@brittarnhild
Enda en sommer er snart over. Enda en gang gikk jeg inn i våren og etter hvert sommeren med store planer om å holde både hageblogg og hagedagbok oppdatert. Enda en gang har jeg ikke lyktes med det. Dager, uker og måneder har gått, det har vært sol og varme, regn og kulde og noen få dager sånn midtimellom, altså sånne typiske trønderdager. Og jeg har nytt hver eneste en av dem, både sol og regn og midtimellom. Covid19-pandemien, og noen andre årsaker også, har gjort at vi har vært mye hjemme i sommer, tror faktisk aldri vi har vært så mye hjemme om sommeren som i år. Dessuten har det vært min første sommer som pensjonist, noe som også har gitt masse god hjemme i hagen-tid. Ingen tvil om at hagen har nytt godt av det. Jeg har klart å opprettholde en (nesten) daglig oppdatering på @akeleiehagen på instagram, med både dagens blomst og andre hageinnlegg, men særlig mye blogging har det altså ikke blitt. Noen få innlegg har jeg fått skrevet i drivhusdagboka, men hagedagbok mi har blitt liggende nesten glemt under en stabel bøker på skrivebordet.
Og nå er vi altså allerede fem dager inn i september. Nydelig høstvær så langt, bortsett fra ei kraftig tordenskbur i går kveld, og så begynte det å regne for ti minutter siden. Sol og regn om hverandre nå også med andre ord, og akkurat som det skal være.
Jeg har en klematis stående ved drivhusveggen, mot vest. Den blomstrer sent, men når den først er i gang varer den lenge. For øyeblikket har den både nye knopper, utsprungne blomster og tørre frøstender. En klematis i tre stadier. Vakker å se på er den, og samtidig gir den tanker om både livets forgjengelighet og ny vekst. Nå skal jeg ikke i dette innlegget gi meg i kast med dype refleksjoner, men likevel, det er jo så mye i hagen som gir vekst også utover selve plantene. Som gir vekst til livet.
I vår hadde jeg forventninger til alt som lå foren.
I sommer nøt jeg hver dag.
Nå ser jeg tilbake på gode timer og dager, og jeg kjenner at det kribler litt i meg av forventning til høst og mørketid. De lange kveldene med talglys og fyr i peisen, noe godt i glasset og ei hagebok i fanget.
Jeg er en ivrig samler og leser av hagebøker, godt over middels må jeg vel innrømme, og mens det ser ut til at regnet ute vil fortsette, har jeg funnet fram en av mine mange skatter, A Gentle Plea for Chaos av Mirabel Osler.
