Den blå hagen på Huseby

Det drypper fra taket

@brittarnhild

Det er den første mildværsdagen på mange uker, og det er ikke måte på snøsmelting. Det drypper godt fra taket her.

I hagen kan jeg såvidt skimte den ene plantekassen, den har vært godt skjult under snøen lenge nå.

Men det er mer enn nok snø å ta av, så jeg må bare smøre meg med tålmodighet.

 

Strikkebilder i snøen

@brittarnhild

Den vårfornemmelsene jeg såvidt kjente på i går formiddag forsvant brått. Det begynte å snø, det fortsatte å snø, og det snødde og snødde og snødde. Jeg tok med meg kamera og strikketøy og fikk noen fine snøbilder til strikkeblogg og YouTube-video.

 

Her er videoen:

 

 

Og her er kopi av strikkebloggen:

Det snør, det snør og jeg benytter anledningen til å få tatt noen fine strikkebilder ute i den hvite hagen. Bilder og video av mitt #AirOfVeneziaSjal 

It is snowing and snowing and snowing, and I take the opportunity to shoot some knitting photos out in the white garden. Photos and video of my #AirOfVeneziaSjal

Det ligger en liten strikkebutikk midt i hjertet av Venezia, lellabella hvor de selger det mykeste garnet du kan tenke deg, i all verdens vakreste farger. Sist jeg var der kjøpte jeg to nøster, ikke fordi jeg hadde tenkt å bruke de til noe spesielt, men fordi de var så vakre, så myke.

Right in the middle of Venezia (I refuse to use the English name of the city, Venice),lellabella where they sell there softest yarn imaginable, in all the most beautiful colours of the world. Last time I was there I bought two skeins, not because I had any specific plans with them, but because they were so beautiful, so soft.

Og fordi fargene var Venezia, opp og i mente.

And because the colours were totally Venezia.

To nøster bare. Hvorfor i alle dager kjøpte jeg ikke mer?

But why two skeins only. Why not more, a lot more?

To nøster er jo egentlig ikke nok til sjal en gang.

Two skeins, not even enough to make a shawl.

Men det var sjal det ble. Startet nede i spissen med fem master og økte både på slutten av og starten av hver pinne. Og strikket så lenge jeg hadde garn. Så har jeg funnet et grønt nøste Tilia fra Filcolana som skal bli til en kant, heklet eller strikket, jeg har ikke helt bestemt meg enda.

It ended up being a shawl though. Startet with five stitches, increasing both in the end and the start of every row. And knitted as long as the yarn lasted. And then I have found a skein of light moss green Tilia from Filcolana which I will use to knit or may be crochet an edge.

Satt i drivhuset i fjor vår og høst, på sommeren ble det for varmt, og strikket og drømte om Venezia. Om fargene, bakgatene, kirkene, kunsten.......

Last spring and autumn I sat in the greenhouse, during the summer it was too hot, knitting ands dreaming of Venezia. The colours, the back streets, the churches, the art.......

og skjønte at sjalet bare kunne hete #AirOfVeneziaSjal

and knew that the shawl could have no other name than "AirOfVeneziaSjal

Navnet Air of Venezia har sin helt spesielle historie, som jeg tenker å fortelle i neste strikkepodcast, som kommer ut i morgen.......kanskje.

The name Air of Venezia has its own very special history, which I plan to share in my next knitting podcast, which I hope to post tomorrow.......may be.

 

Klikk på det nederste bildet, så kommer du til lellabella sin hjemmeside

If you press the last photo you will be taken to lellabella´s webpage.

 

Sesongåpning 2019

@brittarnhild

Etter en lang periode med masse snø og masse kulde drypper det i dag fra istappene som henger ned langs taket på vestsiden av huset. Det er ikke varmt nok til at den lille snømannen Leander og jeg laget i går har begynt å smelte, men den står i skyggen, istappene henger i sola, det betyr mye på denne tiden av året. Dog varmt nok og lyst nok til at jeg får inspirasjon til å sesongåpne bloggen til Akeleiehagen.

Ute i hagen er fuglene travelt opptatt med å finne mat i den rikholdige fuglerestauranten. Så langt i dag har jeg sett blåmeis, kjøttmeis, pilfink, gråspurv, gulspurv, svartmeis og grønnfink. Oppe i ei diger sembrafuru rett utenfor vinduet henger det ei fuglekasse med innebygd kamera. Med ett får jeg se en kjøttmeis der oppe, som titter inn i hullet i kassen.

Jeg slår på TV-skjermen i full fart, men er for sein. Kjøttmeisen har allerede flydd sin vei. Det er enda alt for tidlig til reirbygging, men med denne dagen som har et lite snev av vår i seg, ser det ut til at de fuglene som er tidligst ute såvidt har begynt å se seg om etter sted for vårens første ungekull.

Våryr? Vårforelsket? Ikke vet jeg, men litt vårkribling kjenner jeg i alle fall :-)