Britt Arnhilds naturdagbok

Kom igjen pappa, jeg er sulten!

@brittarnhild

Jeg er en liten spurvelurv som heter Pip-pip Ola

@brittarnhild

Her er lille Pip-pip Ola, årets første gråspurvunge i hagen vår, Akeleiehagen. I alle fall den første jeg har sett. Den satt lenge i noen tørre greiner i kaprifolen, så ut som om den prøvde å finne ut av hva slags verden den var født inn i. Senere på dagen så jeg den igjen,

da var det endelig mat å få.

Det er travelt å være fugleforeldre nå. Ungene er sultne og vil ha mat nesten hele tiden.
Jeg fryder meg over fuglelivet i hagen, og i dag går jeg rundt og nynner på spurvelurv-sangen :-)

Jeg er en liten spurvelurv som heter Pip-Pip-Ola

Nå sitter jeg på taket ditt og titter ned på jorda

Her er huset hvor du bor, der er hagen til fru Flor

Og på hennes tørkesnor, sitter far og bestemor.

 

Familien vår er stor, jeg hadde engang femti tanter

Og hundr’ogførti fettere som fløy til alle kanter

Atten brødre hadde jeg, en av dem var veldig lei

Alltid skulle’n hakke meg…. Derfor fløy jeg hit til deg.

 

Det morsomste jeg vet det er å bade meg i søla-

Men da blir mor så sint og sier jeg kan bli forkjøla.

Hakk og skjenn det skal jeg få. Fæl og skitten blir jeg og

Men det syns da ikke på meg som er så stygg og grå.

 

For jeg har ingen fine fjær og hale som kan vippe.

Og ikke kan jeg synge heller, jeg kan bare pippe

Hver en trost og meis og stær er nok mer populær

Når han ferierer her – enn en liten gråspurv er.

 

Men når jeg tenker på det, har jeg hvertfall denne trøsten

Når sommeren er over og det lakker imot høsten

Og de andre flyr sin vei, langt av sted – da har du meg

Hele vinter’n sitter jeg her på taket ditt hos deg.

 

Jeg har dessverre ikke klart å finne ut hvem som har skrevet denne sangen.