligvis noe, hele dammen var tom for vann for her skal, i følge Adressa, dammen forsterkes for å oppfylle sikkerhetskrav. Et arbeid som skal pågå både i høsten 2020 og våren 2021. Et stort, brunt krater møtte meg da jeg kom bort til dammen, så jeg gikk rett og slett tilbake til bilen og kjørte opp til Henriksåsen. Vintervatnet ble et nytt mål.
I går, da jeg gikk rundt Haukvatnet, drog jeg fullstendig på impuls, men i dag var jeg altså litt mer forberedt. Tidlig ute var jeg i dag også, og jeg fikk sitte lenge "i fred" før det begynte å komme flere folk.
Og det var mens jeg satt der, matpakken fortært, og hadde både skrevet i dagboka og lest et kapittel i boka mi, at et strikkemønster begynte å ta form. Jeg hadde litt på måfå tatt med meg et nøste sokkegarn jeg hadde kjøpt i Kristiansund i sommer, samt et sett strømpepinner. "Så kan jo dette være et eget turstrikketøy som kan ligge fast i sekken" tenkte jeg.
Garnet jeg hadde med gikk i ulike nyanser av grønt og blått, og når jeg så meg rundt så jeg at det var jo akkurat de fargene som omga meg. Blå himmel, blått vann, grønt gress, grønne bjørketrær. Perfekt match mellom garn og natur, eller hva? Jeg la opp 64 masker, fordelte maskene på strømpepinntene og begynte å strikke vrangbord, en rett, en vrang, en rett, en vrang, og mens arbeidet sakte vokste mellom fingrene mine kom ideen til et mønster. Jeg trengte vel slett ikke bare strikke glattstrikk, her var det både dansende små bjørkeblader og sval vind som fikk vannet til å kruse seg. Kanskje kunne jeg gjenskape det i sokkene? Dagboka måtte opp igjen og jeg laget ei tegning for å huske ideene mine, og strikket videre. En rett, en vrang, en rett, en vrang.......
Vintervannet, 382moh ligger rett nedenfor Skistua, mot sørvest. Vannet er drikkevann for Skistua, Studenthytta og Forsvarets anlegg ved Gråkallen og Lille Gråkallen. Det er derfor ikke lov å bade i vannet, hvor fristende det enn kan være (om sommeren!). Rett ved Vintervannet, i bakken opp mot Skistua, ligger det en gammel jernvinneovn fra perioden 900 - 1025 eKr. Denne er i dag et fredet kulturminne.
Dette har jeg klippet ut av Adressa om jernvinneovnen:
Jernvinneanlegget har vært brukt til å produsere jern fra myrmalm. Hvor mye jern driften har kastet av seg er vanskelig å si, men beregnet ut fra mengden jernslagg som er funnet ved anlegget dreier det seg om minst 350 kilo. Jernsmeltingen pågikk altså i den samme perioden som byen vår vokste fram.
Anlegget ble undersøkt av arkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseet i 2003. Det består av en ovn oppmurt av stein og leire, i tillegg ble det funnet et råstofflager og et lager med trekull. Ved den siden av ovnen som vender ut mot stien har det trolig har det stått blåsebelger, som har sørget for å blåse luft inn i ovnen og holde temperaturen høy nok for jernsmeltingen.
Jernet ble framstilt av jernholdig myrmalm fra myrene ved Blomstertjønna. Enkelte steder i myra der kan man fremdeles se en rustfarget, oljeaktig avrenning. Dette er tegn på at det finnes jernmalm i myra. Ved foten av Gråkallen, like ved unnarennet til hoppbakken, er det funnet steder der myrmalmen har blitt bearbeidet til råstoff for jernproduksjonen.
Om vinteren vil anlegget ligge beskyttet av vintermatter, men det foreligger konkrete planer om permanent overbygg og informasjonsskilt på stedet.
Kilde: Ragnhild Berge, institutt for historiske studier, NTNU.
@brittarnhild
Det er mandag morgen, den siste dagen i august og et nydelig vær, sol, dyp blå himmel og luft så klar som den bare er på denne tiden av året. Jeg var tidlig oppe, spiste en rask frokost og drog så for å levere barnebarna i barnehagen. På vei hjem, et par timer senere kjørte jeg, litt på impuls, opp til Haukvatnet. Det går en asfaltert sti, eller kanskje heller ei vei rundt vannet, tilrettelagt for rullestolbrukere, og jeg bestemte meg for å ta en runde rundt der før jeg drog hjem til høst- og vinterforberedelser i hagen.
Det var få andre vandrere ute så tidlig en mandagsmorgen. det var først da jeg hadde gått helt rundt vannet og kom til badeplassen og strandvolleyeallbanen på nordsiden at jeg møtte noen andre, en barnehage på tur som kom som en liten gåseflokk over veien. Lite fugleliv var det også, noen stokkender ved badeplassen, kjøttmeis og blåmeis inne i skogen. Og så må jeg ikke glemme nøtteskrika, den er lett å høre på lang vei, men ganske sky og fløy fort videre om jeg prøvde å nærme meg. Siden dette var en impulstur hadde jeg verken kikkert eller speilreflekskamera med, bare mobilkameraet. Det er et godt mobilkamera jeg har, men ikke godt nok til å fange ei nøtteskrike langt der oppe i grantrærne.
Haukvatnet ligger nesten helt ute på grensa mellom marka og byens bebyggelse, 189moh, sørøst for Lian, i det som kalles Kystadskogen. Trondheim kommune eier ei hytte, Hauken, som ligger på nordsida av vatnet. Hytta har både naust og badehus, og leies ut til Trondheim Handicapidrettslag. Badebrygge har rampe helt ned i vannet, og en egen kanubrygge har personløftere for bevegelseshemmede. Trondheim kommune opplyser på sin hjemmeside at båt og kano kan leies etter avtale. Jeg har ved et par anledninger vært inne i hytta i forbindelse med at noen av diakonene i Trondheim har arrangert "pilegrimsvandring for alle" rundt vatnet.
@brittarnhild
Jeg har lyst til å skrive om vannene i Bymarka og Leinstrandmarka. Lyst til å lage ei bok med min søken etter alle Bymarkas vann, dammer og tjern. Når jeg er ute og går, når jeg har satt meg ned ved vannet og drikker kaffen min, spiser matpakken eller noen sjokoladebiter, strikker noen omganger på Vintervannsokkene, da er ordene der. De flyter så lett som bare det, jeg vet akkurat hva og hvordan jeg skal skrive. Men ordene blir igjen ute i marka, legger seg som ringer i vannet, godt synlig først, brer seg så vakkert utover før de blir svakere og svakere og til slutt forsvinner helt. Og vannflaten er igjen blank, stille, hemmelighetsfull.
@brittarnhild
Dette er en gammel blogg som har vært passordbeskyttet. Nå har jeg fjernet noen innlegg med bilder av barnebarn, og låser opp bloggen. Har en helt spesiell hensikt med det....... som blir beskrevet i neste innlegg.
@brittarnhild
Jeg har allerede vært to turer på ski i vinter, slett ikke dårlig til å være meg. Dessuten var jeg ute og gikk på truger i går. Fant da ut at det ikke er mere snø i skogen min for øyeblikket enn at det fint går an å gå på beina, så i dag pakket jeg en sekk med varm sjokolade og et par lussekatter, og la i vei.
Et tynt lag nysnø har falt i løpet av natta. Ikke nok til å dekke stien, men nok til at det var lett å se forskjellen på gamle og nye dyrespor. Flere steder virket sporene helt ferske, men dyrene skjuler seg godt når de værer mennesker, så jeg så ingen. Hørte en god del fugler, åg så blant annen en flokk bokfink i et tre akkurat der skogen starter.
Satt på denne stubben og spiste maten min.
@brittarnhild
Det ble brått slutt på turdagbokskrivingen min i mars i fjor. Litt dumt, men sånn ble det bare.
Men nå er det et nytt år med massevis av nyttårsforsetter, blant annet bloggoppdatering.......av både den ene og den andre bloggen. Så her er jeg igjen.
Hadde en skitur med Terje rett før jul, og en annen i mellomjula, noe jeg er strålende fornøyd med. Men i dag valgte jeg trugene. Strever litt med å få de på meg på egen hånd, blir for stiv og tykk, men Terje skulle på ski, så vi drog sammen opp til skogen og han hjalp meg,
Jeg fikk en nydelig tur inne i skogen min. Både langs skiløypa og inne i selve skogen der ingen andre går.