Britt Arnhilds naturdagbok

Lett å elske naturen en sånn dag

@brittarnhild

Skardsøya, Finset, ut til Støttepunktet og munningen av Trondheimsleia. Et favoritt-turområde, som aldri har vært vakrere.

Vi to, sekk med kaffe og matpakke, kikkert og fotoapparat. Og den vakreste vakkerverdenen.

Sånne dager lever jeg lenge på.

 

Månen, Sirius og til sist sola

@brittarnhild

Jeg hadde ikke hatt noe imot en nyttårsaften helt uten raketter jeg. Det ble ikke helt rakettfritt her sett fra hytteverandaen, men ikke flere enn at jeg bare overså dem og heller nøt stjernehimmelen. Fullmåne (nesten, den egentlige fullmånen var 30.desember), og stjerneklart. Måneskinnet gjorde nok at det ikke var mulig å se stjernehimmelen i all sin prakt, men så var de desto klarere de vi så. I alle fall føltes det sånn. Jeg kan lite om stjerner, planter og stjernebilder, men lastet ned en app, og lærte at den stjernen jeg tydeligst så var Sirius. Jeg mener det er den som sees ganske langt nede, midt i bildet.

Sånn så det ut på skjermbildet jeg tok fra appen.

I naturdagboka mi i dag har jeg skrevet:

Det ble fullmåne og stjerner som tok oss inn i det nye året, samt ei kattugle inne i skogen et sted. Terje og jeg feirer nyttårshelga på hytta, og akkurat i det 2021 ble født, stod månen nesten rett over oss, og Sirius var godt synlig litt ned til høyre for månen. Noen flere stjerner så vi såklart også, men månen skinte så sterkt at de fleste stjernene var usynlig.

Da vi våknet i dag tidlig var klokka nesten ni, og det hadde begynt å lysne i sør. Kunne ikke skru på noen lys her inne da, måtte bare nyte utsikten og lyset denne første dagen, første morgenen av det nye året som vi har så store forventninger til.

De siste gangene vi har vært her ute har vi foret småfuglene med solsikkefrø. Jeg bestilte et fuglebrett av Terje i sommer, han snekret og hengte opp, jeg kjøpte solsikkefrø og startet foringen. Det ga oss mange flotte fugleopplevelser utover høsten. Nå er det ei stund siden sist vi har vært her, så jeg var litt spent på hvor lang tid det ville ta før fuglene oppdaget at det var mat der. Ingen fugler i går ettermiddag, ingen under frokosten i dag tidlig. Så gikk vi ut på tur, og da vi kom tilbake halvannen time senere var det travelt i fuglerestauranten; spettmeis, svartmeis, løvmeis, kjøttmeis og blåmeis er det jeg har sett så langt. Den første fuglen jeg så i år var forresten en ravn. Nei, det er ikke helt sant. Da jeg stod ute og skulle ta bilde av morgenmånen, før den forsvant bak åsen i vest, forstyrret jeg tydeligvis en liten fugl som hadde overnattet oppe under taksteinene. den fløy så raskt ut at jeg ikke klarte å se hvilken fugl det var. Så hørte jeg jo kattugla i natt og er ganske sikker på at jeg hørte en flaggspett i dag tidlig. Men den første jeg både så og kunne identifisere, var en ravn, eller korte som noen kaller den. Det navnet har den visstnok fått fordi man trodde ravnen spiste av lik. Velger å fortsatt kalle den rav jeg.

Vi gikk en tur opp til Ormsetvatnet etter frokost. Nydelig vær og skarp, gnistrende luft. Ikke mye snø, men noen steder lå det litt, og det var til dels glatt å gå langs veien uten piggsko. Snø i grøfta langs skogsveien, og tørt grass og tørre strå som stakk opp gjennom snøen. Der oppdaget jeg en liten brun fugl som stadig hoppet unna når vi nærmet oss. Jeg prøvde å liste meg innpå den, og kom til slutt nært nok til å se at det var en gjerdesmett.

Mye skal læres når en er ny i verden

@brittarnhild

Ei lita hytte midt i skogen, himmelen over, fjorden foran, skogen rundt på alle kanter, nesten. Vi trives midt i denne skogen, på det lille stykket av Moder Jord som er vårt, i den grad Moder Jord lar seg eie. Trives gjør også trær, fugler, dyr, blomster, mose, vinden, regnet, solstrålene, ja, selve lufta ser ut til å ha det godt her. Ospebladene skjelver svakt når det er vindstille, hakkespetten finner mat i trestammene, en liten rev kommer luskende, ørnen flyr høyt, nede i sundet dukker ei nise opp, en gruppe ærfugl. Lyset skifter fra dag til dag, ofte fra time til time, mosen er like grønn året rundt og den store steinen bak hytta ser nesten ut til å ha ligget der fra tidenes morgen, fra den gang Gud så på det han hadde skapt og så at det var godt.

Og midt i dette evige er verden stadig ny. For noen uker siden så vi sju små blåmeisunger forlate den trygge kassa hvor de hadde ligget inne i de små eggene, hakket seg ut, skreket høyt etter mat så foreldrene verken fikk rast eller ro, ett rådyr som akkurat hadde født rakk å få både seg selv og ungene i sikkerhet da den ble var oss da vi kom gående opp stien, så bare etterbyrden lå igjen, en liten rødstrupeunge forvillet seg inn i hytta og måtte hjelpes ut.......

Disse dagene følger vi en helt ny dompap-unge. Kan ikke kalle den liten, for den ser større ut enn foreldrene. På fuglebrettet er den usikker, og må få hjelp av mammaen sin for å lære hvordan den spiser solsikkefrø. Det er mye som skal læres for den som er ny i verden.

 

Herr og fru dompap forsyner seg grovt

@brittarnhild

Det står en forsythiabusk i blomsterbedet rett utenfor terrassen på hytta. Den har såvidt begynt å blomstre nå, og det er tydeligvis ikke bare jeg som nyter blomstene.

Vi satt inne i hytta, opptatt med hvert vårt, Leander, Terje og jeg, da jeg plutselig så to dompap komme flygende. De satte seg i forsythiabusken, og jammen begynte de å forsyne seg av både blader og blomster. Jeg hadde kameraet liggende rett foran meg og rakk å ta tre bilder for fuglene ble var bevegelser her inne, Leander som spratt opp for å se hva jeg tok bilde av, og fløy sin vei.

En måltrostunge på vidvanke

@brittarnhild

Jeg hørte ropene med en gang vi kom til hytta. En fugl, en fugleunge, lyden liknet litt på skvaldringen til kjøttmeisen, men var annerledes, litt kraftigere likson. Lyden kom fra et sted rett bak hytta. Jeg kikket og kikket, og kikket og kikket, men klarte ikke å se noen fugl.

Litt seinere oppdaget Terje hvor lyden kom fra. En liten fugleunge som kom hoppende fra hyttetaket og ned i blomsterbedet, og videre ned i lyngen. Der ble den sittende, og jeg fikk tatt noen fine bilder,

før den hoppet videre, mer og mer sår i målet.

En måltrostunge.
Noen måltrostforeldre så vi ingen ting til.