@brittarnhild
I 1977 var jeg russ. Etter russetid og eksamen tok jeg fly opp til Tromsø for å besøke ei eldre dame jeg hadde brevvekslet med i noen år. Våren hadde kommet til Trondheim da jeg reiste, men i Tromsø lå snøen langt nedover fjellsidene, trærne var uten antydning til blader og nede ved sjøen der min gamle venninne bodde hadde snøen akkurat smeltet. Det var kaldt og grått. Men neste dag våknet vi til strålende sol og varme og mens vi satt ute i hagen til Jenny ble verden grønn. Små blader spratt ut på bjørka, i jordbæråkeren kom det grønne skudd og i veikanten blomstret hestehoven. Nå skjedde det kanskje ikke riktig så fort, et minne kan forandre seg ganske mye på snart 50 år, men at det var den dagen våren kom til Tromsø er det ingen tvil om, og det skjedde i superfart.
Litt av den samme følelsen fikk jeg i går. Vi våknet på Huseby i Trondheim, og utenfor vinduet var det fullt kaos. Hagen var helt hvit og i Kongsveien stod bilene bom fast. Et uventet snøfall i morgentimene hadde satt trafikken i Trondheim helt ut av spill.
Nå var det heldigvis flere varmegrader og snøen på veiene smeltet fort, så det var ikke lenge etter frokost før vi var på vei til hytta, to timer sørvest for Trondheim, på kysten av Nordmøre. Og det som møtte oss her var våren! Et bed fylt med flere hundre blomstrende påskeliljer og fuglesang verdig både Olavshallen og Royal Albert Hall. Snøen ligger fortsatt på fjellene rundt, og det er ikke den helt store vårvarmen, så den vil nok bli liggende ei god stund enda. Men det vokser, det gror, det blomstrer, og jeg har lyst til å gjøre som Ronja Røverdatter, gå ut og juble vårskriket!
Det er mye rådyr her ute, og dermed mye det ikke er noen vits i å plante i bedene. Men påskeliljer har vist seg å være et sikkerstikk. Hver vår, sånn omtrent fra påsketider, kjøper jeg en god del minipåskeliljer i potter. Når de har blomstret fra seg tar jeg vare på løkene, legger de skyggefullt under ei trapp hjemme i hagen. Når høsten kommer får de fleste løkene bli med ut på hytta og settes ned i bedene her. På den måten blir det flere og flere påskeliljer for hvert år. Og i år var vi ekstra heldig og kom akkurat da alle står i full blomst. Litt av et syn, men det kan selvsagt ikke måle seg med påskeliljemarkene nedenfor Aukra kirke på Gossen. Vi besøkte Aukra i april i fjor, og jeg skrev dette blogginnlegget etterpå:
Jobben akkurat nå er å luke i påskeliljebedet. Her er det fullt av kveke, og jorda er hard så den er ikke lett å få dratt opp med røttene. Oppdaget forresten noe morsomt da vi satt ute og drakk formiddagskaffen i dag tidlig, mens jeg egentlig bare så de gule, vakre påskeliljene, hadde Terje litt vanskelig for å ta inn den skjønnheten, han så nemlig alt ugresset rundt. Så etter an liten plantejaktrunde til de to gartneriene som finnes her i kommunen, var det bare å sette i gang. Terje var opptatt med å legge nytt tak på et utbygg på hytta, så lukefobben var min og min alene. Men tenk å få luke til sånn en utsikt da!
Recent Comments