Det er skikkelig plommer i år. Plommetreet vårt bugner, og det er et under at det bare er ei grein som har knekt. Men så har vært ganske flinke til å plukke vekk plommer da, for å gi bedre kår til de som er igjen.
Modningen har tatt lang tid, synes vi, så forrige uke tok vi inn en del, la de på et brett i kjøkkenvinduet og lot de modne der. De modnes, men blir langt fra så søte som når de får henge i fred på treet.
Men nå er endelig plommehøsten i gang. Terje plukker og plukker og sylter og safter. Og vi spiser og spiser.
Og mens Terje er opptatt med bær og frukt prøver jeg meg på høstsåing. Her er det ruccola som spirer,
og her er det spinat. Blir spennende å se hvor langt de kommer før det blir for kaldt og mørkt.
Det er nesten så det bekymrer meg litt denne vakre våren, dette fantastiske været. Sol og varme og en hage som eksploderer i vekst og farger og dufter. Jeg skynder meg hjem fra jobb, og rekker mange timer i hagen før det er leggetid. Dette kan da ikke vare? Er det disse strålende maidagene som skal gå inn i historien som sommeren 2018?
Neida, jeg bekymrer meg ikke. Jeg nyter og nyter og nyter og hagejobber og vanner og nyter mer. Det er jo nå jeg lever. Akkurat nå. Og det er nå hagen gir av sin overflod, forteller meg at dette er det største av alt. Dette er Skaperen som gavmildt fortsetter å skape. Enda har han farger igjen i malerskrinet sitt, enda maler han nye rødstrupebryst, enda fargelegger han de vakre rosa jordbærblomstene, enda har han lommer fulle av rosa og lilla og rødt og gult og oransje som georginene skal få om noen uker, eller måneder.
Kirsebærtreet begynte å blomstre i dag. Bare de aller første blomstene enda. Men en million knopper. Minst. Et blomstrende kirsebærtre i Akeleiehagen 15.mai er tidlig. Det må avbildes. Det må noteres ned både i hagedagboka og den spesielle notatboka, den vakre, hvor jeg skriver ned det viktigste. Som når vipa for første gang er å se i Okstadbakkene. Eller når leirfivelen blomstrer. Når siste snøflekken i hagen forsvinner. Når heggen dufter.
Det er godt å sitte i godstolen på tampen av nok en lag dag med helse, med livet, med masse gleder og noen bekymringer. Godt å sitte og se ut i den murte hagen som ligger rett utenfor vinduet. Rhododendronen, den store som fulgte med da vi kjøpte huset i 2001 står snart i blomst. En grønnsisik spiser kveldsmat i frøautomaten. Borte i gata står tre naboer i avslappende prat, samlet om den bittelille chichuauahvalpen som flyttet inn i nabolaget i forrige uka.
Så oppdager jeg med ett en liten plante ute i bedet. Den er liten og forsvinner nesten under planter som gjør mer av seg. Det er nok derfor jeg ikke har lagt merke til den. Enda jeg har faktisk sett etter den, savnet den. Roseprimulaen er i blomst.
primula rosea
::::::::::::::::::::::::::::::::::
Tror jammen jeg fortjener et glass vin i kveld, og her er dagens hageYouTube, om å bruke bokashipotter flere ganger:
Tre frukttrær har vi i Akeleiehagen, og nå blomstrer de jammen alle tre. Det har vært en ganske grå dag, men plutselig brøt sola igjennom, og da måtte jeg bare løpe ut og ta bilder med mobilen. Her er det plommeblomstene som priser dagen.
Litt overdrevet å si at alle tre trærne blomstrer. Epletreet har nok bare knopper enda.
Og her er kirsebærtreet.
På tross av kulde og regn er det vel fortsatt lov til å håpe på en god sommer, er det ikke?
Kirsebær, plommer og epler. I år håper vi på full pakke.
Britt-Arnhild Wigum Lindland
COPYRIGHT 2005-2024
All texts and photos by Britt-Arnhild Wigum Lindland
Akeleiehagen
Rett sør for Trondheim, på Huseby, finner du Akeleiehagen. I det røde huset midt i hagen bor jeg sammen med mannen min. Hagen deler vi med fugler og ekorn, og massevis av blomster, urter, bær, grønnsaker og poteter.
Den blå hagen på Huseby er en dagboksblogg hvor jeg deler små og store hverdagsglimt fra hagen.
Recent Comments