Den blå hagen på Huseby

De første vårtegnene

@brittarnhild

 

Det helper ikke å være utålmodig når man bor i et land hvor vinteren er lengre enn sommeren, hvor våren ofte inneholder mer snø og kuldegrader enn sol og varme. Joda, våren har ankommet landet, den har ankommet byen min også, men her oppe i skogkanten hvor vi bor er snøen standhaftig. Terje fryder seg over at det fortsatt er skiføre, mens jeg går turer i hagen hver dag og leter etter de minste tegn på at våren har planer om å innfinne seg. Den gamle helleborusen min er til god hjelp. Den smelter rett og slett snøen rundt seg selv den ved hjelp av sine vintergrønne blader, og blomstene trosser kulden og stråler mot sola. Her i Norge kaller vi helleborusen for julerose, og den blir gjerne solgt som inneplante rundt juletider. I England kalles den fasterose, og er nok et mye mer passende navn, spør du meg. Innendørs i desember visner den fort, det blir for varmt for den, utendørs i fastetiden tåler den det meste.

Snøklokkene trenger bare en liten bar flekk, så kommer de opp og spiller med de vakre klokkene sine. Etter 20 år i denne hagen, Akeleiehagen, har jeg lært meg hvor det blir fritt for snø først på våren, og har plantet snøklokker der, så nå kan jeg gå rundt og ønske dem velkommen innimellom snøhaugene. Her ser vi såvidt de første bladene av noen tulipaner også, som er like utålmodig som meg etter varmere vær.

Jeg har forresten skrevet en legende om snøklokkene, "Da Gud ga snøen farge". Minn meg på at jeg skal dele den her en gang.

Så er det luftløken da. Den stortrives i Akeleiehagen, sprer seg (altfor) villig og har allerede vokst en god del under snøen. Fra nå av er vi selvforsynt med løk fram til snøen kommer igjen til neste vinter. Men det er leeeeeeenge til det!

:::::::::::::::::::::

Vi var på hytta ute ved kysten i helga. Nå vet jeg at det har kommet snø og kuldegrader igjen der også de siste dagene, men i helga var det vår og påskeliljene i hyttehagen strålte i all sin gule prakt. Jeg tok litt video som jeg har redigert inn i ukas episode av Britt Arnhilds verden på YouTube:

Den vakreste vårsangen lærte jeg allerede som lita jente, av far som er glad i både natur og sang. Vesle lerka av Per Sivle

1) Og vesle lerka, ho hev det so,
at finn ho ein tuve-topp fri fyr snjo, so kved ho i med sin gladaste song
- so trur ho på vår med ein einaste gong. - Å hei ! å hi! å tiriliti! å tirili, tiriliti!

2) Og vesle lerka, ho hev det slik,
at finn ho ei solstråle so ver ho rik. Då stig ho i høgdi og trallar i lit
Til sumar på jord, endå snjoen ligg kvit. - Å hei ! å hi! å tiriliti! å tirili, tiriliti!

3) Og lyngtuva, det er lerka sitt fat. Der set ho seg ned , og so fær ho seg mat.
Og når ho er mett, ho takkaar so glad Vårherre for maten med kvitter og kvad.
- Å hei ! å hi! å tiriliti! å tirili, tiriliti!

4) Gud signe deg! du er fuglen min, du! Gud signe no deg med di glade tru!
Og møter eg kulde og snjo på min veg, Gud gjev meg i sol-tru å kveda med deg:
- Å hei ! å hi! å tiriliti! å tirili, tiriliti!

 

Snøklokker og vintersåing

@brittarnhild

Se her da! Utenfor drivhuset er Akeleiehagens aller første snøklokker i ferd med å sprenge seg opp gjennom isen. Jeg ble så glads da jeg oppdaget dem at jeg måtte ta et aldri så lite vårskrik ala Ronja Røverdatter. Vi har til dels opp i et tosiftet antall varmegrader for tiden, i alle fall en aldri så liten stund i løpet av dagen, og da smelter det snø i hagen. Men det er fortsatt så utrolig mye å ta av.

Det skjer ikke så veldig mye inne i drivhuset heller, men noen små forandringer er det faktisk hver dag nå, om man leter. Jeg satt der inne ei stund i ettermiddag. da hadde sola stått på og varmet godt opp, og jeg kunne nyte både litt lesing og litt hekling.

Og så sådde jeg et brett spinat og et brett vintersalat. 

Prøvde meg jo i slutten av januar også (har skrevet om det i et tidligere blogginnlegg) på både vintersalat og spinat, men enn så lenge har det ikke skjedd noen ting i de to pottene. Tviler på at noen. kommer til å skje også, får nok heller satse på det jeg sådde i dag.

 

Søndag og hagebok

@brittarnhild

Det er søndag og i dag har det faktisk vært noen timer med sol innimellom all snøen og regnet og vinden vi har hatt de siste ukene. Vi benyttet anledningen til å gå en lang tur. Men nå er skyene tilbake, det er i ferd med å mørkne og jeg har satt meg oppe i atelieret mitt, ikke for å strikke, iallfall ikke akkurat nå, men for å lese. Og da må det bli ei hagebok, nemlig The Ivington Diaries av Monty Don. Dagboksnotater gjennom 10 av Monty og kona Sarahs år i den fantastiske hagen deres i Ivington. 

Det er lite å gjøre i hagen disse første ukene av året, jeg har fortsatt ikke sådd mer en de to første typer frø som jeg skrev om for et par dager siden, paprika og basilikum, og ute er hagen fortsatt full av snø og drivhuset er rått og utrivelig. 

Det har forresten smeltet endel snø i hagen de siste dagene, det har blant annet blitt en bar flekk utenfor inngangen til drivhuset. Og se hva jeg oppdaget der i det! Ja, de aller første snøklokkene som såvidt titter opp. Antydning til snøklokker i januar har aldri skjedd før i Akeleiehagen.  Jeg har faktisk i flere år nå prøvd å finne det perfekte stedet for supertidlige snøklokker, etter blomstring graver jeg opp et par tuer med de små løkene og deler dem, og prøver å finne nye tidligplasser, noe som så absolutt har ført til at vi for hvert år har fått snøklokker litt tidligere enn året før. Denne plassen rett ved drivhuset, under en bærbusk med hvite rips, "oppdaget" jeg i fjor vår, og det var ganske sent i høst jeg satte ned ei tue med snøklokkeløker der. 

Nå vil nok både snø og frost komme og gå flere ganger før våren er her, men likevel. De bitte, bitte små antydningene til det som skal bli vakre hvite klokker gjorde meg så glad :-)

 

Snøklokkene er først ute

@brittarnhild

Jeg har i flere år hatt lyst til å lage en oversikt over vekstene i Akeleiehagen. Har prøvd flere ganger også, både her og på instagram, @akeleiehagen, uten å ha kommet i mål. Nå har jeg akkurat blitt pensjonist og coronapandemien gjør at vi blir mye mer hjemme i månedene som kommer enn det som opprinnelig var planlagt. Dermed skulle jo forutsetningene ligge supergodt til rette for å lage denne oversikten. Noen planter vil bli grundig beskrevet med både familienavn og spesifikt navn, andre må bli mer omtrentlig, rett og slett fordi jeg ikke vet. Sånn som disse snøklokkene for eksempel. Jeg har i mange år jobbet med å etablere en god base med snøklokker i Akeleiehagen. Har ikke tall på hvor mange løker jeg har kjøpt og plantet, uten å lykkes. Det var først da jeg fikk en rotklump av ei venninne at det ble fart på sakene. Nå graves de opp på høsten, deles og plantes ut på nye og gamle steder. Det er fortsatt mye snø i hagen, så jeg vet ikke helt hvor mange steder de har rotfestet seg nå, men tre hvite tuer har i alle fall kommet fram så langt.

Snøklokker - galanthus nivalis

 

 

Innlegg med nye planter legges inn under kategorien #planteriAkeleiehagen2020

 

 

.......titter opp av uren

@brittarnhild

Det føles som om sosiale medier flommer over av snøklokker, krokus og små urtespirer om dagen. Og for hvert sånt vårbilde jeg ser, blir lengselen etter vår større og større. Men enda er det full vinter i Akeleiehagen, i alle fall hva snømengde angår. Mye frost er det i jorda også.

Jeg har stort sett oversikt over hvor snøklokkeløkene mine befinner seg, jeg har jo i flere år prøvd å sette ned løker der det blir tidlig fritt for snø, og er ute og leter hver eneste dag nå. Noen steder må jeg vasse i dyp snø, andre steder er det greit å komme fram, men bakken kjennes hardfrossen.

For et par dager siden bestemte jeg meg for å ta en ekstra tur i dypsnøen, forbi den digre rhododendronen og rundt hjørnet på utsiden av muren. Og der.......er det virkelig sant, ei lita tue med snøklokker klemt mellom snøen og muren. Vasse tilbake, inn og hente kamera, vasse ut igjen i de samme sporene. For dette måtte jo avbildes.

Så ble jeg gående resten av dagen og kjenne på gleden. Det blir vår i år også! Ikke en gang det at det begynte å snø på ettermiddagen, så mye at snøklokkene forsvant, kunne ta vekk gleden. Så snødde det enda mer neste dag, mye mer.

Men i dag er det påskestemningmed sol fra skyfri himmel. Det drypper fra takrennene, fuglene synger, snø smelter, og etter en ny vandring gjennom dyp små kunne jeg såvidt skimte dem. Snøklokkene!

 

Så kom de endelig, snøklokkene

@brittarnhild

Forrige helg var vi i Stockholm, på besøk til eldstesønnen som flyttet dit i januar. Nydelig vær, full vår og masse blomster. denne helga var vi en tur i Rogaland i forbindelse med en 60års dag. Nydelig vær, full vår og masse blomster. Om ei uke reiser jeg til Italia og skal være der i april. Regner med nydelig vær, full vår og masse blomster.

Men akkurat nå er jeg hjemme på Huseby. Her er det vinter og ganske surt.
Men da jeg tok en liten hagevandring for å sjekke ståa nå etter middagen i dag fant jeg ut at våren er da såvisst på vei her også.

Det er fortsatt ganske mye frost i jorda i store deler av hagen, men tuer med snøklokker har dukket opp både her og der.

Stilkene er ganske korte enda, men jeg regner med at de kommer seg for hver dag nå. Til helga har jeg nemlig planer om å ta inn en bukett, for da har jeg invitert familien på bursdagsfest, sånn litt på forskudd.

 

:::::::::::::::::::::

Mens jeg venter på våren har jeg forresten åpnet en strikkeblogg. Trykk på bildet under, så kommer du dit.

De aller første snøklokkene

@brittarnhild

Av en eller annen grunn har snøklokker så lang hørt med til sjeldenhetene i @akeleiehagen. Jeg setter ned løker hver høst, men av en eller annen grunn kommer de aldri opp. Det var forresten et år det kom opp noen spinkle noen under epoletreet, men neste år var de vekke igjen. Forleden dag kunne ei venninne fortelle at hun hadde hundrevis av snøklokker som blomstret i hagen hennes nå, og da var jeg ikke sen om å minne henne om at bursdagen min var rett rundt hjørnet.

Bursdagen var i går, og jeg har i flere uker visst at jeg kom til å få verdens beste bursdagsgave - vårt barnebarn ble døpt :-) Selskapet etter dåpen var hjemme hos oss, og dermed ble dagen så travel at jeg aldri rakk min daglige hagevandring.

Så ble gleden større da jeg tok hagerunden min i dag tidlig, og oppdaget snøklokketuer både her og der.

Og en ekstra glede - da jeg senere møtte venninnen min til lunsj fikk jeg en ekstra bursdagsgave - to potter med snøklokker :-)

 

Listemania og dagens største glede

@brittarnhild

Jeg samler på notatbøker, og jeg elsker å lage lister. Alle mulige slags lister, fra handlelister, til hvilke operaer jeg har sett, fra liste over hvilke brev jeg skriver, liste over frø jeg sår, liste over det jeg strikker, til lister over fugler i hagen, bøker jeg leser, land jeg har besøkt og så videre, og så videre.

I dag har jeg funnet fram ei ny notatbok og startet ei ny liste - over dagens største glede. Da jeg skulle skrive første innlegget fant jeg ut at dette blir slett ikke lett. Det er jo så mange gleder i løpet av en dag. Til slutt stod valget mellom det at min 86 år gamle mor spilte Mozart for oss etter at vi hadde spist kveldsmat hos mine foreldre, og det at jeg fant de første snøklokkespirene i drivhuset og satte ei krukke ut i sola da jeg kom hjem fra jobb.

Så kom jeg på at jeg trenger da slett ikke begrense meg til en glede.

 

Gledelig jul

@brittarnhild

Julaften. En av årets mørkeste dager, og samtidig den lyseste lyseste. Gud ble menneske og kom til jorden som en av oss. Fattig, sårbar, som den aller minste.

Midt på dagen vandrer jeg litt rundt i hagen med kameraet mitt og til min overraskelse finner jeg flere tegn på at livet overvinner både kulde og mørke. Helleborusen blomstrer, og inne i det kalde drivhuset titter de første snøklokkespirene så vidt fram.

 

Gledelig jul ønskes alle hagevenner.