@brittarnhild
Siste vårdagen. Siste dag av våren som aldri kom, som bare såvidt strøk forbi. Som tok med seg snøen, men glemte å legge igjen varme. Potetåkeren ligger der svart. Joda, den kommer nok, sier Terje når jeg lurer på om potetene svikter oss i år. I et hjørne av åkeren vokser det jordskokk. De har såvidt begynt å spire, så kanskje er ikke alt håp ute for potetene heller. Det er Terje som dyrker poteter. Han har en åkerlapp bak huset og setter potetene på samme sted år etter år. Har du hørt om vekselbruk, spør jeg, men har ikke fått noe svar. Ikke før i år. Mens han fram til nå har latt et lite område på vestsiden av åkeren stå igjen til meg om min spede grønnsakdyrking, har han i år satt poteter der, og overlater en meter på østsiden av åkeren til meg. Dermed blir det vekselbruk på en meter i alle fall. Så langt er det satt ned purreløk, plukksalat og sukkererter i åkerenden min. Men det er plass til mer. Svartkål og mangold står for tur, og end er det plass til mer.
Siste vårdag. Siste dag av den beste tida. Det er om våren jeg planter alle forventningene. Plukker fram frø, putter de i jorda, vanner, luker, prikler, potter om, hele tiden med drømmen, med forventningen om en god sommer, en fruktbar høst. Ingenting kan bli bedre en vårdrømmene. Georginene skal bugne av blomster, zinniaene skal vokse seg frodige, kjempeverbenaene som i fjor ga små blomster på lange, tynne stilker skal bli helt annerledes i år, kaprifolen skal bre seg utover lekaveggen i den murte hagen mens blomkarse, tagetes, ringblomster og stemor skal fylle hver barflekk i blomsterbeden og flittig besøkes av sommerfugler og bier.
Den kom tidlig våren i år. Snøen smeltet, leirfivel og hvitveis dukket opp. Og så stoppet det liksom opp. Ikke helt stopp da. Vi har fugleunger som mates i hagen, gresset er slått første gang og epletreet står i full blomst. Kveldssola skinner inn i drivhusskrivhstua mi og i morgen er det juni. Kanskje, kanskje kommer varmen da.
Recent Comments