Den blå hagen på Huseby

Tomatchutney av resten av tomatene

@brittarnhild

14.oktober og dermed første vinterdag og vending av primstaven. Ute viser gradestokken utrolige 22 grader. Døra til drivhuset står åpen hele dagen og vi plukker resten av tomatene og river opp tomatplantene. temperaturen til tross, det er høst.

Massevis av tomater som ikke er modne enda. neste år skal jeg så tidligere, og være enda flinkere til å plukke blader av tomatplantene når fruktene begynner å vokse.

Det blir til slutt 2 1/2 kilo tomater i ulik størrelse, som vaskes,

og tørkes, jeg plukker av bladene, litt av en jobb, deler de største og så får alle gå i gryta.

 

Har tidligere lagt ut oppskrift på tomatchutney av grønne tomater, i en annen blogg, og kopierer like godt det innlegget inn her:

 

Blå Cafés grønn tomatchutney

grønne tomater, i alle størrelser
litt frisk chili
hvitløk
frisk, revet ingefær
hvitvinseddik
salt
sukker

måtte prøve meg fram med mengdene, vær forsiktig med hvitvinseddiken, trenger ikke mye. Likeså med chilien, jeg liker ikke brann i munnen.

Blandingen fikk koke i rundt 50 minutt, og hadde da en perfekt chutneykonsistens.

 

Tid for å sette hvitløk

@brittarnhild

Det blåser en husmannshøst-vind over vår del av landet. nesten 20 grader midt i oktober, og et fyrverkeri av høstfarger som nesten svir i øynene. Det er mye å gjøre i hagen på denne tiden av året, og vi setter i gang rett etter frokost.

En plantekasse blir tømt og snart er kjøkkenet fullt av svartkål, grønnkål og mangold. Jeg fyller pose etter pose som går i fryseren, begge døtrene kommer hjem og forsyner seg og en ekstra pose skal mor og far få. Fortsatt er det massevis igjen ute i hagen.

Ei bøtte bokashi tømmes og restene av plantene som vokste i kassen graves ned. Og jeg er klar for å sette hvitløksfedd.

To ulike sorter. En fra solhatt.no,

og en jeg kjøpte på Nuova Merkato Esquilina i Roma i forrige uke.

Og snart er jobben gjort. Massevis av små hvitløksfedd skal overvintre i frossen jord og vokse seg store neste år. Jeg har flere settehvitløk igjen, de skal få plass et annet sted i hagen.

PS - jeg filmet prosessen i min historie på instagram, @akeleiehagen

 

 

Et blomsterrom i kjelleren

@brittarnhild

Etter at alle fire ungene har flyttet hjemmefra har det blitt god plass til oss to som er igjen. Dermed har jeg fått muligheten til å la et av soverommene i kjelleren bli et eget overvintringsrom for planter som ikke tåler den trønderske vinteren. Det er andre året jeg prøver dette nå. Jeg er nok en lærling enda, og ikke alt overlevde sist vinter. Men det meste gjorde det, og i år håper jeg på en enda bedre overlevelsesrate.

Det meste av det jeg har der nede er pelargonier. De ble tatt inn på kjøkkenet, en etter en og beskåret. Alle visne blader ble også klippet av. Så har de aller fineste fått lov til å stå i stua litt, men de skal ned etter hvert de også. Noen avleggere tar jeg også, både nå og tidlig på våren når plantene begynner å vokse igjen.

Fikentreet skal overvintre inne for andre vinteren nå. Fikenene rekker nok ikke å modne, men de er jo fine så lenge de henger på da.

Camelliaen har overvintret inne i mange år allerede, før jeg fikk det spesielle blomsterrommet stod den i yttergangen, men det var før den var blitt så stor som den er nå. Se, den har allerede knopper. Sist vinter blomstret den faktisk to ganger innendørs :-)

Jeg har forresten alle hagebøkene og blomsterbøkene mine nede i blomsterrommet også. Veldig greit å ha de samlet på et sted.

 

Natur på blå resept

@brittarnhild

Det er vanskelig å ikke bli smittet av de vakre, varme høstfargene. Jeg får lyst til å finne fram garnkurvene mine, finne fram de nøstene som varmer mest, og strikke lange, fargerike skjerf som jeg kan pakke meg inn i når jeg vandrer rundt i hagen.

Ikke bare skjerf forresten, men en lue, et par votter, med åpen tupp som lett kan brettes vekk sånn at det er lett å ta bilder, leggvarmere må det bli også.

Mens jeg går sånn og drømmer, folder høstfargene seg ut foran meg, Nypene synger en kantate vakrere enn ord jeg kan forme, enn masker jeg kan strikke.

Jeg må bort å kjenne litt på nypene. Stryke over det glatte skallet som er så godt å ta på. Aner smaken av nypemarmelade på tunga. Mange år siden jeg har smakt det nå.

Natur på blå resept ble det snakket om i media forrige dagen. Heldige meg som bare trenger åpne døra og stige over dørstokken. Så er jeg midt i det helende. I skaperverket.