@brittarnhild

Fra vinduet mitt i Det blå rommet i andre etasje, ser jeg rett ut på foringsplassen for fuglene. Vi har egentlig lagt opp til at ekornene skal spise et annet sted i hagen, og foringsautomaten er sånn laget at de ikke klarer å spise frø fra den. Men når flere titalls finker, meiser og spurver forsyner seg grådig fra automaten blir det mye rot og søl, og dermed mer enn nok frø for ekornene å finne på bakken.

Det har gått et par uker siden vi oppdaget de tre bittsmå ekornungene første gang, og siden første gang jeg blogget om dem har de vokst en god del, og klarer seg nå tydeligvis uten mamma.

To av ungene har vært ute ved foringsplassen lenge nå. Spiser ivrig, og innimellom leker de med hverandre, en fysisk lek hvor snutene møtes, de knuffer og dytter, faller ned og hopper opp igjen, ruller rundt tett sammen som en eneste liten ball. Jada, jeg vet at ekorn er en del av naturens kretsløp, the survival of the fittest, og slett ikke like uskyldige alltid, men jammen er de søte.

Det kom ikke inn så mange svar på navnekonkurransen, ett her på bloggen, noen flere på facebook og på instagram, og siden jeg har utlyst en konkurranse må jeg jo også utrope en vinner:

Marit, fra Marits hagekos og litt til foreslo Nøtt, Vims og Sprett, og nå heter de altså det :-)
Marit, om du sender meg en epost med adressen din ([email protected]) skal du få en akeleiefrøpose.

Du kan forresten lese flere hageekornhistorier på Moseplassen.
Recent Comments