Britt Arnhilds naturdagbok

(F)uglekasse

@brittarnhild

Yes! Vi har fått oss uglekasse. Eller fått og fått! Terje har snekret uglekasse til meg til skogen bak hytta.

Det "bor" ei kattugle her ute, eller kanskje det er flere? Vi bruker i alle fall alltid å høre kattugle med sin karakteristiske uh, uh hu hu huuuuu, når vi er her ute. Alltid, bortsett fra i går kveld og i kveld. Jeg har vært ute flere ganger og lyttet, har til og med tatt med mobiltelefonen og spilt av uglelyd, men ingen kattugle å høre.

Men altså, det bruker å bo ei kattugle her ute, eller flere. Jeg har ønsket meg uglekasse lenge, og nå har Terje laget ei til meg som vi han hengte opp i dag. Mens jeg filmet og var reporter, råd et hele kommer på video i neste ukes Britt Arnhilds verden på YouTube.

Det er vel en stor fare for at vi er for seint ute i år, uglene er tidlig ute med å finne seg reirplass. Men kassa henger der, så kanskje neste år.......

 

**********

Denne ukas YouTube-video ligger her:

 

 

 

*****

 

 

Du finner mine aktive blogger på brittarnhild.no

Her er jeg på instagram:
@brittarnhild
@akeleiehagen 
@brittarnhildsstrikkedagbok 
@brittarnhilds_naturdagbok
@brittarnhildsbokhylle 
@brittarnhildsflora 
@brittarnhildsmatseddel 
@dagenslillegrønne 

Jeg har facebookgruppen:
Britt Arnhilds verden 

Og jeg er på snapchat, men der mest for familie og noen få venner :-)

 

Jakta på stjertmeis, fant ei bok om norsk lavflora

@brittarnhild

 

På turen i går lurte jeg på om jeg så stjertmeis. Var ikke helt sikker og kan derfor ikke skrive de opp på lista jeg har over fugler jeg ser i 2021. Terje drog på ny skitur i dag og jeg fant ut at jeg ville gå tilbake til naturreservatet for å kikke etter fugler.

Fant dessverre ikke stjertmeis, men både løvmeis (eller granmeis, jeg ser ikke forskjell) og fuglekonge. Det var helt nydelig der ute i gammelskolen i dag også. Helt alene var jeg, med høy, blå himmel og trær fulle av snø og skjegglav.

Jeg skulle så gjerne visst litt mer om lav, hva de heter de jeg ser, hvor mange sorter vi har i Norge, hvem er de vanlige, hva bør jeg lete etter, osv. osv. osv. 

Så i mangel av fuglebilder ble det bilder av skjegglav i steden.

Det finnes heldigvis er gruppe på Facebook som heter Norske lav, og der kjenner jeg selveste eksperten på lav i Norge, Håkon Holien. Jeg la ut bildene mine der og Håkon kan fortelle at det er strylav, mest sannsynlig hengestry Usnea dasypoga.......og etter noen flere meldinger fram og tilbake med Håkon har jeg bestilt boka hans Norsk Lavflora.

 

Gulspurv i fugleneket

@brittarnhild

Det har snødd endel de siste dagene, og dermed blir det flere og flere fugler som oppsøker fuglerestauranten vår for å finne noe å spise. Gulspurven er en fast gjest så fort vi henger ut fuglenek i starten av desember. Sånn var det denne gang også, men etter et par uker forsvant den. Det er fortsatt mat i neket, det er lett å se, for massevis av gråspurv sitter der lenge og spiser både frokost, lunsj og middag, og i dag, endelig, var den vakre gulspurven tilbake igjen

Legenden om da gulspurven lærte å telle til sju.

Da Gud begynte å bli lei av at alle kom til ham med sine klager, bestemte han seg for å ta seg en tur rundt på jorden for å se med sine egen øyne om det virkelig stod så dårlig til med det han hadde skapt.

Han vandret rundt lenge og lengre enn langt. Til bygd og by, ned i daler, opp på fjell. Østenfor sol og vestenfor måne.

Altfor mye snø sa rådyret, jeg må ned til bygda for å finne noe å spise.
Ingen fugler som bygger rede mellom grenene mine, sa grantreet.
Ingen mygg som danser på vannflata, sa fisken, vi finner ikke mat.
Ingen meitemark som gjør jorda porøs sa bonden, kornet vil ikke gro.
Ikke noe regn som væter jorden og gir røttene våre å drikke, sa solbærbuskene.
Ingen sol som gir meg farge, sa jordbæret.
Ingen varme, sa kvinnen, leddene mine verker.

Samme hvilken vei Gud gikk, samme hvem han spurte, overalt lød klageropene.

Gud ble mer og mer sliten, sola forsvant bak skyen, det begynte å mørkne og det ble kaldt, han var sulten og tørst men kunne ikke finne hverken mat eller drikke. Tilslutt kom han til en stein hvor han kunne hvile rygg og nakke, og han satte seg ned i håp om å få sove. «Kanskje kan jeg drømme som Jakob» sa Gud til seg selv, «kanskje kan jeg i drømmen få vandre opp himmelstigen og slippe vekk fra all jordens klage»
Men Gud fikk ikke sove. Noen kvitret så lystelig……..tui,tui,tui,tui,tui,tui, tui, tui, tui lød det, tui,tui,tui,rui,tui,. Gud ble irritert, han ville sove. Han ville drømme om noe vakkert, om glede og skjønnhet. Men fuglen fortsatte, tui, tui, tui, tui, tui, tui, tui, tui, tui

Gud satte seg opp. På en grein rett over han satt en liten gulspurv. «Hvorfor synger du så lystelig?» spurte Gud. «Alle andre på jorden ser bare dens feil og mangler. Hvilken grunn har du til å synge?»
«Skulle ikke jeg synge?» svarte gulspurven, «tui, tui, tui, tui, tui……. Her er jo så mye glede. Solen varmer meg om dagen, månen lyser for meg om natten, kona mi ligger på sju små egg som snart skal bli verdens vakreste gulspurvunger, morgenduggen gir meg drikke, insekter og meitemark gir mat nok til både meg og hun som ligger på eggene, vinden svaler…………… skulle ikke jeg synge? Hva annet kan jeg gjøre når hjertet mitt er så fylt av glede og takknemlighet at det nesten sprenger brystet mitt. Skylle ikke jeg synge? Tui, tui, tui, tui, tui»

Gud satte seg opp. Med ett så han lyset, med ett så han skjønnheten. Med ett så han at det han hadde skapt var godt.

«Kjære lille gulspurv Du har åpnet øynene mine. Måtte sangen din bli til velsignelse for hele verden. Sju ganger sju velsignelser. Nei sytti ganger sju!»

Gulspurven kjente en varme bre seg i den lille kroppen sin. Den flakset med vingene og fløy til værs: «Tui, tui, tui, rtui, tui, tui, tuuuuuuuuu. Tui, tui, tui, tui, tui, tui, tuuuuuuuuuu. En, to, tre, fire, fem, seks, sjuuuuuuuuuu»

 

Som perler på ei snor

@brittarnhild

Vakkerdagene kommer som perler, den ene vakrere enn den andre

Jeg tar på meg piggsko, votter og lue og vandrer ut for å samle dem opp.

Så trer jeg de på ei snor og henger de rundt halsen.

 

Lett å elske naturen en sånn dag

@brittarnhild

Skardsøya, Finset, ut til Støttepunktet og munningen av Trondheimsleia. Et favoritt-turområde, som aldri har vært vakrere.

Vi to, sekk med kaffe og matpakke, kikkert og fotoapparat. Og den vakreste vakkerverdenen.

Sånne dager lever jeg lenge på.

 

Månen, Sirius og til sist sola

@brittarnhild

Jeg hadde ikke hatt noe imot en nyttårsaften helt uten raketter jeg. Det ble ikke helt rakettfritt her sett fra hytteverandaen, men ikke flere enn at jeg bare overså dem og heller nøt stjernehimmelen. Fullmåne (nesten, den egentlige fullmånen var 30.desember), og stjerneklart. Måneskinnet gjorde nok at det ikke var mulig å se stjernehimmelen i all sin prakt, men så var de desto klarere de vi så. I alle fall føltes det sånn. Jeg kan lite om stjerner, planter og stjernebilder, men lastet ned en app, og lærte at den stjernen jeg tydeligst så var Sirius. Jeg mener det er den som sees ganske langt nede, midt i bildet.

Sånn så det ut på skjermbildet jeg tok fra appen.

I naturdagboka mi i dag har jeg skrevet:

Det ble fullmåne og stjerner som tok oss inn i det nye året, samt ei kattugle inne i skogen et sted. Terje og jeg feirer nyttårshelga på hytta, og akkurat i det 2021 ble født, stod månen nesten rett over oss, og Sirius var godt synlig litt ned til høyre for månen. Noen flere stjerner så vi såklart også, men månen skinte så sterkt at de fleste stjernene var usynlig.

Da vi våknet i dag tidlig var klokka nesten ni, og det hadde begynt å lysne i sør. Kunne ikke skru på noen lys her inne da, måtte bare nyte utsikten og lyset denne første dagen, første morgenen av det nye året som vi har så store forventninger til.

De siste gangene vi har vært her ute har vi foret småfuglene med solsikkefrø. Jeg bestilte et fuglebrett av Terje i sommer, han snekret og hengte opp, jeg kjøpte solsikkefrø og startet foringen. Det ga oss mange flotte fugleopplevelser utover høsten. Nå er det ei stund siden sist vi har vært her, så jeg var litt spent på hvor lang tid det ville ta før fuglene oppdaget at det var mat der. Ingen fugler i går ettermiddag, ingen under frokosten i dag tidlig. Så gikk vi ut på tur, og da vi kom tilbake halvannen time senere var det travelt i fuglerestauranten; spettmeis, svartmeis, løvmeis, kjøttmeis og blåmeis er det jeg har sett så langt. Den første fuglen jeg så i år var forresten en ravn. Nei, det er ikke helt sant. Da jeg stod ute og skulle ta bilde av morgenmånen, før den forsvant bak åsen i vest, forstyrret jeg tydeligvis en liten fugl som hadde overnattet oppe under taksteinene. den fløy så raskt ut at jeg ikke klarte å se hvilken fugl det var. Så hørte jeg jo kattugla i natt og er ganske sikker på at jeg hørte en flaggspett i dag tidlig. Men den første jeg både så og kunne identifisere, var en ravn, eller korte som noen kaller den. Det navnet har den visstnok fått fordi man trodde ravnen spiste av lik. Velger å fortsatt kalle den rav jeg.

Vi gikk en tur opp til Ormsetvatnet etter frokost. Nydelig vær og skarp, gnistrende luft. Ikke mye snø, men noen steder lå det litt, og det var til dels glatt å gå langs veien uten piggsko. Snø i grøfta langs skogsveien, og tørt grass og tørre strå som stakk opp gjennom snøen. Der oppdaget jeg en liten brun fugl som stadig hoppet unna når vi nærmet oss. Jeg prøvde å liste meg innpå den, og kom til slutt nært nok til å se at det var en gjerdesmett.

What does the fox say.......egentlig

@brittarnhild

Jeg våknet for et par netter siden av en merkelig lyd, en slags jevn harking. Trodde først det var Terjes snorking, men den vante snorkelyder hans var der også, og den nye lyden kom i utakt med den. Jeg satte meg opp i senga og skjønte at den ukjente lyden kom utenfra, gjennom det åpne vinduet og over på den andre siden av veien så jeg et dyr som satt i snøen, mellom krattet som vokser der. Jeg ble nysgjerrig, og gikk inn i stua for å hente kikkerten. Tok den med ut på kjøkkenverandaen, lyden hørtes mye bedre der, men et av grantrærne bak i hagen kom i veien, så jeg så ikke ordentlig. Vinduet på kjøkkenet ga heller ikke god sikt, så jeg gikk tilbake til soverommet. Den regelmessige harkingen fortsatte. Terje hadde våknet nå, og vi brukte kikkerten etter tur. Da var det ikke vanskelig å se at dyret var en rev, men hvorfor denne merkelige, hese lyden? Så stoppet harkingen, og reven gikk sakte ned mot lyskrysset.

Dog goes "woof", cat goes "meow"
Bird goes "tweet" and mouse goes "squeek"
Cow goes "moo", frog goes "croak"
and the elephant goes "toot"
Duck says "quack" and fish goes  "blue"
and the seal goes "ow ow ow".
But there is one sound that no one knows.
What does the fox say?

Så stemmer det ikke lenger at no one knows, jeg har hørt reven, og vet hva den sier.

 

 

Porten inn til eventyret

@brittarnhild

Bak hytta ligger det en grønn skog, grønn året rundt, og ved inngangen til denne skogen ligger porten til eventyret.

 

Med nebbet som spett

@brittarnhild

Jeg tror dette er en spettmeisunge, den virker litt for liten og pjuskete til å være en voksen fugl.

Det hadde regnet mye og lenge, men da regnet endelig ga seg kom både denne om minst en unge til på fuglebrettet for å kose seg med solsikkefrø. En voksen spettmeis er ganske stor til å være "småfugl" og jager raskt bort alle andre fugler som måtte prøve seg, og jammen var de ikke redde av seg ungene heller, dompap, kjøttmeis og blåmeis måtte pent vente på tur.

Spettmeisen er en fascinerende fugl, ikke minst det å følge med hvordan den hurtig klatrer både oppover og nedover trestammer på leting etter mat inne i sprekker i barken. Da er det lange nebbet nyttig å ha.

Nyttig å ha er det også når skallet på de harde solsikkefrøene skal knekkes.

 

Mye skal læres når en er ny i verden

@brittarnhild

Ei lita hytte midt i skogen, himmelen over, fjorden foran, skogen rundt på alle kanter, nesten. Vi trives midt i denne skogen, på det lille stykket av Moder Jord som er vårt, i den grad Moder Jord lar seg eie. Trives gjør også trær, fugler, dyr, blomster, mose, vinden, regnet, solstrålene, ja, selve lufta ser ut til å ha det godt her. Ospebladene skjelver svakt når det er vindstille, hakkespetten finner mat i trestammene, en liten rev kommer luskende, ørnen flyr høyt, nede i sundet dukker ei nise opp, en gruppe ærfugl. Lyset skifter fra dag til dag, ofte fra time til time, mosen er like grønn året rundt og den store steinen bak hytta ser nesten ut til å ha ligget der fra tidenes morgen, fra den gang Gud så på det han hadde skapt og så at det var godt.

Og midt i dette evige er verden stadig ny. For noen uker siden så vi sju små blåmeisunger forlate den trygge kassa hvor de hadde ligget inne i de små eggene, hakket seg ut, skreket høyt etter mat så foreldrene verken fikk rast eller ro, ett rådyr som akkurat hadde født rakk å få både seg selv og ungene i sikkerhet da den ble var oss da vi kom gående opp stien, så bare etterbyrden lå igjen, en liten rødstrupeunge forvillet seg inn i hytta og måtte hjelpes ut.......

Disse dagene følger vi en helt ny dompap-unge. Kan ikke kalle den liten, for den ser større ut enn foreldrene. På fuglebrettet er den usikker, og må få hjelp av mammaen sin for å lære hvordan den spiser solsikkefrø. Det er mye som skal læres for den som er ny i verden.