Den blå hagen på Huseby

Det begynner å likne på vår

@brittarnhild

Vi har reist fra snøhaugene hjemme i hagen og ut til hytta som ligger ved kysten. Vinteren har vært lang og kald og full av snø her også, men hytta ligger i en sørhelling, og jammen kom det litt varme samtidig med oss, sola skinner, snøen smelter for fullt, og det  begynner faktisk å likne på vår. Bedene foran hytta er nesten snøfrie, og på tross av rådyrspor på kryss og tvers rundt hele hytta, og tydelige tegn på at de har vandret rundt og forsynt seg med godsaker, har de latt mer enn nok stå igjen, i alle fall enn så lenge.

Hver vår kjøper jeg massevis av minipåskeliljer og pynter opp både inne og ute. Når de visner ned legger jeg de på et tørt og skyggefullt sted, og når høsten kommer, graves løkene ned. De fleste i plena hjemme, men også en god del her ute. Dermed får vi hver vår et fantastisk gult skue foran hytta. Dessverre passer ikke blomstringen alltid med besøkene våre, så noen år går vi glipp av hele herligheten, andre ganger kan vi sitte på terrassen og nyte både utsikt og blomsterflor. Det skal nok godt gjøres at den helt store blomstringen denne våren starter i løpet av påskeuka, men jammen er det fint å følge de små grønne spirene fra dag til deg uansett.

Det er forresten flust med vårtegn nå, ikke bare i bedene. Gjess som er på vei nordover flyr lavt over hytta. Ofte kan de være vanskelig å se, men skvaldringen deres høres lang vei, ikke minst på natta. Utrolig at de finner fram, og nesten helt ufattelig hvilken lang reise de tilbakelegger to ganger i året. Så er det tydeligvis visning i fuglekassene. Enn så lenge er det et blåmeispar som ser ut til å ta hevd på kassa rett utenfor kjøkkenvinduet, og i den kassa jeg ser gjennom vinduet fra her jeg sitter og skriver, er det stadig vekk spettmeis på besøk. Det spørs nok om de får behold den rugeplassen. Snart kommer herr og fru svarthvit fluesnapper hjem fra Sydenferien sin, og de bryr seg aldri om hvem som kom først og sist, den kassa vil de ha, og da må spettmeis, blåmeis, kjøttmeis eller hvem det nå er som har flyttet inn, pent vike plassen. 

For et par år siden satte vi opp ei uglekasse et stykke bak hytta. Det er kattugler her, som vi hører nesten hver kveld, men i fjor hekket de ikke i kassa vår. I går kveld hørte vi den karakteristiske kattuglesangen igjen, men vi har ikke vært oppe og sjekket om det er noen i uglekassa i år. Det er mye bløt snø på vei opp dit, og dessuten skal jo fuglene ha mest mulig ro i hekkeprosessen, så vi får stille nysgjerrigheten vår litt til.

Før jeg slutter av ukas brev må jeg bare nevne vårtegnet over alle tidlige vårtegn - nemlig tussilago farfara, eller leirfivel som den heter på godt trondhjæmsk. Hestehov sier du kanskje? Jeg har funnet årets aller første i dag, plukket en liten bukett og nå står de i et eggeglass med vann her på bordet for meg. 

 

Først ble jeg skuffet, men så.......

@brittarnhild

Vi kom hjem fra påskeferie i går kveld. Tidenes påskeferie på nordvestlandskysten, full vinter da vi kom, full vår da vi drog hjem ei uke seinere. Sol fra klar himmel dag etter dag, skiturer og turer ved sjøen og herlige stunder rundt hytta. Ikke minst i hyttehagen hvor påskeliljer, primula, perleblomster og hyasinter blomstret for fullt.

Jeg vet jo at våren er tidligere der ute, i lavlandet, helt ute ved kysten, men nå hadde det jo vært nesten sommervarme hjemme i Akeleiehagen også, så jeg var veldig spent da vi kom hjem i går kveld - mon tro om all snøen var smeltet i hagen? Men den gang ei. Veldig mye har smeltet, men det ligger fortsatt til dels ganske tykke, harde snøhauger igjen. Jeg ble kjempeskuffet og tenkte at hit kommer jo aldri våren.

Så ble det natt, med åpent soveromsvindu og en ivrig kjøttmeis som sang av full hals allerede i halv femtiden. Etter frokost ble det hagevandringer og med et ble skuffelsen byttet ut med jubel og glede. Her er jo våren så absolutt på gang, og tenk, nå har vi fått oppleve ei fantastisk uke med vår på Nordmøre, og så skal vi få oppleve underet enda en gang her hjemme. Dobbel glede altså. Minst!

Så nå går jeg rundt og bare nyter, eller jeg sitter i solveggen og legger planer mens sola sørger for at påskebrunfargen holder seg litt til.

 

De første vårtegnene

@brittarnhild

 

Det helper ikke å være utålmodig når man bor i et land hvor vinteren er lengre enn sommeren, hvor våren ofte inneholder mer snø og kuldegrader enn sol og varme. Joda, våren har ankommet landet, den har ankommet byen min også, men her oppe i skogkanten hvor vi bor er snøen standhaftig. Terje fryder seg over at det fortsatt er skiføre, mens jeg går turer i hagen hver dag og leter etter de minste tegn på at våren har planer om å innfinne seg. Den gamle helleborusen min er til god hjelp. Den smelter rett og slett snøen rundt seg selv den ved hjelp av sine vintergrønne blader, og blomstene trosser kulden og stråler mot sola. Her i Norge kaller vi helleborusen for julerose, og den blir gjerne solgt som inneplante rundt juletider. I England kalles den fasterose, og er nok et mye mer passende navn, spør du meg. Innendørs i desember visner den fort, det blir for varmt for den, utendørs i fastetiden tåler den det meste.

Snøklokkene trenger bare en liten bar flekk, så kommer de opp og spiller med de vakre klokkene sine. Etter 20 år i denne hagen, Akeleiehagen, har jeg lært meg hvor det blir fritt for snø først på våren, og har plantet snøklokker der, så nå kan jeg gå rundt og ønske dem velkommen innimellom snøhaugene. Her ser vi såvidt de første bladene av noen tulipaner også, som er like utålmodig som meg etter varmere vær.

Jeg har forresten skrevet en legende om snøklokkene, "Da Gud ga snøen farge". Minn meg på at jeg skal dele den her en gang.

Så er det luftløken da. Den stortrives i Akeleiehagen, sprer seg (altfor) villig og har allerede vokst en god del under snøen. Fra nå av er vi selvforsynt med løk fram til snøen kommer igjen til neste vinter. Men det er leeeeeeenge til det!

:::::::::::::::::::::

Vi var på hytta ute ved kysten i helga. Nå vet jeg at det har kommet snø og kuldegrader igjen der også de siste dagene, men i helga var det vår og påskeliljene i hyttehagen strålte i all sin gule prakt. Jeg tok litt video som jeg har redigert inn i ukas episode av Britt Arnhilds verden på YouTube:

Den vakreste vårsangen lærte jeg allerede som lita jente, av far som er glad i både natur og sang. Vesle lerka av Per Sivle

1) Og vesle lerka, ho hev det so,
at finn ho ein tuve-topp fri fyr snjo, so kved ho i med sin gladaste song
- so trur ho på vår med ein einaste gong. - Å hei ! å hi! å tiriliti! å tirili, tiriliti!

2) Og vesle lerka, ho hev det slik,
at finn ho ei solstråle so ver ho rik. Då stig ho i høgdi og trallar i lit
Til sumar på jord, endå snjoen ligg kvit. - Å hei ! å hi! å tiriliti! å tirili, tiriliti!

3) Og lyngtuva, det er lerka sitt fat. Der set ho seg ned , og so fær ho seg mat.
Og når ho er mett, ho takkaar so glad Vårherre for maten med kvitter og kvad.
- Å hei ! å hi! å tiriliti! å tirili, tiriliti!

4) Gud signe deg! du er fuglen min, du! Gud signe no deg med di glade tru!
Og møter eg kulde og snjo på min veg, Gud gjev meg i sol-tru å kveda med deg:
- Å hei ! å hi! å tiriliti! å tirili, tiriliti!

 

Snøklokker og vintersåing

@brittarnhild

Se her da! Utenfor drivhuset er Akeleiehagens aller første snøklokker i ferd med å sprenge seg opp gjennom isen. Jeg ble så glads da jeg oppdaget dem at jeg måtte ta et aldri så lite vårskrik ala Ronja Røverdatter. Vi har til dels opp i et tosiftet antall varmegrader for tiden, i alle fall en aldri så liten stund i løpet av dagen, og da smelter det snø i hagen. Men det er fortsatt så utrolig mye å ta av.

Det skjer ikke så veldig mye inne i drivhuset heller, men noen små forandringer er det faktisk hver dag nå, om man leter. Jeg satt der inne ei stund i ettermiddag. da hadde sola stått på og varmet godt opp, og jeg kunne nyte både litt lesing og litt hekling.

Og så sådde jeg et brett spinat og et brett vintersalat. 

Prøvde meg jo i slutten av januar også (har skrevet om det i et tidligere blogginnlegg) på både vintersalat og spinat, men enn så lenge har det ikke skjedd noen ting i de to pottene. Tviler på at noen. kommer til å skje også, får nok heller satse på det jeg sådde i dag.

 

Våren inntar drivhuset

@brittarnhild

Det er alltid noe spesielt med vårens første timer i drivhuset. Som jeg skrev i forrige innlegg så er det fortsatt full vinter i hagen, men sola begynner å ta godt der hvor drivhuset er plassert, så litt utpå dagen i dag var det nesten 20 grader der inne. En perfekt temperatur til å sette seg ned, nyte og kjenne at det blir vår i år også.......håper jeg.

Jeg har ei drivhusdagbok som ligger fast der ute. Etter å ha skrevet litt om dagens åpning ble jeg sittende å bla litt i den. Jeg er alltid veldig ivrig til å skrive tidlig på våren, så blir det gjerne sjeldnere og sjeldnere utover og når sommeren kommer er det som regel helt slutt. Da er det jo dessuten som regel for varmt til å sitte der inne særlig lenge uansett. Så kommer det gjerne noen innlegg seint på høsten.

Det har vel vært sånn med denne bloggen også. Veldig ivrig på våren, og så dabber det sakte men sikkert av. I år som tidligere år har jeg store planter, men så er det disse dagene som kommer og går da.......

 

Tok forresten en serie bilder ute i hagen i dag. Skal se om jeg får gjort det kanskje en gang i uka framover, for å se om det virkelig smelter snø.......det hender jeg begynner å tvile på det ;-)

 

       

        

Denne vårlengselen.......

@brittarnhild

Det har vært en mørk og kald og snøfylte vinter her hos oss i år. Hagen er fullstendig dekket av dyp snø, som for lenge siden har frosset til is, i drivhuset er det bare mørkt og trist, og jeg lengter så inderlig etter å se at noe gror. Jeg fyller opp huset inne med blomster og det hjelper jo litt, men likevel....... Heldigvis er Terje flink til å måke en liten del av hagen, sånn at jeg skal kunne mate fuglene gjennom hele vinteren, og likeså at jeg skal kunne gå ned til drivhuset uten å måtte vasse i snø. Og plantebordet står såpass under tak at det har berget unna det meste av snøen.Så da sola skinte her en dag i forrige uke og det såvidt begynte å dryppe fra taket, bestemte jeg meg rett og slett for å åpne "hagesesongen"

Nå var det ikke så veldig mye jeg kunne gjøre egentlig, men jeg hadde kjøpt tre potter med små påskeliljer og ei potte med eføy. Den runde grå krukka, som har stått inne, ble tømt for visne krokus, og en helleborus som fikk seg ny potte. Den avlange grå krukke hadde noen visne svibler. Den ene av dem hadde jammen kommet med en blomst nummer to, så den fikk stå, sammen med påskeliljene fra den ene av de tre pottene.

Det å stå der ute i sola, lytte på fuglene, lukte på våt jord, få jord under neglene.......åh, så godt det var.

 

Full hagedag på slutten av påskeferien

@brittarnhild

Sein påske og tidlig vår er en kombinasjon jeg liker. Da ble det først litt vår i Stockholm, hvor vi besøkte eldstemann, så vår på hytta ved kysten på Nordmøre, og en eksplosjon av vår i dag, 2.påskedag, når vi er tilbake i hagen.

Vi har vært ute store deler av dagen. Terje er rå til å få unna arbeid. Jeg er langt fra så rask og effektiv, men holder på jevn og trutt og får da gjort både det ene og det andre. Og innimellom blir det bilder, og bilder og flere bilder.

Jeg tror aldri det har vært så mye krokus i hagen som i år, og da er det jo bare å nyte. De er fantastisk vakre, men så varmt som det er nå visner de dessverre ganske fort.

Jeg håper å få dokumentert alle plantene jeg har i hagen nå i år. Men da trenger jeg å vite hva de enkelte plantene er, og allerede nå kommer jeg til kort. Hva i all verden er denne lille hvite løkblomststjernen? Noen som kan hjelpe meg?

 

Podcasten min, Britt Arnhild på YouTube, har hatt mest strikking i vinter, men nå framover vil det bli mer og mer hage. I denne episoden, fra noen dager siden, strikker jeg i Rosendal Trädgård i Stockholm, og jeg har et dagboksblad fra Årstaskogen og kolonihagen der. Ta en titt da vel:

 

 

 

 

Bursdagsuke

@brittarnhild

Jeg har bursdag denne uka, blir 61 fantastiske år. En god anledning til å gi meg selv noen bursdagsgaver, helt gratis, og fylt av glede. Som å vandre rundt i hagen, hvor det fortsatt ligger store snøhauger rundt omkring, og lete etter vår-under. Lilla krokus under en liten enebærbusk for eksempel. Godt skjult av de stikkende einergreinene, så jeg måtte bøye meg godt ned for å finne blomstene. Tuer med snøklokker rundt omkring, de aller første bitte små spirene på gresskarfrøene den lille hagehjelperen min sådde i forrige uke (og som foreløpig står i drivhuset. Eller grønne, velsmakende skudd av ramsløk. Klart jeg måtte knipe av noen topper og smake.

Våren er vidundertiden, og jeg nyter. Og er utålmodig. Vil så gjerne ha det litt varmere, og enda litt varmere, og enda litt.......

 

Hagevandring er blitt en fast del av de ukentlige podcast-episodene mine nå:

 

 

Mens jeg venter på våren

@brittarnhild

Heldige vi her i Trøndelag, vi har vår mange ganger :-) For noen uker siden var jeg ute og tok bilder av snøklokkene. Så snødde de fullstending ne.

I går var jeg på nytt ute og tok bilder av snøklokkene. Da var det opp imot 14 varme grader, snøen smeltet for fullt og jeg luftet vår. I dag snør det tett igjen.

 

Jeg har en YouTube kanal, med det kjedelige navnet Britt Arnhild Lindland. For øyeblikket et det mest strikking og litt bøker der, og bittelitt hage. Tanken er at det skal være en god kombinasjon av strikk og bok og hage, men da må det jammen bli litt mindre vinter først!

 

 

 

Men på @akeleiehagen på instagram har jakten på vårtegnene startet for fullt. Både i storyen, og som bilder.

 

 

Det drypper fra taket

@brittarnhild

Det er den første mildværsdagen på mange uker, og det er ikke måte på snøsmelting. Det drypper godt fra taket her.

I hagen kan jeg såvidt skimte den ene plantekassen, den har vært godt skjult under snøen lenge nå.

Men det er mer enn nok snø å ta av, så jeg må bare smøre meg med tålmodighet.