@brittarnhild
Det er midt i adventstiden og jeg er i full gang med å skrive julekort. Å skrive julebrev og julekort er noe jeg gleder meg til hvert år. Noen år har jeg laget et sånn felles brev med bilder som vi kopierer og sender rundt til familie, venner og kjente, men selv om sånne brev er koselige å få, har jeg i grunnen gått mer og mer bort fra akkurat den tradisjonen. I steden velger jeg meg ut noen som får et langt. håndskrevet brev, og så blir det julekort eller en internett-hilsen til resten. I jula har jeg ei gammel kurv stående på bordet med mormor Olga´s gamle julekort. Det står kun gledelig jul og godt nytt år, eller noe liknende på kortene, men det er like koselig hvert år å se på de ulike kortene, og dessuten se på de ulike adressene - mange av mottakerne kjente jeg godt, noen har jeg kun hørt om, andre igjen er helt ukjente for meg.
Her oppe i loftsstua mi har jeg dessuten en stor boks fylt med ubrukte julekort. De fleste av dem fant vi da vi tømte huset etter svigermor og svigerfar. Det er helt sikkert nok julekort der til mitt forbruk resten av livet, men samtidg kan jeg liksom ikke slutte å kjøpe vakre julekort heller, så etter som årene går minsker det i grunnen ikke så veldig i den boksen. I dag er det tid for å ta fram både den og en annen boks jeg har som er full av brevpapir.
:::::::::::::::::::::::::::::
Jeg skrev en liten fortelling om julepost i en av de små barnefortellingene jeg skrev en gang, for mange år siden. Her kommer den:
Julekort
Elisabeth var i slalåmbakken bak huset der hun bodde. det hadde snødd i flere dager nå, og endelig var det kommet nok snø til at hun kunne få prøvd slalåmskiene for første gang denne vinteren. Hun kjente at slalåmskoene fra i fjor var blitt ganske trange, hun måtte huske å skrive nye slalåmsko på ønskelista når hun kom inn.
Bakken var ikke en ordentlig slalåmbakke egentlig, men Elisabeth syntes den var lang og bratt nok. Hun hadde vært med pappa og storebror Magnus til alpinsenteret flere ganger, men der var det alltid så mye folk og alt gikk så fort. Det var godt å kunne øve seg i denne bakken litt først.
Plutselig bråbremset hun. Det lå noe borte ved einerbusken der, noe rødt som så vidt stakk opp av snøen. Hva kunne det være? Elisabeth fikk snudd skiene og staket seg bortover. Slalåmski var virkelig ikke helt lett å manøvrere.
Joda, det var noe rødt som stakk opp. Men her hadde det da ikke vært andre folk på lenge, så hva i all verden kunne det være? Elisabeth grov ivrig i snøen. En rød ballong! Det var festet en liten plastpose til ballongen og inne i den så hun et papir. Elisabeth drog av seg slalåmhanskene og åpnet plastposen med kalde, ivrige hender. ”Dear friend” stod det på papiret. ”If you find this ballon and letter, please write and tell me. I am Martin. I am 11 years old and I live in England.” Det var skrevet en adresse der også, og det var bilde av en gutt som stod med en ballong i hånden.
Mennesker har sendt brev til hverandre i flere tusen år. En av historiens mest kjente brevskriver var Paulus. Etter at han ble kjent med Jesus brukte han resten av livet sitt på å reise rundt og fortelle om Jesus. Og etter hvert skrev han brev til menighetene som dannet seg. Brevlitteraturen i Bibelen er på mange måter noe av den beste brevlitteraturen som finnes. Hva med å bruke adventstiden til å lese den om igjen.
Vet du forresten at det aller første julekortet ble laget i England i 1843. A Merry Christmas and A Happy New Year stod det på kortet. Det tok nesten 50 år før tradisjonen med å sende julekort kom hit til Norge, altså noen år før 1900, så vi kan jo virkelig si at det er god, gammel tradisjon her også da.
Comments