@brittarnhild
Det helper ikke å være utålmodig når man bor i et land hvor vinteren er lengre enn sommeren, hvor våren ofte inneholder mer snø og kuldegrader enn sol og varme. Joda, våren har ankommet landet, den har ankommet byen min også, men her oppe i skogkanten hvor vi bor er snøen standhaftig. Terje fryder seg over at det fortsatt er skiføre, mens jeg går turer i hagen hver dag og leter etter de minste tegn på at våren har planer om å innfinne seg. Den gamle helleborusen min er til god hjelp. Den smelter rett og slett snøen rundt seg selv den ved hjelp av sine vintergrønne blader, og blomstene trosser kulden og stråler mot sola. Her i Norge kaller vi helleborusen for julerose, og den blir gjerne solgt som inneplante rundt juletider. I England kalles den fasterose, og er nok et mye mer passende navn, spør du meg. Innendørs i desember visner den fort, det blir for varmt for den, utendørs i fastetiden tåler den det meste.
Snøklokkene trenger bare en liten bar flekk, så kommer de opp og spiller med de vakre klokkene sine. Etter 20 år i denne hagen, Akeleiehagen, har jeg lært meg hvor det blir fritt for snø først på våren, og har plantet snøklokker der, så nå kan jeg gå rundt og ønske dem velkommen innimellom snøhaugene. Her ser vi såvidt de første bladene av noen tulipaner også, som er like utålmodig som meg etter varmere vær.
Jeg har forresten skrevet en legende om snøklokkene, "Da Gud ga snøen farge". Minn meg på at jeg skal dele den her en gang.
Så er det luftløken da. Den stortrives i Akeleiehagen, sprer seg (altfor) villig og har allerede vokst en god del under snøen. Fra nå av er vi selvforsynt med løk fram til snøen kommer igjen til neste vinter. Men det er leeeeeeenge til det!
:::::::::::::::::::::
Vi var på hytta ute ved kysten i helga. Nå vet jeg at det har kommet snø og kuldegrader igjen der også de siste dagene, men i helga var det vår og påskeliljene i hyttehagen strålte i all sin gule prakt. Jeg tok litt video som jeg har redigert inn i ukas episode av Britt Arnhilds verden på YouTube:
Den vakreste vårsangen lærte jeg allerede som lita jente, av far som er glad i både natur og sang. Vesle lerka av Per Sivle
1) Og vesle lerka, ho hev det so,
at finn ho ein tuve-topp fri fyr snjo, so kved ho i med sin gladaste song
- so trur ho på vår med ein einaste gong. - Å hei ! å hi! å tiriliti! å tirili, tiriliti!
2) Og vesle lerka, ho hev det slik,
at finn ho ei solstråle so ver ho rik. Då stig ho i høgdi og trallar i lit
Til sumar på jord, endå snjoen ligg kvit. - Å hei ! å hi! å tiriliti! å tirili, tiriliti!
3) Og lyngtuva, det er lerka sitt fat. Der set ho seg ned , og so fær ho seg mat.
Og når ho er mett, ho takkaar so glad Vårherre for maten med kvitter og kvad.
- Å hei ! å hi! å tiriliti! å tirili, tiriliti!
4) Gud signe deg! du er fuglen min, du! Gud signe no deg med di glade tru!
Og møter eg kulde og snjo på min veg, Gud gjev meg i sol-tru å kveda med deg:
- Å hei ! å hi! å tiriliti! å tirili, tiriliti!