Den er jo helt frisk den grønnfargen.

@brittarnhild

Den grønne vårfargen. Den helt spesielle grønne fargen naturen overøser oss med om våren. Det er jo helt sykt grønt, vil noen si, og mener de har sagt noe positivt. Akkurat som en idrettsutøver som vinner olympisk gull og får spørsmål om hva hun føler. Det er jo bare helt sykt. At hun kan si noe så feil tenker jeg. Det er jo så langt fra sykt som det går an. Det er rett og slett friskt. Denne vårgrønne fargen. Den er jo helt frisk. DEN ER JO HELT FRISK.

Mens våren har gått over til sommer lenger sør i landet, er det nå det er vår i Tromsø. Heldige meg har vært i Tromsø på besøk et par dager, og dermed opplevd årets andre vår (vel, egentlig den tredje, for jeg var i Italia i påska, men det er en annen historie). 

Våren 1977 var jeg russ, med rød duskelue. Etter russetid og eksamen tok reiselysten over, og jeg drog til til Tromsø for å besøke ei eldre dame som jeg hadde brevvekslet med i noen år. Jenny, som hun het, var frøken, altså ikke lærer, men ugift. Hun bodde i et bittelite dukkehus ute på Kvaløysletta, med jordbæråker i hagen. Da jeg kom til Tromsø lå det fortsatt snø på fjellene rundt byen, og det var knapt en grønnfarge å se, hverken i trærne eller i landskapet ellers. Jeg ble innkvartert hos Jenny, fikk senga hennes i det bittelille soverommet oppe på kvisten mens hus selv la seg på sofaen på stua. Jeg sov som en stein, og våknet neste morgen til sol og en helt annen temperatur enn dagen før. Den dagen kom nemlig sommeren. Bokstavelig talt. Før kvelden, en kveld som var lys som dagen, var bjørketrærne nede ved sjøen grønne. Friskt grønne.

Et under. En vår jeg aldri glemmer.