@brittarnhild
Jeg sitter og ser på to skjærer bak i hagen som har det travelt med å samle små kvister. Reirbyggingen er i full gang. Enda er det mye snø, men smeltingen går fort disse varme, solrike vårdagene, og de bare flekkene er nå snart større en snøflekkene. Skjærene flyr i skytteltrafikk over til naboen, reiret skal tydeligvis bygges i ei kjempestor furu der.
Fuglene har det travelt for tiden. Reirplass skal finnes og gjøres klar, egg skal legges og så er det ruging og etter hvert mating. Et rødstrupepar har i mange år holdt til i ei av de store granene våre, men i år ser det ut til at de har flyttet på seg. Jeg har ikke klart å finne noe rede enda, og er veldig forsiktig med å lete for mye, de skal jo helst ikke forstyrres, men jeg mistenker at de holder til inne i den store rhododendronen. Hver morgen kommer de flygende opp derfra og over muren inn i forhagen. Der finner de solsikkefrø, og hopper så rundt på muren en stund . Skulle nesten tro at de gjør det for å glede meg, for rødstrupen er og blir yndlingsfuglen (sammen med flere andre må vite)
Vi har fire fuglekasser i hagen nå, men enn så lenge er det bare ei av dem som har hatt fugler liggende på egg. Det er kassa bak dukkestua, hvor et kjøttmeispar holder til hvert år. Vi kan se rett ut på åpningen av kassa fra det ene baderomsvinduet, og da vi pusset opp badet i høst var det viktig å legge til rette sånn at vi fortsatt kan følge med herr og fru kjøttmeis. Så har vi er kasse med kamera i. Den fikk jeg i julegave tre uker etter at vårt første barnebarn ble født, for sju år siden. Jeg hadde den på ønskeliste, og så for meg spenningen med å følge reirbygging, egglegging, ruging, klekking og mating på tv-skjermen. Enn så lenge har ikke det skjedd. En kjøttmeis sover der om vinteren, og et år ble det bygd et rede som forsvant igjen etter et par uker. Av og til er kjøttmeis, blåmeis og svartmeis inne og titter, og om et par uker nå vil jeg tro at svarthvit fluesnapper også kommer på visning, men noen ordentlig reirbygging har det aldri blitt. Skulle gjerne visst hvorfor.
Så satte Terje og eldste barnebarn Leander opp ei stærkasse i fjor, som har stått tom siden. Og for et par dager siden satte Terje opp ei trekryperkasse. Vi har hatt trekryper i hagen så lange vi har bodd her, så nå krysser vi fingre for at den kan finne kasse og får lyst til å flytte inn.
I flere år hadde vi forresten ekorn som fikk unger boende i Akeleihagen, og fortsatt er det flere ekorn som hver dag kommer og spiser frø. De årene de bodde har hadde de laget rede oppe under mønet på boden som står ute i hagen. Da ungene kom ut hadde de ikke vett på å være redde for oss mennesker, og kom gjerne hoppende bort og krøp opp langs føttene våre. Ekornmammaen "leget" sin egen blogg et par år, men det er en annen historie som jeg kan skrive om en annen gang.