@brittarnhild
Det har snødd endel de siste dagene, og dermed blir det flere og flere fugler som oppsøker fuglerestauranten vår for å finne noe å spise. Gulspurven er en fast gjest så fort vi henger ut fuglenek i starten av desember. Sånn var det denne gang også, men etter et par uker forsvant den. Det er fortsatt mat i neket, det er lett å se, for massevis av gråspurv sitter der lenge og spiser både frokost, lunsj og middag, og i dag, endelig, var den vakre gulspurven tilbake igjen
Legenden om da gulspurven lærte å telle til sju.
Da Gud begynte å bli lei av at alle kom til ham med sine klager, bestemte han seg for å ta seg en tur rundt på jorden for å se med sine egen øyne om det virkelig stod så dårlig til med det han hadde skapt.
Han vandret rundt lenge og lengre enn langt. Til bygd og by, ned i daler, opp på fjell. Østenfor sol og vestenfor måne.
Altfor mye snø sa rådyret, jeg må ned til bygda for å finne noe å spise.
Ingen fugler som bygger rede mellom grenene mine, sa grantreet.
Ingen mygg som danser på vannflata, sa fisken, vi finner ikke mat.
Ingen meitemark som gjør jorda porøs sa bonden, kornet vil ikke gro.
Ikke noe regn som væter jorden og gir røttene våre å drikke, sa solbærbuskene.
Ingen sol som gir meg farge, sa jordbæret.
Ingen varme, sa kvinnen, leddene mine verker.
Samme hvilken vei Gud gikk, samme hvem han spurte, overalt lød klageropene.
Gud ble mer og mer sliten, sola forsvant bak skyen, det begynte å mørkne og det ble kaldt, han var sulten og tørst men kunne ikke finne hverken mat eller drikke. Tilslutt kom han til en stein hvor han kunne hvile rygg og nakke, og han satte seg ned i håp om å få sove. «Kanskje kan jeg drømme som Jakob» sa Gud til seg selv, «kanskje kan jeg i drømmen få vandre opp himmelstigen og slippe vekk fra all jordens klage»
Men Gud fikk ikke sove. Noen kvitret så lystelig……..tui,tui,tui,tui,tui,tui, tui, tui, tui lød det, tui,tui,tui,rui,tui,. Gud ble irritert, han ville sove. Han ville drømme om noe vakkert, om glede og skjønnhet. Men fuglen fortsatte, tui, tui, tui, tui, tui, tui, tui, tui, tui
Gud satte seg opp. På en grein rett over han satt en liten gulspurv. «Hvorfor synger du så lystelig?» spurte Gud. «Alle andre på jorden ser bare dens feil og mangler. Hvilken grunn har du til å synge?»
«Skulle ikke jeg synge?» svarte gulspurven, «tui, tui, tui, tui, tui……. Her er jo så mye glede. Solen varmer meg om dagen, månen lyser for meg om natten, kona mi ligger på sju små egg som snart skal bli verdens vakreste gulspurvunger, morgenduggen gir meg drikke, insekter og meitemark gir mat nok til både meg og hun som ligger på eggene, vinden svaler…………… skulle ikke jeg synge? Hva annet kan jeg gjøre når hjertet mitt er så fylt av glede og takknemlighet at det nesten sprenger brystet mitt. Skylle ikke jeg synge? Tui, tui, tui, tui, tui»
Gud satte seg opp. Med ett så han lyset, med ett så han skjønnheten. Med ett så han at det han hadde skapt var godt.
«Kjære lille gulspurv Du har åpnet øynene mine. Måtte sangen din bli til velsignelse for hele verden. Sju ganger sju velsignelser. Nei sytti ganger sju!»
Gulspurven kjente en varme bre seg i den lille kroppen sin. Den flakset med vingene og fløy til værs: «Tui, tui, tui, rtui, tui, tui, tuuuuuuuuu. Tui, tui, tui, tui, tui, tui, tuuuuuuuuuu. En, to, tre, fire, fem, seks, sjuuuuuuuuuu»
Comments