Den blå hagen på Huseby

Sesongåpning 2019

@brittarnhild

Etter en lang periode med masse snø og masse kulde drypper det i dag fra istappene som henger ned langs taket på vestsiden av huset. Det er ikke varmt nok til at den lille snømannen Leander og jeg laget i går har begynt å smelte, men den står i skyggen, istappene henger i sola, det betyr mye på denne tiden av året. Dog varmt nok og lyst nok til at jeg får inspirasjon til å sesongåpne bloggen til Akeleiehagen.

Ute i hagen er fuglene travelt opptatt med å finne mat i den rikholdige fuglerestauranten. Så langt i dag har jeg sett blåmeis, kjøttmeis, pilfink, gråspurv, gulspurv, svartmeis og grønnfink. Oppe i ei diger sembrafuru rett utenfor vinduet henger det ei fuglekasse med innebygd kamera. Med ett får jeg se en kjøttmeis der oppe, som titter inn i hullet i kassen.

Jeg slår på TV-skjermen i full fart, men er for sein. Kjøttmeisen har allerede flydd sin vei. Det er enda alt for tidlig til reirbygging, men med denne dagen som har et lite snev av vår i seg, ser det ut til at de fuglene som er tidligst ute såvidt har begynt å se seg om etter sted for vårens første ungekull.

Våryr? Vårforelsket? Ikke vet jeg, men litt vårkribling kjenner jeg i alle fall :-)

 

 

Vårens første

@brittarnhild

For to uker siden tenkte jeg at i år må det da bli en fryktelig sein vår. Vi ventet besøk fra USA/Firenze, og snøen lå tung og tykk i hele hagen. Så kom besøket, og jammen hadde de med seg sol og varme. Snøsmelting satte i gang for fullt, vi satt ute i hagen og drakk kaffe, og kunne nesten se at snøen smeltet.

Det kom ingen blomster før gjestene reiste igjen, men nå dukker både det ene og det andre og det tredje opp.

Det er fortsatt svært vått og ganske grått ute i hagen. Men jeg tar en vandring både morgen og kveld, og jammen har det dukket opp noe nytt å se på hver eneste gang jeg tar hagerunden min.

 

Men enda er nok drivhuset det beste stedet å være. Drivhuset har sin egen blogg, Nederst i hagen, og det var fra drivhuset jeg gjorde dagens YouTube-video.

 

 

 

#jaktenpåvårtegnene

@brittarnhild

Jeg har en stund nå, på facebook og instagram, hatt en daglig oppdatering som jeg kaller #jaktenpåvårtegnene
Det har vært en lang vinter i år. Masse snø, og stabilt vintervær, kan ikke klage på det, men nå når vi snart er midt i april, kjenner jeg at vårfornemmelsen begynner å krible i meg.

Mens snøen fortsatt ligger i et tykt lag ute i hagen, er det altså de små vårtegnene jeg er på jakt etter.

Foreløpig finner jeg de fleste innendørs, men se her, mon tro om ikke denne lille ekornfruen har noe som vokser i magen. Hva tror du?

Jeg hadde forresten vårens første lille arbeidsøkt ute i drivhuset i dag. Ikke lenge, men jeg fikk da ryddet litt, og begynte å legge de første planene.

Se bare her:

 

 

Jada, jeg ser skjønnheten, men.......

@brittarnhild

Det var vakkert på morgenrunden min i hagen i dag, jeg nekter slett ikke for det.......

.......men det er nå egentlig ikke akkurat denne skjønnheten jeg vil ha den 9.mai da.

Hokus, pokus, krokus :-)

@brittarnhild

Jeg har tilbragt hele april i Italia. Venezia, Toscana, Firenze. Hagebesøk. Blomster, ville vekster, fuglesang og alt det som hører med til den italienske våren. Fikk stadige oppdateringer fra Norge, les Trøndelag, om at det snødee og var kaldt Så kom jeg hjem i går kveld, og må antagelig ha tatt med meg litt av våren i kofferten. Våknet i alle fall til en strålende vårdag i dag, og hadde knapt tid til å spise frokost før jeg var ute i hagen med kamera og arbeidshansker.

Den aller siste snøflekken i hagen forsvant sånn cirka fem minutter etter at jeg kom hjem i går, og det første jeg gjorde, til og med før kofferten ble båret ut av bilen, var å ta en hagerunde for å se på ståa (som vi sier i Trøndelag).

Ble ikke tid til mere da, men i dag har dagen vært min og hagens.

 Det er den aller beste tiden i hagen nå. Hele våren foran oss, håpet om en varm, solfylt sommer lever, og høsten blir helt sikkert lang og god og full av farger.

Selv om jeg allerede har tilbragt en hel vårmåned i Italia, kjenner jeg at sinnet åpner seg som krokusene for sola. Jeg rydder i drivhuset, jeg renser opp i et par vekstkasser, jeg gjødsler og bærer jord. Og vet med hele meg at akkurat nå er det ingen steder i verden jeg heller vil være.

Lagre

Da er hagesesongen vår i gang

@brittarnhild

Det er lørdag, det har ikke vært kuldegrader i natt, det meste av snøen har forsvunnet fra hagen, og selv om jorda fortsatt et temmelig stivfrossen så vokser det massevis der mede under vissent og vått fjorårsløv. Det kriblet i fire arbeidshender da vi satt og spiste frokost i dag tidlig, og vi drøyet ikke lenge før vi var kledd for utearbeid og i full gang.

Ved første øyekast ser det fortsatt ganske grått og dødt ut i hagen, men bare se nærmere, så oppdager du jammen litt av hvert. Jeg er litt usikker, men jeg tror dette er scilla. Jarda de står i er hard og iskald, men livet lar seg ikke stoppe. Disse vil opp i lyset.

Jeg starter hagedagen med å fjerne granbar fra bedene, og fikk meg litt av en overraskelse da denne dukket opp. Mon tro hvor lenge den har stått i blomst under granbaret :-)

Akeleiehagen bærer navnet sitt med rette. De første akeleiene er i full gang med å prise våren.

 

Fredagspizza med frisk løk

@brittarnhild

Vi slipper å være bekymret for sjørbuk i våre dager, nå bugner jo frukt- og grønnsakdiskene av friske varer året rundt. Men det er likevel noe helt spesielt å kunne gå ut i seinvinterhagen og oppdage at de første spirene har dukket opp i urtehagen og i grønnsakbedene.

Det er fredag, og dermed dagen for pizzaer bakt på pizzasteiner på gassgrillen. Og i dag skal de få pynte seg litt med flere sorter hageløk.

Og kanskje finner jeg nok til å sette smak på salaten også.
Det er jo i grunnen bare å plukke det som er, det vokser fort opp mer :-)

 

Titter opp av frossen jord

@brittarnhild

Det er frost om nettene, og bare såvidt over frysepunktet om dagen også. Jorda i Akeleiehagen er fortsatt hard og frossen, men løkplantene sprenger seg gjennom isen og strekker seg mot lyset. Det er en styrke i livet som nesten er vanskelig å forstå. Jeg er igjen igang med mine daglige morgenrunder i hagen, og det sitrer i meg av fryd når jeg finner livstegn.

Jeg reiser til Italia i neste uke og blir der i hele april. Dermed går jeg glipp av en spennende tid i hagen. Kanskje er det derfor det føles ekstra viktig nå å oppleve og ta vare på de små hverdagsmiraklene.

Her er det de første tulipanene som har sprengt seg opp gjennom den frosne jorda. Det er ferske rådyrspor i hagen hver morgen nå, i nysnøen, så det spørs om disse får stå i fred, men enn så lenge har de en usvikelig tro på livet.

::::::::::::

Jeg har noen bøker som jeg gjerne må lese en gang i året, alt etter årstiden vi er i. Anna Pavords The Tulip er en av dem. En fantastisk roman som forteller tulipanens historie.

 

Lagre

Så kom de endelig, snøklokkene

@brittarnhild

Forrige helg var vi i Stockholm, på besøk til eldstesønnen som flyttet dit i januar. Nydelig vær, full vår og masse blomster. denne helga var vi en tur i Rogaland i forbindelse med en 60års dag. Nydelig vær, full vår og masse blomster. Om ei uke reiser jeg til Italia og skal være der i april. Regner med nydelig vær, full vår og masse blomster.

Men akkurat nå er jeg hjemme på Huseby. Her er det vinter og ganske surt.
Men da jeg tok en liten hagevandring for å sjekke ståa nå etter middagen i dag fant jeg ut at våren er da såvisst på vei her også.

Det er fortsatt ganske mye frost i jorda i store deler av hagen, men tuer med snøklokker har dukket opp både her og der.

Stilkene er ganske korte enda, men jeg regner med at de kommer seg for hver dag nå. Til helga har jeg nemlig planer om å ta inn en bukett, for da har jeg invitert familien på bursdagsfest, sånn litt på forskudd.

 

:::::::::::::::::::::

Mens jeg venter på våren har jeg forresten åpnet en strikkeblogg. Trykk på bildet under, så kommer du dit.

En tur ned til drivhuset

@brittarnhild

Det er sol og mildvær, og med ett er stien ned til drivhuset fri for snø, og nesten fri for is. På tide å ta en skikkelig titt inn i drivhuset, fant jeg ut. Har jo vært der inne noen ganger i løpet av vinteren, men ikke for å kikke ordentlig. Det lille drivhuset i forgrunnen skal forresten flyttes over til naboens hage etter hvert. Det er ganske utslitt, men han gleder seg til å dyrke tomater i det.

Et sånt stort drivhus er helt nytt for meg, og jeg skjønner at jeg må prøve meg fram sånn litt etter litt. I høst la jeg noen potter med urter og litt andre ting i en stor haug, og dekket godt med granbar. Tanken min var at plantene på den måten kunne varme hverandre gjennom vinteren. Det har nok slett ikke fungert helt optimalt. Pottene som lå helt underst har frosset fullstendig.

Men litt liv fant jeg.
Her er det noen takløk som ser ut til å ha klart seg fint.

Og opp av hardfrossen jord finner jeg en bitteliten persilledusk.

Men neste år må jeg nok prøve å finne på noe annet lurt for å se om jeg får overvintret noen planter i drivhuset.