Den blå hagen på Huseby

Kew on a Plate, eller Fra jord til bord

@brittarnhild

Da jeg besøkte Kew Gardens utenfor London i september 2014 kom jeg med ett over en del av hagen som var avstengt for publikum. Gjerder var satt opp, og et skilt kunngjorde:
Apologies for our appearence: You´ve just stumbled upon a film set. We are currently shooting a BBC2 documentary here called "Kew on a Plate", with Raymond Blanc and Kate Humble, which will air in 2015.

Midt mellom alle blomstene virket dette så spennende at jeg bare måtte ta et par bilder.......

.......og så glemte jeg hele greia.

Et år seinere var jeg tilbake i Kew Gardens. Da husket jeg at jeg året før hadde sett en ny frukt- og grønnsakhage i Kew året før, og tok turen dit. Kew on a Plate - var det ikke det de filmet i fjor mon tro.......

Jeg vandret rundt og lot meg fascinere.

Ikke bare fascinere forresten, jeg ble både sjarmert og inspirert,

så da jeg oppdaget at de hadde ei bok med samme navn i butikken ved utgangen av hagen, kjøpte jeg den sporenstreks.

Bladde litt i den da jeg kom hjem, men fant liksom ikke riktig det jeg lette etter. Så den ble satt inn i hylla sammen med kokebøker, og har stått trygt og godt der inntil nå.

Men nå står den altså ikke der lenger. Nå er den tatt fram. Jeg leser og blar og drømmer om mat jeg skal lage og går ut i hagen for å se på rødbetene og stikkelsbærene og eplene og potetene og.........og skjønner ikke hvorfor jeg ikke oppdaget skatten tidligere.

Nå har jeg nemlig, to tirsdagskvelder på rad, sittet klistret foran TVn, en hel time, og sett på Kew on a Plate og Raymond Blanc. På NRK 1 :-)

Og jeg kjenner at jeg får vann i munnen her jeg sitter.

Pére David og det fantastiske lommetørkletreet

@brittarnhild

Jeg har ei nydelig lita bok, egentlig et hefte bare, en biografi om Pére David, eller Arman David som han opprinnelighet. En fransk kinamisjonær og botaniker som levde fra 1826 - 1900. Jeg oppdaget Père David da jeg for et par år siden leste om sommerfuglbusken, Buddleja Davidii, og ble enda mer fascinert da jeg i biografien lese om noen sjeldne kinesiske hjort han hadde "oppdaget" og innført til England. Denne hjortestammen finnes den dag i dag, i skogene rundt Woburn Abbey. Jeg besøkte Woburn Abbey høsten 2015 og blogget om besøket, og om du går til den bloggposten, i hovedbloggen min Britt-Arnhild´s House in the Woods, vil du se at litteratur om botanikk og botanikere kan lede til både det ene og det andre.

På samme reise som jeg besøkte Woburn Abbey, var jeg også nede i Sussex og Monk House, sommerstedet til Virginia og Leonard Woolf. Det var der at min engelske hageglade venninne Fran gjorte meg oppmerksom på et lommetørkletre. Treet var avblomstret for lengst da, men Fran kunne ivrig fortelle om hvor flott dette spesielle treet er når det blomstrer. "Å, heldige Fran som bor i Sussex" tenke jeg.......den gang.

Så dukket det plutselig opp en snap på hagesnapchat-kontoen min, @akeleiehagen, her i forrige uke. Et raskt klipp fra TV-nyhetene som fortalte at duetreet, også kalt lommetærkletreet, i Botanisk hage på Tøyen blomstrer akkurat nå. Hjertet mitt banket fortere, Terje og jeg skulle jo til Oslo til helga for å være med og feire at Det norske Bibelselskap er 200år.  Der og da bestemte jeg at lørdag formiddag måtte det bli botanisk hage.

Heldige meg! Vi var tidlig ute og kom til hagen rett etter at den hadde åpnet. Da hadde vi området nesten helt for oss selv, og noe av det første vi så var nettopp lommetærkletreet. Et fantastisk syn.

Pére David var forresten den som oppdaget kjempepandaen dypt inne i Kina, men for meg er han først og fremst oppdageren av sommerfuglbusken og lommetørkletreet. Jeg har en sommerfuglbusk i hagen, men det er nok bare med at nødskrik at den har overlevd vinteren. Jeg krysser fingre. Noe lommetærkletre går nok ikke i vår hage, men @corneliasveren (ei hagevenninne på instagram) driver og dyrker fram et tre i sin Vestfoldhage. Kanskje kommer jeg meg ned dit en gang i blomstringen :-)

 

 

The Garden Museum, nesten midt i London

@brittarnhild

Du finner ikke informasjon om det i de vanlige turistbøkene om London, men ei god engelsk venninne og hageelsker kunne fortelle meg at rett i nærheten av Lambeth Palace ligger det ei nedlagt kirke som i dag rommer et hagemuseum. Nysgjerrigheten seiret og en formiddag jeg hadde litt ekstra tid ble turen lagt dit.

Jeg var heldig, kunne den middelaldrende damen som jobbet frivillig i billettluken fortelle meg. OM jeg hadde kommet et par uker senere ville det vært stengt for et par år framover. Museet skal nemlig renoveres.

Museet befinner seg i St.Mary at Lambeth church, en nydelig gammel steinkirke som lenge var soknekirke i området. Museet har vært åpent siden 1980, og en av grunnene til plasseringen er at ute i hagen bak kirken ligger gravene til John Tradescant the Elder (ca 1570-1638) og John Tradescant the Younger (1608-1662), begge ivrige plantejegere, gartnere og samlere.

Jeg var tidlig ute, kom rett etter åpningstid og kunne i fred og ro vandre rundt både inne og ute. En av det lille museets hoveattraksjoner et "the knot garden", som er designet lenge etter at kirken sluttet å være kirke, men likevel på en sånn måte at det virket som om den hadde vært der bestandig.

Kirkegård eller ikke, det var i alle fall lett å finne gode hageideer der jeg gikk rundt.

Hagemuset har sin egen hjemmeside her.

 

Beskjæring av bærbusker

@brittarnhild

Vi er i full gang med å forberede hagen på vinteren, og neste vår. Hagemøbler settes inn under tak, pelargoniene flyttes innendørs, potetene er opp av jorda, all bæra er plukket inn og kjellerbod og fryser full av saft, syltetøy og frysetøy. Og Terje har beskåret bærbuskene.

Mulig at det er litt feil tidspunkt å beskjære bærbusker, alle sidene jeg åpner når jeg googler beskjæring av bærbusker sier at det skal gjøres på våren. men vi har nå engang alltid gjort det om høsten, og avlingen er det i alle fall ikke noe å si på. År etter år bugner buskene av bær.

Jeg drar forresten til Irland og England snart. Skal besøke masse heger, blant annet Monk House i Sussex hvor Leonard og Virginia Woolf skapte en flott hage i det forrige århundret. Som en liten "forberedelse" leser jeg Virginia Woolf´s Garden. The story of the garden at Monk´s House. Og jeg smiler litt for meg selv når jeg kommer til dette:
One loses count of the times Virginia mentions Leonard spraying, pruning and harvesting fruit trees, often in terms of resignation as on 5 January 1927 accepting an invitation to lunch at Charleston to visit Vanessa, for herself only: "I don´t expect Leonard will leave his pruning but sends his love."

Frukttrærne venter vi forresten med til våren. Det er bare bærbuskene som får gjennomgå nå :-)

 

 

Kneiken Felleshage

@brittarnhild

 Et steinkast fra Trondheim sentrum, på Bakklandet, ligger det en helt spesiell hage, nemlig Kneiken Felleshage. Og som navnet sier, en felles hage hvor det er "fritt fram" for alle å bli medlem, luke og vanne, og forsyne seg av de grønne godene.

Jeg har fulgt felleshagen på facebook en stund, men i dag var første gangen jeg tok turen innom. Søndag er dugnadsdag i hagen, men jeg var på kirkevei og for tidlig ute for eventuelle felleshagegartnere.

Mange fristelser, mye jeg gjerne skulle smakt på. Men siden jeg ikke luket et eneste lite ugress fant jeg ut at jeg heller ikke fortjente å smake. Så jeg holdt meg til fotogarferingen.

Og så luktet jeg litt. Og så pratet jeg litt med noen av alle de spennende vekstene.

 Ganske spennende dette med den grønne bølgen som ruller over landet vårt. Egen gate for bier og humler i Oslo, bøker som inspirerer oss til å dyrke i byen, lange ventelister for å få plass i koloni- og parsellhager, og flere og flere som dyrker grønt i hagene.

 Som jente vokste jeg opp i Blåklokkeveien, ikke langt unna Lerkendal Hageby. Jeg var aldri inne i selve kolonihagen, men du verden så spennende det var å gå forbi, titte over gjerde, lure på hva som egentlig forgikk der inne. Så ble jeg voksen og fikk egne barn. De to eldste vokste opp med Portveien på BarneTV og igjen kunne jeg drømme meg inn i en kolonihage. Det er nok litt av denne drømmen som sitter i meg når jeg pusler med urter, grønnsaker, frukt og bær, og masse, masse blomsteri egen hage.

Gleder meg til å følge Kneiken videre.

Thomas Fairchild og den første menneskeskapte hybrid

@brittarnhild

Jeg er ute i hagen og prater med frukttrærne mine. Stryker hånda nedover ei av greinene på plommetreet, smiler og sender et slengkyss til kirsebærtreet og nyter synet av de aller første skuddene på epletreet. Alt vitner om at våren er på vei, enda et år vil frost og vintermørke måtte vike for den livgivende sola. Det er visstnok om våren at frukttrærne skal beskjæres. Men når? Og hvor mye? Jeg har bodd i hus med hage stort sett alltid, men føler meg likevel som en lærling. Det er mye jeg ikke vet, så mye jeg gjerne skulle visst. Sånn som dette med beskjæring.

Mens jeg står der og funderer kommer jeg til å tenke på at det går an å pode epletrær. La ett og samme tre bære ulike eplesorter, eller til og med la epletreet få ei grein som bærer pærer. Det hadde vært noe å prøve på det. Kanskje kan tid og anledning by seg nå når vi etter hvert sakte men sikkert nærmer oss nedtrapping på jobb og pensjonsalder.

Poding av frukttrær er en ting. Lurer på hvem som først fant ut at det gikk an? Tankene mine vandrer. Historien om blomster, hager, gartnere er utrolig fasinerende. Ta Thomas Fairchild for eksempel, en engelsk gartner som levde i England tidlig på 1700-tallet. Frustrert over planteutvalget i England på den tiden, og enda mer frustrert over den korte vekstsesongen og plantenes væravhengighet, viet han livet sitt til å prøve gjøre noe med dette. Han fikk tilsendt frø fra rundt omkring i verden hvor engeksle lasteskip ferdes, og han gjorde forsøk hjemme i sin egen hage.

En tidlig sommerdag i 1716 befant han seg i hagen sin i Hoxton. Han forsikret seg om at han var alene, gikk inn i planteskuret sitt, lukket døra og "set in motion a chain of events so momentuous that in time no gardener would ever think about plants the same way again" (sitatet er fra Andrea Wulfs The Brother Gardeners)

Thomas Fairchild was en dypt troende kristen, og var livende redd, ikke bare for menneskers dom, men også for Guds. Inne i planteskuret hadde han nemlig noen krukker med busknellik (dianthus barbatus), andre med hagenellik (dianthus caryophyllus). Der inne i skjul, i alle fall for menneskers øyne, drog han en fjær forsiktig først over støvbærerne til en busknellik, deretter gjorde han det samme med hagenelliken slik at pollen ble ført fra den ene blomsten til den andre. Gjennom flere måneder lot han så frøene modne inne i hagenelliken, men det var først da våren kom og frøene begynte å vokse, ble til planter og til slutt blomstret, med blomster som hadde trekk fra både busknelliken og hagenelliken, at han visste at han hadde lyktes. Verdens første hybrid var skapt.

Fairchild våget ikke først å fortelle sine hagekollegaer at han hadde hatt en finger med i spillet, i steden sa han at de to ulike plantesortene hadde stått så nær hverandre, det måtte ha skjedd tilfeldig, naturens gang, Guds skaperverk.