Den blå hagen på Huseby

Klar for vinteren

@brittarnhild

Tidlig i morgen folder vi ut vingene og flyr ut på ei ukes oppdagelsesferd. Derfor var det ingen bønn lenger, i dag måtte hagen klargjøres for vinteren. Hagemøblene ble satt inn i dukkestua, drivhuset ryddet, pelargoniaene tatt inn, tørket litt, frisert og flyttet ned i kaldt og mørkt som i kjelleren hvor de skal være på vinterbeite noen måneder. Det var heldigvis stort sett oppholds mens vi kold på, og jammen fikk vi gjort alt vi hadde planlagt å gjøre, og mer til. Nå kan vi flakse avgårde uten å bekymre oss for frost, storm eller hva det nå er som kan treffe hagen på denne tiden av året.

I bloggen min Britt Arnhilds dagboksblader kan du lese mer om pelarginaene og vinterbeitet deres, og i dagens lille grønne han du lese om kveldens lørdagsgodt, en regnbuesalat med farger plukket rett inn fra hagen.

 

:::::::::::::::::::..

Britt Arnhilds dagboksblader

dagens lille grønne

 

Med høstkåpa på, en sonate

@brittarnhild

Enhver årstid har sin sjarme, og akkurat nå, midt i bøtter med regn og bare noen få varme grader, er jeg ikke i tvil om at høsten er den vakreste. Spør meg igjen om en 2-3 måneder og vinteren har klatret høyest opp på pallen, så kommer våren ei stund etter det, og deretter sommeren. Og når neste sommer går not hell er det bare å snurre hjulet en gang til.

Jeg sitter oppe på loftstua mi og skriver. Det er her jeg har både skrivestue og strikkeatelier og musikkrom og litt av hvert annet. På cd-spilleren ruller Vivaldis 4 årstider. Vivaldi var helt enig med meg han, enhver årstid har sin sjarme. Enhver årstid er den vakreste.

Hagen byr på både det ene og det andre, og mest av alt overflod, en grand finale før den tar sin velfortjente søvn. Hvite rognebær med små røde stjerner for eksempel, omkranset av røde og grønne blader.

Solhatt som blomstrer seint, men så fantastisk flott, godt pakket inn i en quilt av høstbergknapp.

Kjærringirisen tar en runde til med blomstring. Bare et par blomster riktig nok, men det er mer en nok til at det jubler inne i meg.

Høstsymra er litt blek om nebbet. Den kunne nok tenkt seg en varmere, mer solfylt høst enn det vi har i år, men den klager ikke, holder seg oppreist og fortsetter så godt den kan med oppgaven sin, å spre skjønnhet.

Tagetesene, fløyelsblomstene er så fristende at de er til å spise opp. Og det er jo nettopp det de er.......til å spise opp. ja da, de er spiselige, og sprengfulle av antioksidanter og en hel masse annet som er så bra for oss. Ikke minst nå som mørketiden er i ferd med å legge seg over oss.

Jeg kunne fortsatt og fortsatt og fortsatt, men litt skjønnhet skal jeg la vente. kanskje blir det tid til enda en høstkåpesonate

sonate:(fra latin og italiensk sonare, «å lage lyd») er vanligvis et flersatsig solostykke for et gitt instrument, med eller uten akkompagnement. Opprinnelig betydde det bare at et musikkstykke skulle fremføres instrumentalt, i motsetning til en kantate som blir sunget (latin cantare, «å synge»). Fra Wikipedia

Avleggere av høstbergknapp

@brittarnhild

For et par år siden fikk jeg en høstbergknapp av ei venninne. Hun fortalte at hun hver høst brakk av blomsterstilker som hun lot stå i vann over vinteren. Da utviklet stilkene rot, og så var det bare å plante dem ut som nye planter når våren kom.

Jeg mislyktes første vinteren jeg prøvde, men sist vinter gikk det helt fint, så nå har jeg to høstbergknapp i hagen.

Neste år blir det sikkert flere.